Den spiselige hagen

Stephen Barstow (68) har nærmere 1500 spiselige vekster i hagen sin på Malvik i Trøndelag. Noen ganger resulterer det i helt elleville matretter.

Når Stephen Barstow (68) skal lage middag spaserer han bare en runde i hagen.

– Jeg vet aldri hva jeg skal sanke inn. Som regel blir det et mangfold med kanskje tyve forskjellige grønnsaker, forteller Stephen, som har fått tilnavnet den gale salatmannen etter at han laget en salat med 537 spiselige vekster.

– Hvorfor så mange ingredienser? Fordi jeg kan, gliser den humørfylte norskbriten.

På mat-cv-en har han et drøss med mangfoldsretter. Blant dem en pesto laget på 230 ulike løk, en laktofermentering med 412 planter, en salat med 115 spiselige blomster og en calzone etter originaloppskriften fra Sicilia med 56 forskjellige grønnsaker.

I Stephens hjem i Malvik, et par mil nord for Trondheim sentrum, kjører man nærmest rett inn i hagen. Innkjørselen er både trang og ikke minst kort. Tidligere gikk veien helt fram til huset, men den har grodd igjen for flere år siden.

Her har hagen fått vokse, og i dag bugner den nesten over av spiselige vekster. Nærmere 1500 om man tar seg tid til å telle. Og det gjør Stephen, som har full kontroll på den spiselige hagen.

– Samlemanien arvet jeg av min far. Han samlet på frimerker. For meg ble det spiselige vekster, smiler han, som opp igjennom årene har plantet hele 8000 forskjellige slag.

Da Stephen flyttet til Norge på begynnelsen av 1980-tallet ble han advart om hvor vanskelig det er å dyrke grønnsaker i Trøndelag.

– Folk fortalte meg at grunnen til det dårlige grønnsakutvalget på butikken var klimaet, ler Stephen, som fort ble kjent som hippien i Malvik som dyrket sin egen mat.

Nå har han en av verdens største mangfoldshager av spiselige vekster.

– Jeg mener faktisk at hagen min fort kan være det aller beste stedet i hele verden å dyrke flerårige grønnsaker. Stikk i strid med det jeg ble fortalt da jeg kom hit.

Stephen er oppvokst i Eastleigh i Sør-England. På slutten av 1970-tallet flyttet han til Edinburgh for å studere, hvor han raskt sluttet seg til den alternative bevegelsen.

– Jeg ble vegetarianer, og var veldig opptatt av noe som kalles for klimaendringer. Jeg vet ikke om du har hørt om det, spør han med et lurt smil.

Stephen hadde et sterkt ønske om å leve bærekraftig og være mest mulig selvforsynt. Det resulterte allerede da i hans første hage med økologiske grønnsaker.

Etter studiene oppdaget han at det nærmest var umulig å få seg jobb som havforsker i Storbritannia, og slik fikk han ideen om å flytte til Norge. På grunn av oljeindustrien var man nemlig desperate etter kvalifisert arbeidskraft innenfor havteknologi her. Og i løpet av et par uker hadde han jobb som bølgeforsker i Trondheim.

Etter et hastebryllup for at Stephens skotskirske kjæreste Eileen også skulle få
oppholdstillatelse kom de flyttende i 1981. Og allerede i 1984 kjøpte de huset han fremdeles bor i på Malvik.

Det dårlige utvalget grønt på matbutikkene førte til at Stephen meldte seg inn i Trondheim nyttevekstforening for å lære å sanke mat.

– Det startet med at jeg satte meg inn i 60 spiselige arter i nærområdet. Vi klarte oss lenge bare på det vi fant, men med fulltidsjobb og etter hvert barn, var det ikke nok tid til å sanke, forteller han.

Stephen fant da ut at det ville være enklere å flytte de beste matplantene inn i sin egen hage.

– Det var da galskapen begynte, humrer han.

Stephens hage ligger på en bergknaus vendt mot nordøst, med utsikt utover
Trondheimsfjorden. Mot nord kan man skimte Stjørdal og vestover ligger Frosta, også kjent som Trøndelags kjøkkenhage med storproduksjon av grønnsaker.

Hagen ligger på steingrunn, nærmere bestemt fyllitt, en av de mest nærings- og mineralrike bergartene. I utgangspunktet er det kun 15 til 30 centimeter jord før man treffer fjellet, men Stephen har gravd grøfter rundt bedene. Det gir både mer å dyrke i, og hindrer samtidig trærne sine røtter å tørke ut jorden og ta næring fra grønnsakene.

Resultatet er et kjempegodt jordsmonn for flerårige vekster.

– Jeg har aldri brukt kunstgjødsel her, og kun tilsatt kompost av hageavfall og tang fra fjæra til noen ettårige grønnsaker, forteller han.

Hagen er omkranset av trær. Her er det ville arter som hassel, ask, alm, selje, hegg, gran, furu og spisslønn. I tillegg er det plantet en rekke frukttrær som eple, plomme, surkirsebær, ja til og med et valnøttre har Stephen lyktes med, samt en ekte kastanje som blomstret for første gang i fjor.

Trærne, huset og den nordvendte tomten fører til mye skygge. Det gjør hagen dårligere egnet til å dyrke ettårige grønnsaker, men for de flerårige derimot er lite direkte sollys gull verdt.

– I år har jeg faktisk fått rekordavling på de flerårige som kommer om våren. Fordi det har var så lenge kaldt fortsatte de lenge å produsere blader i stedet for å blomstre, sier han.

– Jeg spiser alt som vokser i hagen. Det er mer enn nok å ta av her, forteller mannen med de grønne fingrene.

Med litt bær og sopp fra skogen er han og den nye samboeren Meg helt selvforsynt med grønnsaker, frukt og bær. Vekstene tilbereder de med inspirasjon fra hele verden.

– Vi lager salater, supper, gryter, pasta, wok, pizza, tempura og eggepai med masse forskjellig grønt, forteller han.

Indisk mat er naturligvis en stor inspirasjon med alle sine grønnsakretter, og de siste 20 årene har Stephen til og med vært selvforsynt på en vekst med frø som minner om spisskummen, en av de viktigste krydderne i karri.

– Planten heter bjørnekjeks og krydderet fra de malte frøene kalles golpar i Iran. Den er en av de mest utnyttede villspiselige nytteplantene i den nordlige hemisfæren, forteller han.

Flerårige spiselig vekster kalles også for staudegrønnsaker, og kjennetegnes av at røttene gir nye avlinger sesong etter sesong. Stephen synes det er like fascinerende å se hva de produserer hvert år.

– Om vinteren er det bare is og snø her, men så kommer våren, og nærmest ut ifra ingenting vokser det opp et fantastisk mangfold, sier han og slår ut med armene.

– Det er dette som gjør det så enkelt å lykkes med de flerårige plantene. Bare unngå å ta røttene, så kommer de igjen og igjen. Med staudegrønnsaker har jeg aldri hatt en avlingssvikt. Mens det hvert år er ett eller annet som ikke fungerer med de ettårige.

Under stormen Dagmar i 2011 blåste Stephens drivhus over ende, og gikk i tusen knas. Det tok han som et tegn.

– Siden har jeg kun konsentrert meg om planter som trives uten glass, plast eller fiberduk, og som produserer uten at jeg behøver å gjøre noe, sier han mens en sjelden fluesnapper kvitrer i bakgrunnen.

Stephen har sådd de aller fleste plantene selv. Blant annet med frø anskaffet ved hjelp av planteklubber med frøbytte.

– Mange av frøene til de flerårige matplantene trenger kuldebehandling for å spire og gro, forteller Stephen, som til enhver tid har et hav av melkekartonger og yoghurtbeger på gang.

Disse plasserer han i en kuldebehandlingsbenk snekret sammen av paller og dekket med netting. Den sørger for at frøene er kalde og gradvis tilføres vann samtidig som bjørkefrøene holdes ute.

– Her sår jeg fra oktober og helt fram til mars. Noen spirer allerede på våren mens spesielt trær og busker fort trenger to til tre år.

Hver høst graver Stephen opp mange av plantene med røtter og alt og setter de inn i hus og kjeller.

– Og slik er jeg helt selvforsynt med ferske grønnsaker vinteren igjennom også.

– Hva synes folk om lidenskapen din?

– Tidligere syntes de at jeg var rar, og det var da jeg fikk tilnavnet den gale salatmannen, men det snudde etter hvert som folk skjønte hva jeg holder på med. Nå har det gått over til respekt.
I boken Around The World In 80 Plants har Stephen Barstow samlet 80 av sine
favorittstaudegrønnsaker fra hele verden som kan dyrkes i Midt-Norge. Når han blir bedt om å trekke fram et par favoritter nevner han hostet og stjernemelde, også kalt klatrespinat.

– Begge to er utrolig lette å lykkes med, forteller Stephen.

Boka kom ut i 2014 og førte til mye reising verden rundt som foredragsholder fram til coronaen kom.

– Det var en artig tid, men da jeg ble tvunget til å være hjemme kjente jeg at det var veldig fint også. Jeg har jo tre hager å passe på, forteller 68-åringen, som gikk av med pensjon i 2017 for å ha tid til alt hagearbeidet.

Stephen har bestandig vært opptatt av å dyrke i pakt med naturen og å leve med et størst mulig biomangfold. Under coronaen fikk han også endelig tid til å dokumentere insektlivet i hagen. Han har blant annet satt opp en lysfelle for nattsommerfugl, og allerede fotografert over 250 ulike arter i hagen.

– Dette er et eldorado for insekter. Mangfoldet av planter i hagen tiltrekker seg utrolig mange arter, sier han.

I bakgrunnen synger fuglene. Mangfoldet av trær, og den naturvennlige dyrkingsmetoden, har også tiltrukket seg et rikt fugleliv. Over 80 arter er så langt registrert. Det er nærmest som om naturen har satt opp et helt symfoniorkester rundt oss.

– På denne tiden av året får jeg ikke nok av hagen min. Jeg vil bare være her hele tiden. Sanse og leve i ett med den.