Burgerbaren Munchies: Skikkelig god burgeropplevelse

Sommer, sol og Norway Cup: Folk flokker seg i byen. På knøttlille, men travle Munchies kan de få skikkelige hamburgere til en rimelig penge.

Mens hetebølgen ruller over landet, ruller også hamburgerbølgen ufortrødent videre. Det er grunn til å tro at den vil vare lenger enn sommerens godvær.

Nordmenn har endelig oppdaget at hamburgere kan være noe annet og bedre enn burgerkjedenes redsler, og fremfor alt en hyggeligere opplevelse.

Burgere er, og skal være, enkel mat. Jeg har nevnt det før: Hamburgeren er frikadellesmørbrødet som dro med amerikabåten fra Hamburg, ble storkar i USA og kom tilbake for å imponere slekt og venner med fargerike klær og en cool attitude.

Nettopp matens enkelhet gjør det til en utfordring å knekke det som vi tidligere har kalt «hamburgerkoden». Kjøttet skal være godt, de skal være riktig stekt, med pen stekeskorpe utenpå og saftige inni, gjerne med et rosa skjær.

Brødene skal ha egensmak og ikke smake luft – men de skal være luftige. Tilbehøret skal være gjennomtenkt og sette en distinkt smaksnote til hver burgervariant på menyen. En klassiker som cheeseburger bør ha en god cheddar eller annen ost, med riktig smeltegrad.

Dessuten skal det ikke gå for lang tid fra bestilling til servering, og det skal være trivselsfaktor på stedet, også om det er uformelt.

I noen måneder har Munchies i Bernt Ankers gate i Oslo sentrum servert burgere til et stadig mer burgerkresent oslopublikum. Skal man dømme etter oppmøtet på en alminnelig tirsdagskveld, har Munchies fått det til. Det er rift om bordene – ikke minst de små utebordene på det smale fortauet i en brennhet kveld.

Lokalet selv er bare så vidt noe mer enn «et hull i veggen», men funksjonelt og greit. I det knøttlille hullet i veggen innenfor hullet i veggen, altså kjøkkenet, lager et kokvarmt kjøkkenpersonale burgere på løpende bånd, etter bestilling i kassen.

De fordeles så av en nesten like kokvarm, enslig servitør, som kunne ha blitt spart for mange unødige skritt dersom man hadde tenkt ut en smartere måte for henne å få bestillingene ut, slik at foreldreløse burgere finner sine foresatte uten at hun må gå rundt og etterlyse dem.

Når hun har så mye å gjøre at hun ikke rekker å rydde eller tørke av bord, er det hverken spesielt appetittlig eller gir en følelse av å være velkommen. Det kan være vel og bra med røff stil, men en liten holder med servietter på hvert bord kan ikke sies å være spesielt borgerlig. Særlig ikke når man spiser med hendene.

At vår servitør heller ikke hadde overskudd til å skinne som en sol den kvelden vi var der, må vi nok skrive på solskinnets kappe: Dette var en av årets varmeste dager. Hun var ellers hjelpsomheten selv, men Munchies bør alvorlig vurdere å øke bemanningen når stedet er blitt så populært.

Bortsett fra dette er det bare pent å si om opplevelsen. Gode øl og god cider på flaske og på fat, et lite utvalg drinker. Prisene er det heller ingenting å si på.

Menyen er så enkel som den kan få blitt: Fem burgere, hvorav en vegetarburger, mulighet for ekstra tilbehør; dertil pommes frites. Og her kunne vi krysse av, i tur og orden, for svært mange av «burgerkriteriene»:

Litt på den grå siden, men med en fin stekeskorpe, saftige og med bra kjøttsmak. Brødene var luftige og gode og med en sprø, løvtynn utside. Pommes frites-ene var helt riktig fritert, lette og sprø, passe salte.

Det skal også fremheves at vegetarburgeren, på kikerter, linser og gulrøtter, var en fullgod smaksopplevelse med sin fine mangosalsa og lett orientalsk preg. Stort pluss.

Også de fire variantene med kjøtt var distinkt forskjellig fra hverandre. Den mest populære skal være cheeseburgeren, men det er også den som ligger burgerkjedenes standard-smaker nærmest. Litt kjedelig, spør du meg. Men helt riktig utført.

Husets spesialitet, Munchies-burgeren, vil nok overraske noen med sin kombinasjon av bacon, karamellisert løk og blåmuggostdressing: Her er man ikke redd for å vise hamburgerens historiske rot i karbonadesmørbrødet.

Burgeren med coleslaw ble litt overdøvet av BBQ-sausen, men enkelte synes jo at smaken av hickorysalt er så godt at de kunne spist det på jordbær. Burgeren med jalapeño-majones ble for meg den mest interessante, men som sagt: Alle burgerne var riktig utført, med tydelige forskjeller og appell til forskjellig smak.

Alt serveres i kurver, innpakket i papirposer, uten bestikk, altså på enkleste vis. Desserten må du ta et annet sted. Men porsjonene er så sjenerøse at det knapt blir nødvendig.

I sum en skikkelig burgeropplevelse for store og små burgerfolk.

Les flere restaurantanmeldelser:

Restaurant Slippen: Frydefullt i Fredrikstad