Far og sønn brygger øl i Lofoten

Man må ha stayerevne skal man satse på ølbrygging.

– Det er to kne i fjeset og så ei øl i hånden, annenhver gang, sier Andreas Thorvardarson, daglig leder for Lofotpils.

Tidlig på 2000-tallet satt en kompisgjeng på ferietur i varme kilder på Island og filosoferte over livet og fremtiden. Utover kvelden penset kameratene seg inn på alle de gode, lokale råvarene som fantes i Lofoten: Fisk, kjøtt, ost og urter. Og derfra spant tankene videre til ølbrygging.

Nordlandsbryggeriet hadde blitt kjøpt opp og lagt ned av danskeide Ringnes for 17 år siden.

- Så i de sene kveldstimene på Island kom ideen om å starte et bryggeri lokalt i Lofoten.

Den ene ville være daglig leder, en annen syntes tanken på å være bryggmester hørtes lovende ut, mens en tredje bare ville smake på ølet.

– Men når rusen hadde lagt seg dagen etter var det bare faren min som fortsatt syntes at det var en god idé, ler daglig leder Andreas Thorvardarson.

Resultatet var at far til dagens bryggerisjef, gründer Thorvardur Gunnlaugsson, dro hjem til Svolvær og registrerte Lofotpils som varemerke i 2005.

Familiebedrift

I dag, nesten 20 år senere finner vi bryggeriet nede i Svolværs havneområde, bak signalgule dører og med lofotfjell på himmelblå. I nabolaget finner man også Lofotposten, Havneterminalen, Salt og Norges Råfisklag.

Solen glitrer i havet og lukten av tørkede fiskehoder blander seg med malt og humle her nede på kaikanten.

I dag estimerer daglig leder at Lofotpils produserer rundt 500–600 000 liter øl årlig, inkludert gjestebrygging. Så mye har skjedd siden oppstarten.

Da Gunnlaugsson i 2005 registrerte Lofotpils, gikk daglig leder fortsatt på videregående, men i dag er firmaet en ekte familiebedrift.

– Ja, det må jeg si, nikker Thorvardarson.

– Lillebroren min jobber i produksjonen, storebroren min gjør alt av design og lillesøsteren min jobber her når hun har sommerferie fra studiene. Resten av crewet er ganske internasjonalt. Ulrikke er unntaket og kommer fra herfra. Bryggmester Benjamin Ginther er fra USA og kona hans jobber med event og reklamebiten. I tillegg har vi to fantastiske karer fra Polen, som er bryggeriassistent og tapperiansvarlig, forteller Lofotpilssjefen.

To kne i fjeset

– Så nå er det du som er sjefen og far er på sidelinjen?

Han smiler skjevt.

– Jeg er daglig leder og driftssjef, men så er det jo et styre som faren min sitter i. Og i tillegg er han fortsatt delaktig i både driftsspørsmål og strategier som skal utvikles. Det er en styrke, mener sønnen.

– Vi er i det hele tatt privilegerte. Vi har flinke folk og har nå et positivt resultat også, selv etter coronaårene. Så nå blir spennende å se hva vi kan klare i et mer normalt år og hva vi kan utvikle oss til å bli.

Så man kan trygt si det begynner å flaske seg for nordlandsbryggeriet.

Lofotpilssjefen forteller om nye og gamle markeder. Og om hvordan det er å være en liten aktør med store konkurrenter.

– Det er to kne i fjeset og så ei øl i hånden, annenhver gang. Man må ha stayerevne skal man satse på ølbrygging, sier Andreas Thorvardarson.

– Så hva er hovedsatsingen?

– Å bli størst i Lofoten nå på kort sikt, men vi ønsker å bli størst i Nordland fylke sånn volummessig og kvalitetsmessig, sier Thorvardarson.

– Og jeg må si det er volum som er en stor driver, for det er såpass vanskelig å få til det man ønsker, uten også å komme seg opp i volum. De store bryggeriene har de store volumene i dag, men de har jo jobbet med sin merkevare i mange, mange år. Så for vår del må vi ha mange ben å stå på, solid drift, og så vokse sakte, men sikkert over tid, forklarer han.

Finland og Kina

Lofotpils har vunnet et anbud i finske ALKO og startet eksport av øl til Finland og har nå også en avtale med Kina.

– Det blir interessant å se hva det blir av Kina-avtalen, sier han edruelig.

– Det kan bli mye, men det er vanskelig å vite foreløpig. Det kan bli en container og det er det, eller kanskje det blir to containere i uken. Mange tror at om man får kontakt inn i Kina, så står millionavtalene klare og man blir store som Carlsberg i løpet av en uke. Men det er jo bare et visst segment i Kina som har råd til å kjøpe dyrt øl importert fra Norge. De fleste kjøper det lokale ølet som blir solgt i plastposer for ti øre. Men det er spennende, innrømmer Thorvardarson.

Mens helikoptre og rib’er med firmaturister suser over og under oss, kommer far og Lofotpils-gründer Thorvardur Gunnlaugsson innom. Når det ikke går i øl, driver han med levering av arbeidsklær og produksjonsutstyr til fiskeribransjen.

Hemmeligheten bak smaken

Far og sønn er enige i hvorfor de mener Lofotpilsen smaker ekstra godt. Hemmeligheten ligger i selve basen for ølet, i det lokale vannet.

– Vanligvis har vi mest dårlig vær med mye regn og da blir vannet kontinuerlig fornyet, noe som gir et veldig bløtt vann uten særlig mineraler i. Vannet vi bruker har vært laboratorietestet hos et internasjonalt firma som tester vann fra hele verden. De hadde bare testet ett eneste vann som var bløtere enn vårt, og det var fra Australia, forteller daglig leder.

– Det er det perfekte pilsvannet, legger far Gunnlangsson til og fortsetter.

– Humlen, for eksempel, fester seg til mineralene og gir mer smak. Så bløtt vann passer veldig bra til å lage pils og lettere type ale. Skal vi lage et mer smaksrikt øl må vi tilsette mineraler.

For noen år siden tappet Lofotpils vann for en lokal bedrift, som med sitt flaskevann vant gull i en internasjonal med 70 konkurrenter.

– Vi tappet med samme systemet som vi tapper ølet, så kanskje det er det som gjorde utslaget, spøker far og sønn.

Det gode skummet

– Hvis du skal velge tre ting som kjennetegner et godt øl for deg?

– Jeg liker et godt skum. Og så liker jeg ofte en kremete smak og en god ettersmak, sier Lofotpilssjefen.

– Hvorfor er skummet så viktig?

– Jeg føler det gir en bedre brukeropplevelse. Da snakker jeg ikke sånn diastatikus-skum som skyter korken i taket og får glasset til å bruse over. Et godt, flaskefermentert øl kan gi et helt magisk skum, men hvis du lager en kremete øl får du også gjerne godt skum.

– Og tre ting som skjemmer et øl?

– Når du kjenner at det er en ølfeil, som for eksempel smørsmak, syrlighet, lite skum eller feil farge. Får du brunfarge og pappsmak, da har det skjedd noe galt. Eller at det er feil balanse mellom humle og maltsødme i forhold til hva det skal være. Men av og til kan det skje rare ting. Jeg har smakt sterk IPA – som skal smake humle, men som har stått lenge og som da smaker nesten barleywine og som har smakt godt!

Trend og festival

– Hvilke øl-trender tror du på?

– Jeg ser for meg at stadig flere satser på pilsen og forsøker å gjøre den til sin egen. Helg ærlig, så har jeg jo på grunn av coronaen ikke vært på en ølfestival på to år, så jeg har kanskje ikke fingeren helt på pulsen når det gjelder hva andre gjør, sukker han.

Men Lofotpils-sjefen er ikke verre enn at han er med og lager egen festival. Kubafestivalen er en musikkfestival hvor det selvfølgelig også selges lokalt øl og en annen trend bryggerisjefen har troen på.

– I år satser jeg på en egen hard seltzer-vogn med flere ulike smaker, røper Andreas Thorvardarson. Musikalsk er det Chris Holsten, Ida Marie, Kari Bremnes, Halvdan Sivertsen og Tungtvann som skulle underholde fra scenen fra 29. juli i Svolvær.

– Eneste problemet nå, blir å klare og toppe det stjernelaget til neste år.

Rettelse: I en tidligere versjon av denne artikkelen stod det at produksjonen av Nordlandspils på boks var flyttet til Estland. Dette stemmer ikke, Nordlandspils brygges i Trondheim (tankøl og fatøl) og boksølet på Gjelleråsen. Dette ble endret 8. august kl 1137. Det stod også at Ringnes la ned Nordlandsbryggeriet for 30–40 år siden. Det riktige er 17 år. Dette ble endret kl 1505.