Til hovedinnhold

Akevittens historie: Ble brukt som medisin

ØKT INTERESSE: Mens det generelle brennevinssalget i Norge faller, kjøper nordmenn stadig mer akevitt. Foto: Trond Solberg/VG
ØKT INTERESSE: Mens det generelle brennevinssalget i Norge faller, kjøper nordmenn stadig mer akevitt. Foto: Trond Solberg/VG

Akevitten kan spores helt tilbake til år 1531, da man trodde brennevinet kunne hjelpe mot ondter og pest. Dette er historien om vårt nasjonalbrennevin.


For mange spiller akevitten en sentral rolle under store og små middagsselskaper i julen. Det sies gjerne at en liten akevitt skal hjelpe fordøyelsen av den fete julematen – og kanskje kan det føles slik.

JULETRADISJON: For mange er akevitt en naturlig del av julemåltidene og julebordet, noe som også merkes på salget av akevitt. 30 prosent av det årlige akevittsalget skjer i desember. Foto: Frode Hansen/VG
JULETRADISJON: For mange er akevitt en naturlig del av julemåltidene og julebordet, noe som også merkes på salget av akevitt. 30 prosent av det årlige akevittsalget skjer i desember. Foto: Frode Hansen/VG

Skulle kurere sykdom

Det er imidlertid ikke så rart at mytene rundt akevittens helsebringende effekter lever godt også i dag. Da erkebiskopen i Nidaros, Olav Engelbrektsson, mottok en pakke i posten en aprildag i 1531 skrev avsenderen at han sendte over «nogit Watn som kallis aqua vite» som skulle hjelpe mot «alle hånde krantdom som et menneske kan ha innvortes». Altså skulle disse edle dråpene hjelpe mot intet mindre enn all slags sykdom!

GAMLE TRADISJONER: Flere av oppskriftene fra de gamle destilleriene er fremdeles i bruk den dag i dag. Foto: Arcus
GAMLE TRADISJONER: Flere av oppskriftene fra de gamle destilleriene er fremdeles i bruk den dag i dag. Foto: Arcus

Det er velkjent for mange at brennevin lenge ble brukt til medisin – og om akevitt ble det sagt at den særlig skulle hjelpe mot pest.

Men selv om akevitt ikke lenger antas å ha en slik helbredende effekt, har tradisjonen med det gylne brennevinet fortsatt helt frem til i dag. Ikke minst har man holdt på navnet, som på latin betyr «livets vann».

Gamle fremstillingsmåter brukes fremdeles

Ivan Abrahamsen, master blender i Arcus, som er Norges største produsent av brennevin, forteller til Godt at man også har holdt på flere av de eldgamle reseptene fra de gamle norske destilleriene.

– Det er viktig for oss å videreføre tradisjonene. Nøyaktig hvor gamle reseptene fra de gamle destilleriene er, er vanskelig å si, men flere av de som fremdeles brukes har vært uforandret siden 1800-tallet, sier Abrahamsen.

KRYDRET SMAK: I en av destilleringsprosessene destilleres akevitten på et krydderdestillat. I norsk akevitt må hovedkrydderet være karve og/eller dillfrø, men andre krydder brukes også. Foto: Arcus
KRYDRET SMAK: I en av destilleringsprosessene destilleres akevitten på et krydderdestillat. I norsk akevitt må hovedkrydderet være karve og/eller dillfrø, men andre krydder brukes også. Foto: Arcus

Sammenlignet med våre naboer i Sverige og Danmark, som også har sterke tradisjoner for å produsere og konsumere akevitt, er det flere særegenheter som gjør at den norske akevitten er så spesiell – og ikke minst verdenskjent.

Akevitten som reiser verden rundt

På samme måte som at produksjonen av whisky må etterfølge visse krav for å få stempelet «skotsk whisky», er det også flere regler for den norske akevitten. Blant annet må akevitten være laget på norske poteter og destilleringen må foregå i Norge.

DESTILLERES I NORGE: Den norske akevitten må lages på norske poteter og destilleringen må foregå i Norge. Foto: Arcus
DESTILLERES I NORGE: Den norske akevitten må lages på norske poteter og destilleringen må foregå i Norge. Foto: Arcus

En spesiell variant av brennevinet må dessuten passere ekvator to ganger med skip for å få den gjeve påskriften «linieakevitt».

Denne tradisjonen går helt tilbake til 1805 da skipsrederen Catharina Lysholm sendte et skip fra Trondheim til Batavia (som vi i dag kjenner som Jakarta, i Indonesia), med hensikt å selge varer der.

– Men tønnene med brennevinet var det ingen som ville kjøpe, så derfor ble akevitten med hele veien tilbake til Trondheim – og det skulle vise seg at brennevinet hadde fått en mye bedre smak etter den lange reisen, forteller Abrahamsen.

Skipsrederens grandnevø startet siden opp sitt eget destilleri, hvor en av akevitt-typene måtte krysse «linjen» nettopp to ganger som en del av lagringen.

– Dette gjør vi fremdeles. Når vi lager linjeakevitt i dag lagres brennevinet først ett år på fat her i Norge før de sendes ut på en fire måneders lang reise med skip. Det er mange parametere som gjør at nettopp denne akevitten får en ekstra god smak, blant annet temperaturforandringene, luftfuktighet og bevegelse, sier Abrahamsen.

Når akevitten må på jordomseiling før den havner i butikk er nødvendigvis prisen stivere enn prisen for vanlig akevitt - derfor er det ikke denne varianten nordmenn flest handler inn til julemiddagen.

LAGRES PÅ SPANSKE FAT: Den norske akevitten må lagres på fat i minst seks måneder og linjeakevitten i et helt år. Fatene som brukes er gamle sherryfat fra Spania. Foto: Arcus
LAGRES PÅ SPANSKE FAT: Den norske akevitten må lagres på fat i minst seks måneder og linjeakevitten i et helt år. Fatene som brukes er gamle sherryfat fra Spania. Foto: Arcus

Økende interesse etter 1994

I 2014 kjøpte nordmenn til sammen 1,2 millioner liter akevitt, og det er særlig de gamle klassikerne som troner på Vinmonopolets bestselgerliste. Av luksusakevitten er det særlig Løiten Linie som er populær her til lands, mens linjeakevitten fra Lysholm er den det eksporteres aller mest av.

– Akevitt er en av de varekategoriene som har en vridning inn mot julen. Årlig selges omtrent 30 prosent av akevitten i desember, sier pressesjef i Vinmonopolet, Jens Nordahl til Godt.

– Noe som er litt spennende er at salget av akevitt dabbet av frem mot 1994, og da snudde plutselig kurven. Om det har å gjøre med at vi arrangerte OL det samme året blir bare spekulasjoner, men det vil ikke overraske meg om OL i Lillehammer førte til en større nasjonalfølelse og at man dermed ble mer opptatt av norsk mat og kultur, forklarer Nordahl og opplyser om at brennevinssalget i Norge generelt er nedadgående - men at salget av akevitt øker!

pear
Vil du lagre favorittoppskriftene dine?
Lag deg en gratis konto
Godt.no eies av Schibsted.
Annonse

Dagens beste tilbud

Godts ukemeny

Siste i Aktuelt

Gi oss tilbakemelding

Hvordan var din opplevelse av Godt.no i dag?