Tranen: Fransk-norsk bondekost i enkel drakt
Folkerestauranten Tranen er enkel i alle henseende. Enkel innredning, enkel mat og enkel å like.
Tranens gjenoppstandelse ved Alexander Kiellands plass, på grensen til Oslos østkant, har fått store overskrifter og rikelig med spalteplass. Dersom alle som nå trykker fuglen til sitt bryst hadde vært like entusiastisk de siste fem årene, hadde kanskje folkerestauranten aldri stengt sine dører.
Så bør det også være bra nå når gjengen som har gitt Frogner-folket ordentlig brød på Åpent Bakeri har tatt over spakene.
Når vi stiger inn i portrommet, håper vi å bli møtt av fugl Fønix – og ikke Ikaros.
Jeg har aldri vært en gjenganger på Tranen. Faktisk har jeg aldri satt min fot her før. Derfor er det vanskelig å avgjøre om det lokalet som møter oss er et resultat av en halvhjertet oppussing eller et bevist valg som vil finne harmoni i mat og stemning.
Til tross for en relativ nyåpning er flisene stedvis småskjeve og stolene tilsynelatende slitte på armlenet. Store vinduer ut mot Waldemar Thranes gate og banketter med tettsittende småbord gir en følelse av fransk bistro anno cirka 1920.
Vinduene gir enn så lenge forbipasserende langt mer underholdning enn de gir tilbake. Men når bydelen vel er ferdig med sin egen oppstandelse, kan Tranen by på et utmerket sted til å titte på livet som spaserer forbi.
Menyen på det grove papiret med kaffekoppflekker bidrar til følelsen av det trygge og etablerte. Flekken er nok ikke planlagt, men på mirakuløst vis hører den liksom hjemme. Det eneste som mangler er en herre med hatt og en litt lurvete frue med en sliten boa. Alt i sort/hvitt, selvsagt.
Rettene ser ut som et samspill mellom det franske kjøkken og norsk bondekost. Kanskje ikke unaturlig med en eiersammensetning fra Frankrike og Hardanger. Røkt kveite og torsketunger står side om side med stekt andelever og en enkel grønnsalat med vinaigrette.
Maten er enkel og deilig utdatert. Det er ikke nødvendig å finne på nye kreasjoner hver gang en ny restaurant åpner. Noen smaker er helt enkelt gode og står seg år etter år.
I disse enkle rettene ligger det fantastisk balanse og store øyeblikk. Samtidig er det ingen tiks å gjemme seg bak. Er det for lite salt eller noe annet som mangler, faller fort hele retten død og maktesløs til jorden.
På Tranen varierer det dessverre fra det svevende til bratte svalestup.
En strålende idé av stekt foie gras med stekt norsk andelever, brioche og blodappelsin passer perfekt til dette ekteskap mellom bonden og franskmannen. Dessverre blir ideen igjen på tegnebrettet.
For selv om foie grasen er perfekt stekt og briochen slik du venter deg fra landets beste bakeri, er det ingenting som binder elementene sammen. Blodappelsinpureen er ikke rik nok, og slett ikke søt nok til forene de to leverne. I tillegg mangler hele retten salt. En rett hvor rammene finnes, men som foreløpig mangler luft under vingene.
Høydepunktet følger heldigvis like etter. Lammeribbe og ytrefilet av lam med rotmos, brokkolini og lammesjy er den rake motsetning og et stilstudie i enkelt håndverk og harmoniske smaker.
Begge lammestykkene er perfekt stekt og nok krydret til å få frem ungsauens karakter. Brokkolinien, som er så lett å overkoke, har en tyggemotstand som vitner om en trenet hånd. Sjysausen ligger bare der i bakgrunnen og korer, mens en enestående rotmos med rikelig av smør binder det hele sammen. For hver bit jeg tar, må jeg bare innom rotmosen med gaffelen.
Tranen er enkel i alle henseende. Enkel innredning, enkel mat og enkel å like. Prismessig legger den seg midt i, med tre retter og en flaske vin for to til rett rundt 1500 kroner. Et prissegment hvor du får mye for pengene i Oslo i dag.
Dessverre ødelegger en forrett som ikke er ferdig utviklet for en hovedrett som fortjener en iskald sekser på terningen. De tilslørte bondepikene til dessert er for sjenerte.
Men kjapp og effektiv servering gjør at karakteren er hårfint unna femmeren. Så var det kanskje fugl Fønix likevel.
Terningkast: 4
Tranen Restaurant
Waldemar Thranes gate 70
0173 Oslo
Telefon: 94 01 93 31
www.tranen.no
Maten: Enkel norsk og fransk mat som er lett å forstå.
Stemningen: Stappfullt av både innfødte og hipstere, kom som du er.
Valuta for pengene: Det lar seg gjøre å spise rimelig på Tranen.
NB: Unngå bord ved døren og husk å kjøpe med brød hjem.
Publisert: 12.04.2013 kl. 09:25
Oppdatert: 20.06.2013 kl. 09:18
Lag deg en gratis konto