Osten holder lenger enn du tror!

Hvert år kaster hver av oss 51 kilo spiselig mat. - Bruk smak og luktesans før du kaster maten i søpla, oppfordrer Nofima-forsker Margrethe Hersleth.

Ost er kjent for å smake bedre jo lengre den er lagret. Allikevel sender flere av oss gulosten rett i søpla i frykt for at den ikke skal smake godt jo nærmere vi kommer «best før»-merkingen.

På Matforskningsinstituttet Nofima på Ås, har de smakt på Jarlsberg- og Norvegiaost før og etter «best før dato».

Resultatet av testene viste at ostene ikke smakte forskjellig, og forbrukere som også testet ostene, ga like høy score uavhengig av datomerking.

- Jeg tror vi kan konkludere med at det vil være både miljøvennlig og ikke minst økonomisk å smake på osten før den går i søpla. Spesielt når vi vet hvor mye brukbar mat som blir kastet hvert år er det smart å lukte og å se på mat som er over «best før + dato» før den forkastes, sier Margrethe Hersleth, seniorforsker ved Nofima.

Hersleth har analysert resultatene fra testene som ble initiert av Svein Elias Gautefall fra «Matgilde mot hungersnød», en organisasjon som setter fokus på de enorme mengder spiselig mat som går i søpla hvert år i Norge.

Utgått på dato

Tall fra ForMat-prosjektet viser at den viktigste årsaken til at mat kastes er at den er gått ut på dato.

Seksti prosent av forbrukerne oppgir dette som viktigste årsak, og nitti prosent av alt som kastes i butikk skyldes at produktene er gått ut på dato eller fått forringet sin kvalitet.

ForMat er næringslivets satsing for å redusere matsvinn i Norge.

Ifølge Matportalen.no skal næringsmidler som er merket med «best før + dato» være holdbare en tid etter oppgitt dato, forutsatt at de er oppbevart på rett måte og emballasjen er uåpnet.

Poenget med denne datomerkingen er at forbrukeren skal få samme kvalitet hver gang man kjøper et produkt.

Produktene kan derfor spises og selges etter fastsatt dato uten risiko for helseskader.

Lett bedervelig

«Siste forbruksdag» brukes derimot på lett bedervelige matprodukter som fisk, kjøtt og melk. Dette begrepet brukes som en trygghetsgaranti, - du blir ikke syk av maten så lenge den spises før «siste forbruksdag».

Studien

Nofima-studien undersøkte om forbrukere har forskjellig preferanse for oster som er forbi «best før dato» og like før «best før dato».

• Jarlsbergostene hadde «best før dato» 31. januar 2013, og 8. mai 2013.
  
• Norvegiaostene hadde «best før dato» 4. februar 2013 og 5. april 2013.
  
• Forbrukertesten ble gjennomført på et kjøpesenter utenfor Oslo i slutten av februar 2013.
  
• Kravet for å være med i testen var at man vanligvis spiser Jarlsberg og/eller Norvegia mer enn en gang i uken.
  
• Nofimas sensoriske dommerpanel bedømte samtidig de samme ostene for eventuelle forskjeller i spesifikke egenskaper.
  
• Dommen fra både smaksekspertene og forbrukerne var klar; ostene smakte ikke forskjellig og preferansen var heller ikke forskjellig.
  

Overrasket

Hersleth var overrasket over at det sensoriske dommerpanelet ikke fant noen smaksforskjeller mellom ostene i denne testen.

Det er en kjent sak at smaksbildet for oster endres ved lagring, og mange forbrukere foretrekker nettopp langtidslagret ost. Eksempler er vellagret Jarlsberg og Parmesanost.

- Begge typer ost oppfattes som mer eksklusiv jo lengre de lagres. Men det er viktig at ostene lagres ved optimale betingelser for at riktig smak skal utvikles. Og dette har ikke produsenten full kontroll på ved lagring ute i butikk, forklarer Hersleth.