Stjernekokkene som ikke vil ha Michelin-stjerner

Å få en stjerne i Michelin-guiden kan sikre restauranter fulle ventelister og «evig liv». Men for noen oppleves den gjeve anerkjennelsen som en byrde.

På mandag er det klart for lansering av den nordiske Michelin-guiden, og en hel restaurantbransje venter i spenning på om Norge vil få nye tilskudd på bildekkselskapets stjernehimmel.

Men til tross for at Michelin-stjerner er et mål for mange, og er en av de gjeveste anerkjennelsene en restaurant kan få, er det ikke alle som er like interessert i utmerkelsen.

Blir ikke kvitt stjernene

I 2017 sjokkerte franske Sebastien Bras (47) en hel matverden da han ba om å få sin trestjerners restaurant, Le Suquet, fjernet fra Michelin-guiden. Grunnen var, ifølge ham selv, det enorme presset som fulgte med.

– Inspektørene kommer to-tre ganger i året, og du vet aldri når. Hvert måltid som kommer ut fra kjøkkenet risikerer å bli dømt, sa han til nyhetsbyrået AFP da.

Ifølge BBC var dette første gang i historien at Michelin gikk med på å la en restaurant trekke seg fra guiden. 2018 ble dermed et fint år for Bras, som endelig følte at han fikk den friheten han ønsket til å eksperimentere med matlaging uten å bekymre seg for om det var i tråd med Michelin-standarder.

I januar i år kom imidlertid den overraskende nyheten om at Le Suquet var tilbake i guiden. Denne gangen med to stjerner.

Dette kom angivelig som et sjokk på Bras, som i et intervju med Centre Press Aveyron, gjengitt av BBC, uttalte at Michelin nå «har gjort det klart at en restaurant ikke har noe annet valg enn å leve under press».

Artikkelen fortsetter under bildet.

– De selger bildekk, jeg selger mat

I september i fjor åpnet den ikoniske kokken Marco Pierre White restauranten English House i Singapore. Han skal da ha blitt kontaktet av Michelin, med spørsmål om han ønsket å bli inkludert i guiden.

Det ville han ikke.

– Jeg trenger ikke Michelin, og de trenger ikke meg. De selger bildekk, jeg selger mat, uttalte han da til Channel News Asia.

Det er ikke den første gangen White har tatt avstand fra den røde guiden.

I 1994 ble The Restaurant Marco Pierre White tildelt tre Michelin-stjerner. Den da 33 år gamle White ble dermed historiens yngste, og Storbritannias første kjøkkensjef med tre stjerner. Fem år senere bestemte han seg imidlertid for å legge kokkekarrieren på hylla. Samtidig sa han fra seg stjernene sine.

Under et intervju med The Caterer sa White følgende om valget:

– Jeg brukte 17 år av livet mitt på å jage etter noe jeg egentlig aldri ville ha. Ekte suksess er å finne seg selv. Jeg trenger ikke stjerner for å ha det bra med meg selv. Michelin-guiden er som Mikke Mus for meg nå. Jeg kjøper det aldri lenger.

Fikk for mye oppmerksomhet

Da Michelin-guiden for Bangkok kom ut i desember 2017, var det særlig ett sted som skilte seg ut: Det lille gatematstedet Jay Fai i gamlebyen, som ble tildelt én stjerne.

Oppmerksomheten og trykket som fulgte ble rett og slett for mye for eier og kokk Supinya Junsuta (73). Hun uttalte til Eater at hun skulle ønske hun kunne gi tilbake stjernen, fordi de nå fikk altfor mange besøkende – både sultne restaurantgjester, og fotograferende turister. Blant annet måtte datteren hennes si opp jobben sin, for å jobbe fulltid med å ta imot reservasjonene som strømmet inn på morens restaurant.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Vil ikke ha Michelin-restaurant i nabolaget

Det er ikke bare kokker og restauranteiere som har gått ut mot Michelin-guiden. Å være nabo med en stjernerestaurant kan også være en belastning, skal vi tro innbyggerne i den engelske landsbyen Summerhouse.

Der ligger nemlig den eksklusive restauranten The Raby Hunt, som per i dag har to stjerner. Restaurantens popularitet har ført til at naboene har sett rødt, blant annet på grunn av plagsomme gjester som «parkerer overalt» og bråk om kveldene.

– Vi må sette ut kjegler foran vårt eget hus. Hvis vi ikke gjør det, får vi ikke til å parkere våre egne biler når vi kommer hjem, skrev en av naboene i et av flere klagebrev til bystyret, og la til at mangelen på parkeringsplasser har gjort dem til «fanger i sitt eget hus».