Anmeldelse av Café Sorgenfri: Kjærkommen pust i bakken

Stress ned. Senk skuldrene. Spis smørbrød.

Så er det den tiden igjen. Da folk har blanke, desperate blikk, og skjener gjennom trengselen uten å se seg for til høyre eller venstre, behengt med struttende handleposer. I butikkene ligger tåka av adrenalin, kortisol og andre stressutsondringer så tykk at du kan skjære i den med visakortet. Folk har det vondt. De har smerter i brystet, smerter i skuldrene, smerter i lommeboken og en rekke ting å rekke. Det er snart jul. Den eneste tid i året da vi nordmenn virkelig må nå en frist som ikke kan forskyves.

Den glade førjulstid bør jo også ha innslag av trivsel – vi kan ikke vente at all trivselen kommer ramlende på en gang, straks Sølvguttene stemmer i kl. 17 på julaften. Det finnes dem som har sovnet i sofaen, av bare trivsel og lettelse, og ikke har våknet igjen før langt utpå første juledag. Så for alle som virkelig kaster seg ut i førjulsstresset, kan det være høyst påkrevet å få satt seg ned innimellom og hvile organismen.

Midt i julestria er det nok av hektiske dager der middagslagingen helst bør gå i en fei - her får du fem middager på under 20 minutter.

Café Sorgenfri ligger i så måte strategisk til på Aker Brygge, et område av Oslo der symptomene på indre og ytre kjøpepress nå er mest merkbare. Og Sorgenfri, merk navnet, kan by på en viss lindring til lunsj, uten at de økonomiske sorgene blir altfor mye større.

Lunsjen er lagt opp etter dansk mønster, der man jo spiser «frokost» store deler av dagen. Vi har vært inne på det før: Smørrebrødet, smörgåsen eller smørbrødet er Nordens viktigste bidrag til verdenskjøkkenet. Danskene er vel de som er flinkest til å ivareta tradisjonen.

Nå er det ikke ferdiganrettede smørbrød Sorgenfri serverer, så den som vil ha det, må gå på Bristol, i kjelleren på Statholdergaarden eller – hvorfor ikke – dra til København og handle der, og så gå på for eksempel Schønnemanns. De kunststykkene man får der, er laget minuttet før de hopper inn i munnen på deg.

Men Sorgenfri gjør et helt legitimt grep, nemlig å servere godsakene i små skåler, så kan man selv anrette pålegget på det gode rugbrødet som følger med. Vi valgte to fat, henholdsvis Københavnerfat og Julefat, med et utvalg av hva huset har å by på. Og vi ble ikke skuffet. Tvert om ble vi stappmette til henholdsvis 265 og 345 kroner.

Julefatet, for å ta det først, var rikholdig. Gravlaksen var virkelig ypperlig, myk, linn og fin i smaken, med god sennepssaus til. Den lune leverposteien var også deilig, med fin tekstur og mye smak, med en skive akkurat passe sprø bacon til. Det samme gjaldt for sylta, som var krydret så du merket det. Biten med julepølse hadde også karakter, men kunne godt vært litt spenstigere.

Lyst til å lage julepølse hjemme? Her finner du Eivind Hellstrøms beste oppskrift på julepølse og medisterkaker.

Skagenrøren og tomatsilda, derimot, var mer på det jevne, og manglet det lille ekstra – for sildas vedkommende litt mer syre og sting. Dessuten var silda kjøleromskald. Men vondt var det ikke. Bitene av den utmerkede Brie de Meaux kunne med fordel vært større, men plommesyltetøyet var like godt som det øvrige tilbehøret.

På Københavnersiden var det vel særlig de saftige og fine frikadellene som utmerket seg. De kunne vært hakket lunere, men la gå. Rødkålen var deilig, ga passe tyggemotstand, og hadde god krydring. Den danske remuladen var virkelig dansk, med gurkemeie. Også hjortepateen hadde funnet formen, for å si det slik, med fin konsistens, riktig balanse mellom viltsmak og spekk, rik på smak. Et lite stykke fritert camembert hadde dessverre rukket å miste temperaturen alt før det kom på bordet. Den som ville ha reker i majones og egg hadde en skål med det, og på begge fat var det en bolle med salat man kunne pynte sine selvkomponerte smørbrød med. Felles for fatene var ellers sild og gravlaks.

Lag din egen sild til jul! Her får du oppskrift på fire forskjellige sild du kan sette til jul.

Personalet var trivelig og imøtekommende, men lokalet er stort, og på travlere dager kan det fort komme til å skorte – vi hadde tidvis problemer med å fange oppmerksomheten. Selve lokalet er av 90-tallstypen, en epoke da man mente at hyggefaktoren og følelsen av genuin stemning økte proporsjonalt med antall snurrepiperier som ble hengt opp under taket. Men til forskjell fra andre slike steder, er dingsene på Sorgenfri av bra kvalitet, mange er riktig artige, og blir nok enda artigere hvis man tar for seg av akevittmenyen med over hundre forskjellige sorter. Maksimalistisk, kaller stedet seg selv.

Maksimalistisk på smak var iallfall karamellpuddingen, med en fenomenal karamellsaus, krydret med julekrydder, og med akevittlikør i kremen. Riskremen var like god, med rød saus laget på kirsebær og jordbær og med en pen mengde sukkersaltede mandler på toppen – så kan man ønske seg riktig mange gaver til jul.

Ut å spise i helgen? Alle våre restaurantanmeldelser finner du her!
Premisser for VGs restaurantanmeldelser
Poenggivningen reflekterer en helhetsopplevelse, der mat, service, og stemning bedømmes samlet. Uansett type spisested, blir alle bedømt etter graden av måloppnåelse i forhold til hva som er å forvente ifølge restaurantens sjanger og ambisjon.
Restaurantene blir besøkt én gang, men med fornyet besøk hvis første besøk skulle indikere at det blir gitt terningkast 1. Anmelderne ser bort fra hendelige arbeidsuhell, men forsøker å bedømme helhet og mønstre.
6 angir en usedvanlig vellykket opplevelse, langt over forventet
5 angir en meget god opplevelse, bedre enn forventet
4 angir en god opplevelse, omtrent som forventet
3 angir en skuffende opplevelse, noe dårligere enn forventet
2 angir en dårlig opplevelse med flere feil og mangler
1 angir en usedvanlig dårlig opplevelse med en rekke forhold under enhver kritikk