Reagerer på matpakkekritikk: Slår et slag for matpakken

Matpakken er en tradisjon vi bør være stolt av, mener matblogger. 

I går skrev vi om at den norske matpakken får internasjonal oppmerksomhet: BBC-journalist Zaria Gorvett skriver blant annet i artikkelen «The Norwegian art of the packed lunsj» at den norske matpakken er tørr, smakløs og hovedsakelig beige i fargen – med svett ost som pålegg.

Dette fikk kokebokforfatter og matblogger Marit Røttingsnes Westlie, kanskje bedre kjent som Fru Timian, til å reagere.

– Jeg synes ikke vi nordmenn er så flinke til å lokke med en del av de tradisjonene vi har, fordi alt er så mye bedre og mer fancy andre steder, begynner hun.

Matpakken er ifølge Westlie en av tradisjonene som typisk blir snakket mye ned.

– Det kan nesten ikke sies matpakke uten at begreper som «svett ost» og «tørt brød» sies i samme setning.

Westlie mener vi bør jobbe med matpakken, og ikke imot den.

– Jeg synes vi skal være stolte av den norske matpakketradisjonen vi har, jeg synes det er en tradisjon som gjør oss unik, sier hun.

Å lage en god matpakke er heller ikke vanskelig, ifølge matbloggeren.

– Du kan kjøpe brød på butikken eller bake brød og rundstykker selv. Det er enkelt å gjøre det godt. Det å ha noen skiver med brunost og hvitost med et salatblad og agurk eller tomat, sammen med en gulrot delt i staver. Jeg synes det er godt, jeg. Jeg gleder meg til matpakken.

Blogger, journalist og småbarnsmamma, Line Victoria Husby-Sørensen, har tidligere skrevet en kommentar i VG om at den beste matpakken er den som blir spist opp. Hun er enig med Westlie i at vi skal være stolte av matpakke-tradisjonen.

– I så godt som alle andre land vi kan sammenligne oss med, kjøpes det dyre lunsjer på kafeer i lunsjpausene – det er få som har med seg medbrakt til arbeidsplassen. Nå i senere tid ser vi også at matpakken er i ferd med å bli et slags statussymbol, sier hun.

Småbarnsmoren mener den norske matpakken er blitt et offer for en trendrevolusjon, der matpakken skal være alt fra økologisk, fermentert og vegansk, til proteinrik og lavkarbo.

– Jeg er stygt redd for at den gode, gamledagse matpakken som er tilpasset en nordmanns økonomi og fornuft er gradvis på vei ut, forteller Husby-Sørensen.

At denne «trendy» matpakken hun snakker om blir det nye, mener hun er ironisk.

– På de mest trendy lunsjbarene i Oslo opplever jeg at de selger brødskiver med brunost som en overpriset delikatesse, jeg tror rett og slett vi er litt miljøskadet av trendene vi ser i den store verden, ler Husby-Sørensen.

Det viser seg faktisk at mang en nordmann fortsatt spiser matpakke. Miljolare.no, som utvikles og driftes av Skolelaboratoriet i realfag ved Universitetet i Bergen, hadde en forskningskampanje om matpakken høsten 2018. De undersøkte om matpakken fortsatt er populær, om elevene har tid til å spise opp maten og hva matpausen i skolen faktisk brukes til.

Undersøkelsen viste at svært mange har med matpakke hjemmefra. I 1.–7. trinn har i gjennomsnitt 96,4 prosent av elevene med seg matpakke. I 1. og 2. trinn har hele 98 og 99 prosent med niste.

På ungdomsskoletrinnene er det noen færre som har med matpakke hjemmefra: I 8. trinn har 84 prosent med seg niste, før det synker til 80 prosent i 9. trinn og 74 prosent i 10. trinn.

Tallene fra videregående skole er lavere og har også færre deltagere i undersøkelsen, men tallene viser at det her er en større andel som kjøper mat i kantine, og noe i butikk og kiosk.

Tallene viser at det er flest som har med matpakke hjemmefra i fylkene Østfold, Aust-Agder, Vest-Agder og Finnmark.

Dersom du liker matpakken og vil gjøre den god på en enkel måte, kan du jo teste ut en av disse oppskriftene:

Alle våre oppskrifter finner du her, og husk å følge oss på Instagram: @godt.no