Her blir påskemarsipanen laget

Den tradisjonsrike påskemarsipanen maskinproduseres i milliontall, men den 100 år gamle oppskriften står fremdeles ved lag.

For oss nordmenn har marsipan blitt en del av både jule – og påsketradisjonene. Så sterkt står den at vi til sammen spiser flere titalls millioner marsipanfigurer hvert eneste år, ifølge Nidars sjokoladefabrikk. På Nidar i Trondheim går tradisjonen hundre år tilbake i tid. Allerede i 1915 lanserte sjokoladefabrikken sin første marsipan – og fremdeles brukes den samme, gamle oppskriften.

Anders Greiff er fabrikksjef ved Nidar, og har ansvaret for 39.000 kvadratmeter fabrikklokaler. Han møter oss i resepsjonen hvor vi får beskjed om å tre inn i hvite frakker, blå plastsokker og netting over håret.

– Alle byer trenger tre ting: Et fotballag, et bryggeri og en sjokoladefabrikk. Trondheim har alt, gliser Greiff før han viser vei inn i fabrikklokalet.

Sjokolade på samlebånd

Store maskiner jobber iherdig, og det er overraskende få mennesker i fabrikken. Det meste går automatisk. Sjokolade og marsipan blir fraktet på store bånd gjennom maskiner før de pakkes i fargerike poser. Lukten av fersk marsipan og varm sjokolade fyller lokalene, og vi sniker til oss en smakebit fra samlebåndet. Vi står foran en robot med hender som jobber raskt. Maskinen er en av fabrikkens beste investeringer, og fabrikksjefen forteller at denne er uunnværlig.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Det er åtte år siden vi kjøpte roboten som flytter marsipan og sjokoladebiter. Før gjorde man dette for hånd, men det er klart det sliter på et menneske å gjøre den samme bevegelsen dag ut og dag inn – år etter år.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Selv om det meste nå går på automatikk hos Nidar har det ikke alltid vært slik.

– Før malte de nebb og øyne på marsipankyllingene, og bandt en rød sløyfe på marsipangrisen for hånd, forteller Greiff. Men med høyere etterspørsel og ny teknologi er det andre tider på sjokoladefabrikken. Antall ansatte er halvert siden den tid. I dag er det cirka 250 personer som jobber på Nidar-fabrikken.

Eget museum

Nidar sjokoladefabrikk ble grunnlagt av Emil Nilsen i 1912. Den gang het den Munken sjokoladefabrikk, men byttet raskt navn til Nidar. Logoen som brukes den dag i dag er Nilsens 100 år gamle håndskrift.

– Før i tiden var sjokolade og marsipan en luksusvare. Det var ikke noe man spiste til daglig, forteller Kjell Manum. Han har vært ansatt hos Nidar siden 1975, og er ansvarlig for fabrikkutsalget, omvisninger og museumet. Ja, for Nidar har et eget museum. I et lokale like ved sjokoladefabrikken får vi komme inn til det aller helligste. Gamle støpeformer, sjokoladeesker og Norges eldste marsipangris står utstilt her. På veggene henger gamle bilder fra fabrikken. Bilder av kvinner og menn som støper marsipan og som håndmaler de hellige bitene.

– Den første Nidar-butikken kom i 1922. Den lå på Karl Johan i Oslo, og der møttes trøndere når de var i storbyen. «Vi møtes på Nidarhjørnet», sa de, forteller Manum.

Hvorfor nordmenn sluker 850 kilometer marsipanstenger til påske har verken Greiff eller Manum et godt svar på. Men at marsipantradisjonen fremdeles står sterkt er det liten tvil om.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Henry Notaker er journalist og mathistoriker, og har gitt ut en rekke bøker om gastronomiens historie. Historikeren forteller at marsipanens inntog indirekte startet så tidlig som middelalderen - i form av mandler.

– I middelalderen hadde de forbud mot å spise melk, smør og kjøtt i fasten. Derfor brukte de mandler for å lage «kunstig» smør og melk, som var lovlig å spise, sier mathistorikeren.

På 1500-tallet økte sukkerimporten i Europa. Da startet kulturen med å lage marsipanfigurer, blant annet tårnkake i ringer - som i dag er vår kransekake.

– Først var det apotekerne som formet og brukte marsipan, deretter konfektmakere. Og da kakao kom til Europa på 1500-tallet fra Amerika, blandet sveitserne den med melk, og fikk formbar sjokolade som gjerne ble trukket utenpå marsipanen, forteller Notaker.

I middelalderen var det vanlig å servere små mellomretter, eller «entre-mets», på store banketter. Dette kunne være både søte og salte retter som skulle overraske gjestene.

Her ble det etterhvert vanlig å servere marsipan, siden denne kunne formes til forskjellige figurer. På den tiden var det gjerne jul, påske og pinse som var de store festhøytidene i kristne Europa, og dermed ble marsipanfigurene servert til jul og påske.

Etterhvert begynte sjokolade- og konfektindustrien å bite seg merke i marsipanen.

– Det er en tendens i de fleste industrier å plukke opp salgsfremmende ting, og en av tingene som pleier å fungere er å vise til historiske tradisjoner, sier mathistoriker Notaker.

Rent historisk har egg ofte blitt forbundet med påsken som et symbol på nytt liv og Jesu' oppstandelse, ifølge nettstedet History.com.

– Julegrisen må vi se i forbindelse med at grisen nærmest er et julesymbol siden det er så mange som spiser det i Norge. På samme måte kan marsipan- og sjokoladeegg ses i sammenheng med at egg representerer nytt liv. I tillegg er egg noe av det nordmenn spiser mest av i påsken, forteller Notaker.