Cronut-mysteriet løst: Oppskriften på hjemmelagde Cronuts
Da vi skrev om bakstfenomenet The Cronut, fikk vi en voldsom trafikk på siden vår. Leserne bare måtte ha oppskriften. Og her er den. Velbekomme!
The Cronut har tatt Manhattan med storm, og går sin seiersgang på nett og i sosiale medier. Det var
New York-konditoren og kokken Dominique Ansel som unnfanget den voldsomme hybriden, og han kunne fortelle om gullrush-tilstander utenfor bakeriet.
Han forente de to klassiske bakervarene smultring og croissant, og vekket en galskap i sine kunder som jeg antar de ikke visste at de var i besittelse av. Da Godt videreformidlet nyheten, haglet det med meldinger på nettet. Alle ville ha en bit.
Og se video nederst i saken.
Hva er det som appellerer så voldsomt med The Cronut? Det viste seg at andre har vært ute med idéen før. En kokk i Worchester Massachusetts mener at hun er den opprinnelige oppfinneren. Alina Eisenhauer hevder å ha solgt massevis helt siden 2006 av det hun på fransk-engelsk kaller «Dosantes», som kanskje kan oversettes til doasanter her hjemme. Men det klinger liksom ikke like godt. Det er mer smell i The Cronut - det ligger bedre i munnen.
Utover et fabelaktig navn har The Cronut mange gastronomiske tangenter å spille på. Gjennom det man med litt velvilje kan kalle en dobbel transcendens - en croissant som samtidig er en smultring, og vise versa - klarer den å være en barokk symbiose av alt det man ønsker seg når man går til bakeren. Alle bakverks hittil ukjente mor. En konditors terapeutiske lovnad om at det er en vei ut av mørke - en kake så potent at den får oss til å glemme vår ensomhet.
Dominique Ansels oppskrift er hemmelig, noe som er uvanlig blant stjernekokker. Markedet er etter hvert fullt av kokebøker der verdens beste kokker villig vekk deler sine oppdagelser slik at du i teorien skal kunne lage spektakulære kreasjoner hjemme. Mange av oppskriftene er riktignok så kompliserte at det er umulig å komme noen vei. Det er et naturlig filter der.
Ansels hemmelighold bidrar sikkert til økt «buzz». Han avslører for øvrig at prosessen tar tre dager, noe som vel ville skremme vekk de fleste. I tillegg er det en rekke hard-to-get-momenter som er med på å bygge opp det episke aspektet rundt bakverket: Han har tilsynelatende reservert varemerket på The Cronut og omtaler den på sin nettside som The Cronut™. I butikken hans er det begrenset hvor mange The Cronuts hver enkelt kunde kan kjøpe - to stykker (eller man kan forhåndsbestille minst 50 stykker én måned i forkant).
I tillegg er det visstnok et svart marked for omsetning. Noen har tatt seg bryet med å lage cronut.org - en bevegelse (og sitat: et hjem) for The Cronut-fans - som vel å merke kun har i underkant av 1800 likes på Facebook, men likevel.
Jeg har aldri før bakt hverken smultringer eller croissanter hjemme på mitt eget kjøkken. Men da jeg fikk utfordringen, brettet jeg opp ermene. Bikinisesongen var kjørt for meg uansett - blant annet av mange tilsvarende, yrkesrelaterte årsaker.
Tar du også utfordringen? Vis oss i såfall din Cronut på Instagram og merk bildet med #godtno, så plukker vi deg til forsiden vår.
Se video!
Fra Croissant til Cronut - En evolusjon
1600-tallet: Croissanten unnfanges i Budapest (eller Wien - det franske oppslagsverket Larousse Gastronomique nevner begge).
1900-tallet: Couture croissant: Det lekre bakverket tilsettes mandler, sjokolade, skinke, ost - litt av hvert.
1983: Croissan'Wich: Burger King introduserer sin amerikaniserte croissant med
pølse, egg og ost.
1997: Pretzel croissant: Croissant med sesamfrø, som visstnok nøt vill suksess i Japan
2011: Croque croissant - Legendarisk fransk ostesmørbrød - bare med croissant
2013: The yum bun: parallell med Cronut, men ikke like heit
2013: The Cronut
2013: Frissant - Vancouvers egen Cronut.
Kilde: The New York Times
Publisert: 20.07.2013 kl. 09:53
Oppdatert: 22.07.2013 kl. 09:01
Lag deg en gratis konto