Til hovedinnhold

Tomaten folk står i kø for

TOMAT-DILEMMA: Hvilken tomat ville du kjøpt? Tomaten til venstre koster 36,90 for kiloet, mens den til høyre koster 295 kroner kiloet.
TOMAT-DILEMMA: Hvilken tomat ville du kjøpt? Tomaten til venstre koster 36,90 for kiloet, mens den til høyre koster 295 kroner kiloet.

I Norge dyrkes det stadig færre tomater, men én spesiell tomat står folk i kø for å få tak i. Og prisen er skyhøy.


I Oslo stiller en gjeng tomatelskere seg i kø, en time før Bondens Marked åpner, for å sikre seg det som skal være blant landets aller beste tomater. Tålmodige venter de på at bonde Else Skålvoll Thorenfeldt fra Korsvold gård skal rigge opp bord og legge frem produkter.

Her er det ingen forhåndsbestilling. Den første som står i køen får velge først.

Tomatene de venter tålmodig på er såkalte heirloom-tomater dyrket på gården i Skjærhalden. Heirloom-tomater har blitt stadig mer populære i Norge de siste årene, men vi ligger langt etter både England og USA. Et søk på hashtag’en #heirloomtomatoes på Instagram viser en fantastisk variasjon.

TOMAT-BONDE: Else Skålvoll Thorenfeldt er glad for at kundene setter så stor pris på tomatene hun dyrker.
TOMAT-BONDE: Else Skålvoll Thorenfeldt er glad for at kundene setter så stor pris på tomatene hun dyrker.

Ur-tomaten

– Hva er egentlig en heirloom-tomat?

– Det er en åpen pollinert tomat og ikke en hybrid, slik som “butikk-tomatene”, som er en miks av flere arter, forklarer bonden.

Godt kontakter også en tomat-forsker og stiller ham samme spørsmålet.

– En heirloom tomat er (oversatt til norsk) en kulturarv-tomat, sier dr. Michel Verheul ved Norsk institutt for bioøkonomi, Nibio.

– Det er en selvpollinerende sort, som er dyrket gjennom mange generasjoner. Når frøene brukes blir alle planter litt forskjellige. I motsetning til de kommersielle sorter, som er såkalte F1-hybrider hvor to linjer må pollineres for å lage frø.

I kommersielle sorter kan det derfor krysses inn egenskaper som vi ønsker som: høy avling, god smak, motstandsdyktighet mot sykdommer, og så videre. Når F1-hybrider brukes, blir alle planter helt like, forklarer tomat-forskeren.

Det finnes mange tusen typer heirloom-tomater. Man finner frø til salgs fra mange av dem på internett, spesielt i USA og i England.

Artikkelen fortsetter under bildet.

TOMAT-FAN: – Heirloom-tomater må oppleves, sier stjernekokk Mikael Svendsen fra restaurant Kontrast.
TOMAT-FAN: – Heirloom-tomater må oppleves, sier stjernekokk Mikael Svendsen fra restaurant Kontrast.

Tomat på menyen

Men interessen for heirloom-tomater er stadig økende. På Maaemo-sjef Esben Holmboe Bangs nye restaurant The Vandelay, har de for eksempel tomater på menyen - men bare «når de er gode nok»

De som har smakt heirloom-tomater er enige om at disse smaker mer og bedre enn de vanlige butikktomatene.

En som har har heirloom-tomater fra Korsvold gård på menyen, når disse er i sesong, er kokk Mikael Svendsen fra Michelin-restauranten Kontrast. Vi spør ham hva han mener er forskjellen mellom en heirloom-tomat og en vanlig butikk-tomat.

– For meg er det nesten to forskjellige produkter, sier stjernekokken.

– Heirloom-tomatene får modne langsomt og ta sin tid hos Else. På den måten får tomatene en dypere smak, de blir søtere uten å bli for søte. Det er mye umami og en dybde i smaken, som jeg mener mangler i butikktomater. Heirloom-tomater må oppleves, sier Mikael Svendsen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

HEIRLOOM-TOMATER: Disse tomatene står folk i kø for å få lov til å kjøpe.
HEIRLOOM-TOMATER: Disse tomatene står folk i kø for å få lov til å kjøpe.

Luksustomat

Heirloom-tomater må kunne regnes som en luksusvare, de masseproduseres ikke og de er heller ikke billige. 295 kroner kiloet er kanskje ikke en pris hvem som helst er villige til å betale, når tomatene i butikken koster en brøkdel. Den dagen Godt sjekket kostet norske butikk-tomater 36,90 kroner kiloet.

– Hvorfor er heirloom-tomatene så dyre?

– Det er bare en ganske liten produksjon av heirloom-tomater. Vi har kanskje 100 tomatplanter og heirloom-tomatene gir heller ikke veldig god avkastning, per plante. Derfor egner de seg ikke så godt for kommersiell masseproduksjon, det blir færre tomater og prisen blir høyere.

Våre tomater vokser i glasshus uten kunstig, ekstra varme eller lys. Er det varmt ute, blir det ekstra varmt i glasshuset. Er det kaldt, må tomatene klare seg i den lave temperaturen.

Men så blir de også veldig gode og folk ønsker å stå i kø for å få kjøpe dem, så da kan man vel si de er verdt prisen? sier Thorenfeldt.

– Med en så utrolig interesse for tomatene, kommer dere nå til å legge om og dyrke mer tomater?

– Nei, vi har ikke en eiendom som passer til det, den er ikke så lett å utvide. Vi får satse på perfeksjonering heller en utvidelse, sier Thorenfeldt, som nå er helt på tampen av tomatsesongen.

– Så nå får vi bare glede oss til ny tomatsesong neste år.

Artikkelen fortsetter under bildet.

TOMATIMPORT: To av tre tomater du kan kjøpe i butikk er ikke norske.
TOMATIMPORT: To av tre tomater du kan kjøpe i butikk er ikke norske.

Færre norske tomater

– Heirloom-tomater dyrkes ikke kommersielt i større skala her i Norge, så vidt jeg kjenner til. I et moderne kommersielle veksthus er mange av dyrkingsbetingelser (klima, vanning, gjødsling, stell av planter) kontrollert for å gi plantene best mulige vekstvilkår. Da trenges også planter som er helt like for å gi best mulig resultat.

For hobbydyrking er det ofte en fordel hvis planter ikke er helt like. Da vokser ingen av planter helt optimalt, men de dør heller ikke så fort, når dyrkingsbetingelser ikke er helt perfekte, sier Verheul.

Av tomatene som vi kjøper i butikk er bare en av tre norskproduserte, mens to av tre er importere. Og det går ikke riktig vei, kan tomat-forskeren fortelle. Andel av norske tomater i butikkene går dessverre stadig nedover.

Artikkelen fortsetter under bildet.

TOMAT-FORSKER: Michel Verheul ved Norsk institutt for bioøkonomi jobber for at flere skal dyrke tomater i Norge.
TOMAT-FORSKER: Michel Verheul ved Norsk institutt for bioøkonomi jobber for at flere skal dyrke tomater i Norge.

– Vi jobber for tiden med et prosjekt hvor vi prøve å forbedre den norske produksjonen enda mer, sier Nibio-forskeren.

Verheul forteller Godt at de fleste tomatene vi spiser blir importert fra Nederland eller Spania. I Nederland blir tomatene dyrket med bruk av fossilt energi, noen som bidrar til større klimagassutslipp.

Dyrking av tomater i Spania krever 6 ganger så mye vann som i Norge og import av spanske tomater bidrar dermed til uttømming av vannressursene, sier forskeren. I tillegg er det varmt klima i Spania, noe som gjør at de har mye mer problemer med sykdommer og skadedyr ved dyrking av tomater enn man har i Norge.

– I Norge har vi et klima som egner seg utmerket til dyrking av tomater i veksthus. Vi kan dyrke tomater hele året med hjelp av tilleggs lys og grønn elektrisitet fra vannkraft. Norske gartnere produserer mest effektivt i verden og leverer tomater av høy kvalitet. Problemer med sykdommer og skadedyr forebygges biologisk ved hjelp av nyttedyr, forklarer Verheul.

pear
Vil du lagre favorittoppskriftene dine?
Lag deg en gratis konto
Godt.no eies av Schibsted.
Annonse

Dagens beste tilbud

Godts ukemeny

Siste i Aktuelt

Gi oss tilbakemelding

Hvordan var din opplevelse av Godt.no i dag?