Derfor fjernes karragenan fra mange matprodukter nå

– Vi er veldig glade for at de nå har tatt dette på alvor og fjerner stoffet, sier generalsekretæren i Mage-tarmforbundet.

Det har stormet rundt tilsetningsstoffet karragenan den siste tiden, og flere produsenter har fjernet det fra produktene sine. Tine har fjernet det fra skolemelken, og Nortura har fjernet det fra alle Prior-produkter og nesten alle Gilde-produkter.

Nå vil karragenan, som brukes som fortykningsmiddel, også fjernes fra den nostalgiske gule leverposteiboksen fra Stabburet, som er kjent for sin gule innpakning med et bilde av et barn på.

Rita Nilsen McStay er leder for helse og ernæring i Orkla Food Norge. Hun sier at de fjerner karragenan på et føre-var-prinsipp.

– Karragenan er et veldig vanlig tilsetningsstoff som kan gi bedre konsistens, men forskning de siste par årene forbinder høyt inntak med inflammasjon i tarmen. Dette er hovedsakelig hos mus, men siden det er såpass høy forekomst av inflammasjon i tarmen hos den norske befolkning, er vi føre var.

Karragenan er fortsatt et lovlig tilsetningsstoff, og ifølge McStay er det hittil ikke nok grunnlag for å legge restriksjoner på det.

– Men det er enklere for oss i industrien å være litt tidlig ute, enn å vente på at EFSA (Det europeiske mattrygghetsorganet) eventuelt legger inn en restriksjon.

I 2020 ba Mage-tarmforbundet om at Mattilsynet skulle oppfordre til forsiktighet rundt bruk av tilsetningsstoffet, skriver Forskning.

De skrev også i 2021 at studier på både dyr og mennesker at karragenan kan gi betennelse, og tilbakefall i inflammatorisk tarmsykdom, som Crohns eller ulcerøs kolitt. De skriver dog videre at det foreløpig finnes for få studier til å si noe sikkert om mulige negative virkninger.

Mads Johansson er generalsekretær i Mage-tarmforbundet. Han forteller at de hadde et møte med Orkla for to år siden hvor de uttrykte sin bekymring over tilsetningsstoffet.

– Vi er veldig glade for at de nå har tatt dette på alvor og fjerner stoffet. Det var på tide at de tok tak i dette. Flere forskningsundersøkelser viser at karragenan gir betennelser i tarmen på forsøksdyr, og vi mener produsentene bør stoppe bruken av disse stoffene inntil man vet om det samme skjer med
mennesker.

Han påpeker at mange mennesker får livskvaliteten redusert av mage- og tarmsykdommer, og sier at Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder forekomst av inflammatorisk tarmsykdom.

– Derfor synes vi ikke det er akseptabelt at disse tilsetningsstoffene brukes. Dette er et sjansespill vi ikke har råd til å tape, og forbrukerne burde ikke bære risikoen i påvente av flere studier eller at myndighetene gjør sine vurderinger. Her bør man være føre var og stoppe bruken inntil det er forsket mer.

Han mener at matvareprodusentene har et stort ansvar, og har muligheten til å gå foran som et godt eksempel ved å fjerne stoffene.

– Stabburets leverpostei spises dessuten av mange barn, og jeg tenker det gjør det ekstra problematisk.

Istedenfor karragenan, vil Orkla nå tilsette agar i leverposteien. Som karragenan, er agar et fortykningsmiddel som stammer fra tang og tare.

– Hvorfor tilsatte dere karragenan i første omgang?

– Det kommer an på hvilket produkt man ser på, men med tanke på leverposteien hadde den et ganske høyt innhold av animalsk mettet fett. I 2014 bestemte vi oss for å bytte ut noe av det mettede fettet med rapsolje, som da er flerumettet, men også myker opp konsistensen. For å opprettholde samme smørbarhet, tilsatte vi karragenan, sier McStay i Orkla.

– Så kjøttinnholdet ble ikke lavere for å spare penger?

– Nei, det var for å få ned innholdet mettet fett.

Mads Johansson i Mage-tarmforbundet kjenner ikke til agar spesifikt, og kan derfor ikke uttale seg om stoffet.

– På generelt grunnlag tenker jeg det er viktig at man har gjort grundige undersøkelser om stoffene man benytter er trygge.

Han fortsetter:

– Det tryggeste mener jeg er å minimere antall tilsetningsstoffer så langt det er mulig, da er man på den sikre siden. Slik jeg har forstått det inneholdt Stabburets leverpostei langt færre tilsetningsstoffer tidligere og besto av mer råvarer. Jeg undres over hvorfor ikke Stabburet klarer det samme i dag.

Rita Nilsen McStay i Orkla forteller at de vil ta ut karragenan fra alle produktene sine, men at det var viktig å starte med leverposteien siden det er det største produktet.

– Men per nå står vi bare igjen med fire produktlinjer, og målet er å være helt karragenan-fri tidlig i 2023. Og det kommer vi til å klare siden vi har såpass stort fokus på det.

Hun fortsetter:

– Mot slutten av 2021 fikk vi en tildeling fra Norgesgruppen sitt bærekraftsfond, HANDLE, som gjorde at vi også har jobbet med karragenanutfasing i samarbeid med våre leverandører.

Eksempler på produkter som fremover vil komme uten, er Nora rørt syltetøy i frysedisken, og deretter fromasjer og puddinger.

I et Instagram-innlegg på ernæringsbiolog Marit Kolbys profil, som har spredd seg, ser man at en tidligere leverposteiboks hadde syv ingredienser, mens den nåværende har 22 – deriblant flere tilsetningsstoffer. Ernæringslederen i Orkla sier at det ikke er så svart-hvitt.

– Det har aldri bare vært seks ingredienser i leverposteien. Det har vært stor utvikling både når det gjelder produksjon og merkeregler på 70 år, så det kan godt ha vært de samme ingrediensene da – vi hadde bare ikke de samme reglene for å deklarere det.

Hun peker eksempelvis på at det før sto «kjøttkraft», mens det nå står «kjøtt» og «vann».

– Istedenfor å tilsette kjøtt og kraft oppi leverposteimiksen, koker vi nå alt sammen. Så da må det stå kjøtt og vann, selv om det i teorien er kjøttkraft.