Ingvild Tennfjord: –  Å si at vin er forbeholdt de få, er arrogant i mine øyne

Å bli en av Norges mest kjente vinskribenter krevde at Ingvild Tennfjord måtte bli voksen.

– Det var nok mange som mente de fortjente dette mer enn meg.

Ingvild Tennfjord har tre åpnede vinflasker foran seg. Noen minutter tidligere har hun brukt 20 minutter på å lære meg - som prøver å beskrive rødviner jeg liker som «fruity fruit» - hvordan jeg blindsmaker forskjellen mellom tre viner laget av druen Sauvignon Blanc.

– Hvor er duften? Er den langt nede eller høyt oppe i glasset? Hvilken farge har duften på denne vinen? Spill opp neseborene dine! Ikke vær redd, denne vinen kan ikke ta deg, sier hun entusiastisk.

Det er vanskelig å ikke la seg rive med.

Historien til Ingvild Tennfjord er en suksesshistorie av de mer spesielle. Så langt har hun holdt over hundre foredrag om vin rundt omkring i Norge, gitt ut fem bøker og er aktuell med sin sjette, «Veien til vin», denne høsten - alle har blitt bestselgere. Tennfjord er også vinskribent for fire aviser, og er nå på en ny bokturné rundt i landet for å spre det glade budskap om hvordan man finner «veien inn» til det å forstå vin.

– En av grunnen til at det er vanskelig å finne veien inn, er at vin er en sosial markør. Det er forventet at det å lære seg om vin skal være tidkrevende og dyrt. Det irriterer meg, sier hun med trykk på hver vokal.

Så rommet utvide seg

Vinkarrieren startet så sent som i 2012 da Tennfjord med et brak annonserte i overskrifter på bransjenettstedet Journalisten at hun skulle bli den beste vinjournalisten - i verden. Hun skulle utfordre «eldre mannlige vinjournalister» som hadde et elitistisk syn på vin, og skrive både bredere og morsommere.

Den «offisielle historien», sier hun, var at hun våknet, fikk denne ideen, at hun var selvsikker og at alt gikk bra. Men det som egentlig skjedde var at hun sendte en søknad hun aldri hadde trodd hun skulle få gjennomslag på. Og kanskje viktigst av alt - hun visste ikke at den skulle bli offentliggjort. Som seg hør og bør flesket hun til med en «sexy» overskrift om at hun skulle bli «verdens beste vinjournalist», og sendte den inn.

Da en journalist fra Journalisten ringte henne noen dager etterpå og spurte henne om søknaden, så hun, i panikk, rommet utvide seg.

– Jeg hadde en jobb mange ville ha - jeg skrev portretter for Dagbladet Magasinet. Og da journalisten ringte skjønte jeg hva som hadde skjedd. Jeg kan ikke forklare hvor jævlig det var.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Etter noen sekunders summetid kom hun fram til at hun måtte svare selvsikkert. «Jeg har intervjuet nok kvinnelige kilder som har trukket seg,» tenkte hun - og gønnet på.

Etter at saken ble publisert ringte først sjefen og spurte «hva faen er det her?», før det etter hvert ble plukket opp i vinmiljøene. Imens lå Tennfjord i fosterstilling på kjøkkengulvet og spiste ostepop.

– Men jeg ble også oppringt av NRK og Bergens Tidende, så jeg skjønte jeg hadde truffet noe.

Ikke smertefritt

Med et stipend og en rekke artikler om sin nye plan, var det bare å begynne.

– Det var mye angst denne tiden, sier hun.

– Jeg hadde jo barn på ett og tre år da. Jeg måtte gi alt.

Tennfjord tok alle kursene hun kunne ta, og begynte på skole for å bli vinkelner. De solgte alt de eide og reiste til klassiske vinland for å lære. Etter hvert fikk hun jobb som vinskribent for fem aviser, og hun gikk fra å være «en nobody til landets mest leste vinjournalist».

– Men det gikk ikke smertefritt. Det var nok noen som mente de fortjente dette mer enn meg. Jeg måtte tåle å ikke bli likt, og å stå i konflikt. Men jeg er takknemlig for det i dag. Det var tøft, men utrolig lærerikt - og jeg ble rett og slett voksen.

En av konfliktene hun måtte stå i, var da vinskribent Per Mæleng i 2016 kritiserte Tennfjord for å stå for et syn om at folk flest kunne oppleve forskjellen på god og dårlig vin. Saken havnet på Journalisten under tittelen «Slakt av vinanmelder Ingvild Tennfjord kan havne i PFU».

Selv mener hun at folk flest kan lære seg vin, og hun mener det er en av grunnene til at hun har fått en såpass stor fanskare.

– Jeg forklarer vin så folk forstår. En del fagspråk må jo nesten ha oversettelse! Jeg tror jeg har minnet mange på at vin kan være gøy, herlig og forståelig. Å si at vin er forbeholdt de få, er arrogant i mine øyne.

Masse i vente

På et tidspunkt holdt Tennfjord på å gi opp. Hun hadde jobb som vinanmelder, men hadde fortsatt ikke tatt sin avsluttende eksamen, Wines of the world. Her skal sommelieren snuse og smake seg fram til hvor tolv viner kommer fra, og hva slags vin det er.

– Du kan ikke være vinanmelder og stryke på den. Så jeg skrev i fem artikler at jeg forberedte meg til den. Jeg kunne jo ikke skjule det, for hvis jeg strøk ville det ha kommet ut uansett.

Artikkelen fortsetter under bildet.

De åtte ukene det tok å vente på resultatet tæret på - for både henne og familien.

– Det var helt i overkant av hva jeg taklet. Jeg kjente fysisk smerte og var redd for å tape alt. Men jeg prøvde å tenke at jeg ikke kom til å dø av det - og jeg besto testen. Jeg trengte nok å tøffe meg opp lite grann.

Hun fortsetter:

– Hvis du vil utrette noe, må du uansett regne med at noen er uenig med deg. Du er nødt til å tåle å bli kritisert.

Livet etter vinen er uviss for Tennfjord, som nå opplever at viner hun anbefaler blir utsolgt. Hun drømmer om å en gang jobbe med mat, å lære seg å lage pateer og pølser, å bo et år i Bilbao for å jobbe på gulvet i restauranter. Eller å bli skjønnlitterær forfatter - eller hva med å bli ekspert innen klassisk musikk? Hun sier det er utrolig mye hun vil gjøre i livet, og det sekundet hun blir slapp skifter hun beite.

– Det er masse i vente.

------------------------------------------------

Ingvild Tennfjords tips til nybegynnere:

1. 80 prosent av smak er lukt. Så snus på vinen med en stor og trygg nese før du drikker.

2. Husk å også lukte på selve glasset, for det kan lukte både støv og skap. Så «coat» innsiden av glasset med vinen før du snuser.

3. Skyll vinen rundt i munnen. Det øker smaksopplevelsen dramatisk.

4. Ikke kjøp den samme vinen hver gang. Det er over 17.000 produkter på Vinmonopolet, og da blir det litt teit å alltid kjøpe den samme.

5. Ønsker du å lære om vin, er det viktig å ha en plan. Det kan ikke bare være skravling på vinkveldene - da kan det fort gå 17 år uten at du lærer noe.

---------------------------------------------