Trønderen Vidar Bergum gjør suksess fra utlandet: Matglede fra et lite kjøkken i Tyrkia

ISTANBUL (GODT.NO): Tyrkerne er svært stolt over matkulturen sin. Det forstår matblogger Vidar Bergum (36) godt.

Hva tenker du på når du hører «tyrkisk mat»?

Mange får kanskje et bilde i hode av gatekjøkkenkebab servert i pitabrød med salat og hvitløksdressing.

Dét vil trønderen Vidar Bergum gjøre noe med.

– Kebab er inntrykket mange nordmenn har av tyrkisk mat. Men kebaben vi spiser hjemme er ikke engang ekte tyrkisk, sier matbloggeren.

Gir ut kokebok

På lørdagsmarkedet i Beşiktaş i Istanbul yrer det av mennesker. Det er en fryd for sansene: Knallrøde tomater, duftende sitroner, oppskårne gresskar og granatepler, duggferske salatblader – alt dandert som i et utstillingsvindu. Bergum handler inn auberginer, bladpersille og nykvernet kjøttdeig til rettene han skal lage hjemme.

Artikkelen fortsetter under bildet.

36-åringen har bodd i Istanbul siden 2015, og har «spist seg rundt» hele Tyrkia.

Det er over to år siden han startet matbloggen «Et kjøkken i Istanbul». I 2016 ble den kåret til Årets nisjeblogg av Godt.no og Mathallen Oslo, og det siste året har bloggen hatt 115.000 unike lesere. I februar gir han ut kokeboken «Hummus og granateple: Mat fra Tyrkia og Midtøsten» på Cappelen Damm.

– Tyrkisk mat passer godt til norske ganer: Den er mild, har velkjente smaker og er lett å lage, mener Bergum.

Skiftet beite

Det var ikke gitt at 36-åringen fra Trøndelag skulle bli en suksessfull matblogger. Spoler vi noen år tilbake i tid, var Bergum en siviløkonom med jobb i Deutsche Bank i London. Da finanskrisen inntraff, valgte han å hoppe av og ta en master i global politikk ved London School of Economics.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Men det virkelige store skrittet ut i ukjent terreng, kom da han og hans tyrkiske samboer forlot London etter ni år, og etablerte seg i Istanbul.

Bergum hadde ingen jobb- eller studieplaner. Han kunne ikke tyrkisk. Kjente hverken byen eller landet. Men han var kjent med smaken av Tyrkia, og hadde hatt matlaging som hobby siden slutten av 20-årene.

– Jeg har en stor vennegjeng i London fra Tyrkia og Midtøsten. De var stolte av matkulturen sin, og delte den med meg. I London er den type mat nesten like populært som thai og kinesisk. Det er en internasjonal trend.

Vil lære bort matkultur

«Et kjøkken i Istanbul» befinner seg rent fysisk i Balat. Det tradisjonelle nabolaget brukte å huse jøder, ortodokse kristne og andre minoriteter i storbyen. Husveggene er malt i alle regnbuens farger, mødre henger ut av vinduene og kaller inn barna fra lek, og koksrøyken står fra pipene.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Her lager og spiser Bergum alle rettene på bloggen.

Han er interessert i politikk og historie, og forsøker å vise bloggleserne hvor maten kommer fra.

– Jeg vil tilby mer enn bare oppskrifter. Jeg vil gi leserne kunnskap om matkultur, og historien bak matretter og ingredienser. Det ligger hundrevis av år bak hver rett, sier han.

Sterk matkultur

Matkulturen står sterkt i Tyrkia. Tyrkiske restauranter finnes overalt, mens internasjonale er det lenger mellom.

– Tyrkerne er veldig stolte og beskyttende. De vil lage en matrett på en helt bestemt måte, og har lite til overs for nytenking. De mener tyrkisk mat er klart bedre enn all annen mat. Med tanke på bredden og historien til det tyrkiske kjøkken, er det lett å være enig i at de har et poeng, sier Bergum.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Tyrkiske retter består ofte av en umiskjennelig smaksbase av olivenolje, løk og tomatpuré. Tyrkerne spiser brød til alle måltider, og gjerne med naturell yoghurt. De kaster ingenting. Dette har ført til «delikatesser» som hermetikkjuice (vannet fra syltede grønnsaker) og işkembe, en suppe lagd på innvoller.

FAKTABOKS:

5 FAVORITTER: Vidar Bergum

1. Matrett: Krydrede kikerter med hakket salat

2. Drikke: Raki

3. Ingrediens: Pul biber (tyrkiske chiliflak)

4. Reisedestinasjon: Antakya i Tyrkia

5. Kjøkkenredskap: Kniv og skjærefjøl

Artikkelen fortsetter under bildet.

Her er en kort liste over andre tyrkiske særegenheter:

Tyrkisk mat på 1-2-3

• Köfte – tyrkiske kjøttboller smaksatt med spisskummen. Çiğ köfte er en vegetarisk variant med en masse av bulgur, valnøtter, løk og urter.
• Döner – tyrkisk kebab, minner om arabisk shawarma. Serveres vanligvis i rull (dürüm).
• Dolma – vinblader, aubergine, paprika, blåskjell eller annet som er fylt med krydret risblanding.
• Bakst: Pide – avlangt brød med topping, lamachun – arabisk/tyrkisk pizza, börek – filodeigbrød med fyll, simit – sesamring.
• Søtsaker: Baklava – sirupsdryppende filodeig med nøtter, lokum – «Turkish Delight», künefe – filodeig med smeltet ost, dondurma – tyrkisk, elastisk iskrem med knuste orkidéfrø.
• Rakı – tyrkisk brennevin med anissmak som blandes med vann og isbiter til den blir melkeaktig, tilsvarer ozo i Hellas og arak i Levanten.
• Ayran – utvannet og saltet yoghurtdrikk.
• Lokanta – kantine som serverer husmannskost og hjemmelaget mat.
• Meyhane – restaurant med hvite duker som serverer fisk, meze og rakı. Tilsvarer en gresk taverna.
• Meze – tyrkiske småretter (som faktisk inspirerte spansk tapas) med et fast utvalg av kalde og varme retter basert på grønnsaker, kjøtt og fisk. Festmat som drikkes med rakı.
• Kahvaltı- tyrkisk overdådig frokost med et utall småretter som saltet ost, oliven, tahini (sesampasta), simit, menemen (bløt eggerøre med tomat), kaymak (tykk fløtekrem) med honning og endeløse serveringer av çay (svart te).

FAKTABOKS:

Nisje-matbloggere

«Vidar Bergums blogg tar litt pusten fra deg. Den er eksotisk, visuelt god og litt annerledes» skrev juryen da Bergum ble kåret til årets nisjeblogger i 2016.

De andre nominerte var Green Bonanza og Vegetarbloggen, som begge har markert seg innen veganmat.

Den veganske kokken Mari Hult driver Vegetarbloggen. Litteraturviteren Mia Frogner på Nesodden står bak Green Bonanza.