Her lager de «hjemmelaget» brus for voksne

Hva gjør du om du har et stort hus til rådighet, og savner en god brus? Lager din egen, ifølge Grimstad brusfabrikk

Kjetil Jørgensen fikk en dag en lysende idé. Han ville lage en voksenbrus uten alkohol. Tidligere hentet han brus til sin restaurant Apotekergaarden fra Danmark der utvalget var bedre innenfor den stilen han likte.

– Vi savnet en god brus på det norske markedet, og da tenkte vi jo «hvorfor lager vi ikke vår egen?»

Kjetil er hjernen bak Grimstad brusfabrikk, og han fikk med seg andre på prosjektet.

– Jeg tok kontakt med min venn Rune Nøstvik, primus motor her i Grimstad, som tente på ideen med en gang. Og så fikk vi med oss barndomsvennen min, Jørgen Ljøstad fra vinimportfirmaet Non Dos. Så var vi i gang.

Ida Konradsen, tidligere fotballspiller i toppserien og nå restaurantsjef og brussmaker på Apotekergaarden, er også med på prosjektet. Det er også Rolf Tore Vik, som blant annet har brygget øl for Nøgne Ø i mange år, samt Mathias Skjong som er sjefsølbrygger på Apotekergaarden.

– Vi er en gjeng med forskjellige kjefter. Ølfolk, sommelierer, kokker og mannen i gata. Vi er en miks av fagfolk med nese for forskjellige felt. Vi tok det beste av folk fra Grimstad og sydde det sammen med ungt pågangsmot, sier Kjetil og nikker mot kollega Ida.

«Giddovasjon»

– Vi har med folk som gidder å stå på litt. Vi har skapt uttrykket «giddovasjon» som vi bruker i stedet for «innovasjon». Vi er dritt lei Innovasjon Norge. De skal bare ha apper og laks og sånn, spøker Kjetil.

– Vi må lage tangbrus hvis vi skal ha håp om å få noe støtte der i gården.

Uttrykket «giddovasjon» ble snappet opp av statsministeren.

– Erna var i Grimstad i fjor for å holde et foredrag, og vi i brusfabrikken ble spurt om å holde en innledning. Det sa vi ja til, og så sendte vi Ida som nevnte «giddovasjon» i innledningen. Dagen metter var Erna på NHOs reiselivskonferanse i Oslo, og da nevnte hun at hun hadde møtt Grimstad Brusfabrikk der de drev med «giddasjon», sier Kjetil og ler.

– Ikke helt det vi sa, men vi fikk satt oss selv på kartet.

Huset med det rare i

Da de åpnet Apotekergaarden for 20 år siden, søkte Kjetil om å drive utservering i forhagen - men fikk nei.

– Jeg arrangerte så en Nytelsesfestival på brygga med Esben Esther Pirelli Benestad (lege, sexolog, talsperson for transpersoner journ.anm) med mat og drikke, og det ble omtalt som «grafsing og slafsing og lavpannet horeri på bryggekanten». Men nå ringer faktisk kirkerådet og vil ha vinsmaking hos oss, så tidene har forandret seg. Vi har også hatt «Til bords med Luther» med en stor gjeng proster og prester i annen etasje, samtidig som vi hadde vill oktoberfest i bakgården. På Sørlandet kan man nå ta et glass med alkohol i uten å bli sett stygt på.

Gjengen på Apotekergaarden går nå motsatt vei. De vil lage alkoholfri brus for voksne.

– Skummel vei å gå, ler Kjetil.

– Jeg tror brus er på vei inn, jeg, sier Ida.

– Brusen vår skal være frisk og syrlig, ikke søt og klissete. Den skal fungere som en vin til mat, der syren vasker munnen og gjør den klar for nye smaker. Fest i kjeften!

– Brusen vår er ikke tilsatt noe ugg. Bare naturlige råvarer, forteller Ida.

Brusmakerne lærer mens de utforsker.

– Vi har startet helt fra bunnen av og testet ut. Vi bestilte for eksempel 500 kilo med ingefær som vi skulle presse på den lille jusmaskina vår. Vi presset en og en ingefærrot og blandet saften med Farris for å smake. Vi var helt på kjøkkenbenk-stadiet. Det er vi jo egentlig ennå, sier Kjetil, og de ler.

– Det er forskjell på hva slags ingefær man får tak i – økologisk, svak, sterk. Noen kommer fra Kina, andre fra Peru, og smaken varierer så mye, forklarer han.

Jørgen Ljøstad bor på Sicilia. Han står for kontakten med sitrusbonden Simone Sabadi som dyrker all økologisk sitrusfrukt som Grimstad Brusfabrikk bruker i sine drikker.

– Da vi skulle lage «mojitobrusen» vår, Cuba Kuba, med bergamott og mynte, fant vi ut at bergamottjus og mynte måtte blandes sammen først med miksmaster for å sette smak. Mynten blir fort misfarget, og derfor hjalp syren i bergamotten å holde mynten frisk og grønn.

– Sitrus fra Sicilia. Hva med lokale ingredienser? Er det interessant?

– Absolutt, sier Kjetil.

– Det er jo ikke det letteste i en pandemi å få varer fra en øy og gjennom Europa. Vi ser mot Ebeltoft Gårdsbryggeri og det de gjør. Jordbær er fristende å bruke, men den har ikke nok syre til å tåle lav pasteuriseringen brusen må igjennom. Det blir da lett smakenes som syltetøy.

Han forklarer at rabarbra kan «være noe», men at den norske som heter «Victoria» ikke er smaksrik nok.

– Så da må vi over på «Svendborg vinrabarbra» som kan være noe å få bønder i Grimstad til å dyrke for oss. Også den gamle bringebærsorten «Asker» er interessant. Vi lager mindre batcher, og i sesong tester vi for eksempel rips. Vi får mynte fra Skjærgårdsgartneren i Åsgårdstrand, så den er «ganske» kortreist.

Oppskriften lager de på Apotekergaarden, de lager et laboratorium i kjelleren i det ombygde trafobygget hvor Kjetil bor.

– Det skal bli smakslokale, smaksrom og et knøttlite overnattingssted. Selve produksjonen hjelper Arendals bryggeri oss med. De har en fantastisk brusmaskin-park som vi bare kan drømme om. Brusfabrikken er foreløpig et lite prosjekt for folkene rundt Apotekergaarden.

– Vi ønsker å leke med alt! Vi blir ikke rike av dette enda, men vi har klokketro på prosjektet. Man har jo lov til å reklamere for brus, og det gjør det jo litt lettere å nå ut til potensielle kunder.

Kjetil bobler over av entusiasme.

– Det skaper glede.

– Så kan man jo sprite den opp med lokal sprit også, ler Ida og fortsetter:

– Vi har også hørt at folk har sagt at de har fått «helgebrusen» tilbake. Det lille ekstra som de unner seg.

– Folk går på alle mulige kurer i uka, men i helga sprekker de og spiser hva de vil, og da kan de ta en brus med sukker også. Og det er jo naturlig sukker vi bruker. Vi kaller oss Den nye brusen, sier Kjetil.

– Dere har rykte på dere for å lage litt spesiell julebrus. En er laget på druesaft fra den biodynamiske vinprodusenten Meinklang med masse krydder, og den fra i fjor var laget på epler og urter. Hvordan ble de tatt imot?

– Det gikk både til himmels og til helvete, ler Kjetil.

– Vi vant første året og året etter gikk det også ganske bra. Men i testene som er utført blant barn gikk det ikke så bra.

– Mange julebruser er sukkerdrikke eller champagnebrus med juleetikett. Det er ikke slik brus vi lager, forklarer Ida.

– Disse er mer rock’n’roll. På grunn av grumset i brusen fikk vi overskriften «Snø i brusen og fest i kjeften», sier Kjetil.

– Hva blir det nye som skal gi «fest i kjeften»?

– Vi vil jo gjerne lage lakrisbrus. Det er bare så godt, sier Ida.

– Sitron og lakris sammen. Nam! Den kommer kanskje til høsten.

De jobber også litt med å lage en tonic, men det er ikke så lett å få til hvis man skal lage den hundre prosent sukkerfri.

– Brusene våre passer jo veldig godt i to-komponent-drinker som GGT eller pink gin og appelsinbrus, sier Ida.

– GGT?

– Grimstad GT er blitt et kjent fenomen både i Grimstad og utenfor. Blander du Harahorn gin (som også produseres i Grimstad journ. anm.) og Grimstad sitronbrus med ingefær, heller på masse is og pynter med sitron, så har du Sørlandets beste gindrikk, sier brusbryggerne.

– Og så bruker vi jo Cuba Kuba i mojito. Og julebrus med akevitt. Vi har til og med en gjeng som kommer hit og som alltid ber om tequila og appelsinbrus. Den er litt spesiell, men folk må få like det de vil, ler Kjetil.

Som nykommer på mineralvannsmarkedet er det ikke lett å komme inn i en ny bar der kjente merker tar opp hylleplass.

– Flinke restauranter liker å prøve nye ting, så det å komme inn hos spennende restauranter har gått fint. Butikker derimot er vanskeligere, kjøpmenn er kremmere og tar ofte ikke inn nye varer før de kjenner at etterspørselen er der.

En del Meny og Spar-butikker i Norgesgruppen har tatt inn produktene til Grimstad Brusfabrikk, og Esso med Deli de Luca, samt Color line står for dør.

– Når folk begynner å spørre etter brusen vår så blir det nok lettere å spre det boblende budskap. Det er klart at det er stort for oss at de har brusen vår på hotte steder som The Vandelay, Vippa og Farine i Oslo. Vi blir jo stolte da, sier Kjetil.

– Hvordan har lokalbefolkningen tatt imot dere?

– Vi har vunnet Grimstad. De er veldig stolte av oss. Folk kjøper med seg brus for å vise frem flaskene med de fine etikettene. De er tegnet av den unge grimstadkunstneren Anna Tromop, og logoen vår er designet av Mariann Kjelgaard, forteller Kjetil.

– Vi har også grønt glass på flaskene våre. Det beskytter brusen og gir et mer klassisk utrykk, sier Kjetil.

Grimstad er en sommerby, og i juni åpner Apotekergaarden sitt eget lille pop up-konsept «Syden» på Torskeholmen i byen.

– Vi har foodtruck og serverer lokal drikke og vin. Vi har til og med vår egen Syden Vid, en vin vi lager i samarbeid med Non Dos, både som pet nat og rosé som er fra østerrikske Biokult, forteller Ida.

– Og i bakgården har vi kabaret og konserter. Vi jobber på, og når høsten kommer ligger vi utslått og utslitt som små hybelkaniner i krokene, ler Kjetil.