Mariell og Jostein åpnet bakeri i gammelt trevarelager

Etter fem år i London savnet gründerparet et bakeri i hjembygda. Så da gjorde de noe med saken selv.

– Erfaring fra matbransjen? Nei, ikke som noe annet enn gjest og spiser, ler Mariell Øyre over telefonen.

Sammen med mannen sin Jostein, har hun de siste fire årene jobbet med å åpne sitt eget bakeri i bygda Lærdal, og i mars åpnet de endelig dørene på Fredag & Fretland Bakeri.

Lokalet er høyt under taket med store vindusflater, og et karakteristisk veggmaleri på den ene siden. Interiøret er minimalistisk, men trendy serveringsfat i flekkete knæsj blå og grønn.

– Lærdal var i omstilling etter at mange bedrifter hadde blitt lagt ned, så det var et veldig fokus i kommunen på å se på de ressursene vi hadde tilgjengelig.

Paret hadde bodd fem år i London, og savnet et samlingssted i hjembygda der man kunne spise noe godt, nyte noe, og jobbe.

– Så vi tenkte at hvis vi føler på det, så er det sikkert mange andre som også føler på det, sier gründeren.

Selv er hun fotograf og forfatter, mens mannen er komponist og librettist – altså en som skriver librettoer for operaer. Så kreativitet var det ikke manko på.

Ville bygge om trevarelager

Jostein og familien eide et gammelt trevarelager i gamle Lærdalsøyri. Trevarelageret hadde en «ubeskrivelig romfølelse».

– Vi hadde bare lyst til å være der, selv om det var et trevarelager. Jeg bare gikk dit, låste opp, og var der med skruer og spiker og plank. Det var en dragningskraft i huset. Så det var mange ting som klaffet samtidig.

For å komme i gang gjennomførte de et stort forprosjekt, hvor de blant annet gjorde research på trafikktall.

– Lærdal er midt mellom øst og vest i Norge, og trevarelageret ligger rett ved hovedfartsåren. Så da så vi at vi forhåpentligvis ville få kunder i form av folk som kjørte forbi.

Veggmaleri på do

De fant en lokal arkitekt, Caroline Støvring, som har sommerhus i Lærdal, og begynte byggeprosessen. Da det nesten var ferdigstilt, koblet de seg på kunstneren Ingrid Rognstad – som for de instagram-bevandrede står bak vegg- og takmaleriet på kjøkkenet til fargedesigner Dagny Thurmann-Moe.

På en enorm hvit vegg i bakeriet malte hun et stort veggmaleri i blå og grønne toner av fjellandskapet. På bakeriets Instagram, er nettopp dette maleriet bakgrunnen på mange av bildene de legger ut.

– Jeg måtte overtale syv personer om at veggmaleriet både i lokalet og på doene våre var en riktig investering, men nå blir folk glade av å komme hit og se maleriet de har sett på Instagram. Så det er helt tydelig at det var en bra investering, sier Mariell.

– Og folk legger ut selfies fra doene våre! ler hun.

Måtte finne en baker

Da dørene nesten skulle åpne, ble det klart at de jo faktisk også trengte en baker.

– Plan D var at jeg måtte bake, sier Øyre.

Hun, som så mange andre under pandemien, hadde fått en forkjærlighet for surdeig, og hadde fått dreisen på å bake brød.

Men noe baker er hun ikke, bedyrer hun. Derfor la de ut en annonse, og fikk til slutt kontakt med bakeren Valentin – som også bodde i nærheten.

– Han har erfaring fra London, og kom til bakeriet vårt med veldig masse kunnskap på det tekniske. Samtidig er han så åpen for kreative prosesser, så vi får også sjansen til å være med og utvikle bakervarene, sier hun.

På Instagram kan man se fristende og gylne bakervarer, som cruffins med salt karamell og tuttifrutti-strø, cruffins med pistasj, crumble-boller og mandelcroissanter.

– I går satt jeg og drodlet ideer til aprikossesongen. Kanskje vi skal lage et wienerbrød med mandelmasse og vaniljekrem, med bare en halv hel aprikos som ligger som en «dome» på toppen ...? Vi må bare prøve oss frem, være litt «mad scientists», sier hun.

Lite team

Mens Mariell er daglig leder på bakeriet, er Jostein styreleder. Med baker Valentin på kjøkkenet, og Sylwia i front, er de et veldig lite team.

– Vi prøver å være nøkterne siden vi er en bitte liten bygd. Alt vi ville var egentlig å overleve.

– Hvordan går det, da?

– Det går over all forventning. Men vi vet hvor lunefullt det er å drive forretninger her. Februar er for eksempel en stor bekymring: Når folk først har kommet seg hjem, så vil de ikke ut av husene sine siden det er så kaldt.

Hun fortsetter:

– Men vi håper folk som kjører forbi stopper innom!