Meieriene må kutte plast - blir slaktet for nye forslag

I sommer må sugerør og skjeer i plast kuttes fra norske produkter. Alternativene har blitt nådeløst mottatt.

Det begynner å nærme seg datoen for da Norge og resten av EU skal slutte å selge nesten all type engangsplast. Siden det i 2019 ble bestemt at retningslinjene for salg av plast skulle endres, har flere bedrifter testet ut andre alternativer til plasten.

Hos Q-meieriene har noen plastskjeer blitt byttet ut med tre, både med og uten voksbelegg, og andre med papp. Endringene har ikke falt i god jord hos forbrukerne.

– Denne [papp]skjeen er håpløs å bruke, den blir kjapt for bløt av skyren som gjør den enda verre. I tillegg har den en ekkel bismak, skriver en kunde i en tilbakemelding til Q-meieriene.

En annen skriver følgende i et innlegg på Facebook:

– Hvis dette fortsetter blir jeg å slutte å kjøpe skyr, det smaker treverk istedenfor jordbær.

Kristine Aasheim, styreleder i Q-meieriene, forteller at det ikke har vært enkelt å finne et alternativ til plastskjeene som folk flest er vant til.

– Det er nesten litt morsomt og masse inspirasjon å hente i all slakten vi har fått, sier Aasheim og humrer

– Forbrukerne har vært brutalt ærlige og nådeløse i sine tilbakemeldinger og sagt at de er veldig misfornøyde, derfor leter vi videre etter bedre løsninger.

Hun avslører at de snart skal teste ut enda et alternativ. Om det blir en suksess er ennå usikkert.

– Den neste greien blir bambusskje og de kommer i juli. Siden det da nærmer seg «fristen» må vi teste det på alle produktene våres. Da kutter vi altså 25 millioner plastskjeer, sier hun, og tilføyer:

– Vi vet ikke om dette blir den endelige løsningen. Den dommen får vi av forbruker, men vi mener dette er et bedre material valg som ikke gir bismak og som er mer stabilt enn tre og papp.

– Hva gjør dere hvis bambusskjeene ikke fungerer?

– Da er vi nødt til å lete videre sammen med forbrukerne. Nå har vi prøvd ut tre og papp. Bambus er det siste vi har kommet over, så hvis det ikke fungerer så må vi utfordre leverandørene våre og begynne på nytt når det kommer til materialvalg.

Kutter 25 millioner plastskjeer

– Men dere har jo flere plastskjeer igjen, hva skal dere gjøre med dem?

– Dette har vi timet veldig godt i forhold til en overgang til ny skje, så vi har ingen plastskjeer igjen når vi får inn de nye bambusskjeene.

– Så dere har ingen igjen på lager?

– Nei. Vi har hatt god tid på å planlegge dette, så i juli blir det en gradvis overgang til bambus skje i alle våre produkter.

– Yoghurtbegrene er jo også laget av plast, hvorfor endrer dere ikke dem?

– Vi har ikke funnet et fullverdig materiale til disse begrene for å opprettholde konsistens, smak og holdbarhet og per nå er plast bedre enn andre materialvalg. Vi er opptatt av matsvinn og det er utrolig viktig at det ikke øker som følge av at vi har endret emballasje.

Sugerør i papp og melkekartong uten kork

Morten Aas leder emballasjeavdelingen i Tine. Han forteller at de også forbereder seg på det de kaller en helomvending for bransjen.

– Hos oss blir 6 meierier og 9 produksjonslinjer påvirket av dette direktivet. Alle linjene må bygges om for å gjøre endringer fra plast til papir og tre. Det er ganske krevende.

De siste to årene har de prøvd å finne nye løsninger til ulike produkter.

Nå tester de for eksempel ut kartong uten kork på sin økologiske melk, og før plastdirektivet blir gjeldende 3. juli skal de bytte ut alle skjeer og sugerør på sine produkter.

– Sugerørene kommer i papir, men for skjeene må vi gå for en mellomløsning enn så lenge. I starten får vi bjørkeskje med plastinnpakning. Den blir erstattet av bambus og innpakning i papir i september, for det er først da leverandøren vår klarer å gi oss dette produktet, sier Aas.

– Men disse plastposene rundt skjeene kan jo også havne i naturen?

– Det kan de absolutt. Vi får dessverre ikke den fullgode løsningen umiddelbart, men det viktigste er at vi nå får bort plastskjeene og etter noen måneder får vi papirposene.

– Selv om dere nå går over til nye løsninger, så er dere jo ikke tomme for plastskjeer og sugerør. Hva gjør dere med dette nå?

– Det vi allerede har bestilt opp, vil vi bruke. Det vil være svært lite bærekraftig å kaste skjeer som allerede er produsert, så vi kommer til å ha både plastskjeer og plastsugerør etter 3. juli, sier han, og fortsetter:

– Det er ikke i strid med direktivet å selge dette, men vi kommer ikke til å bestille mer plast enn streng tatt nødvendig.

Ved å gjøre disse endringene sparer Tine ca. 130 tonn plast i året.

Kutter 8 tonn plast

Synnøve Finden skal også gjøre noen endringer innen juli, og fjerner alle plastskjeer på yoghurtene i småbeger.

– For å møte de nye kravene endrer vi nå i juli til treskje på alle våre yoghurter. Det utgjør over 8 tonn plast, skriver Camilla Christine Hedemark Sterri, ansvarlig for Gresk Yoghurt i Synnøve, til godt.no.

Til høsten skal de også gjøre 750g begrene mer bærekraftig, som vil gi en reduksjon på hele 25% plast per beger med yoghurt.

– Alternative materialer kan være problematiske

Silje Sørfonn Moe er plastrådgiver i WWF. Hun sier at plastdirektivet er nødvendig og at mange bedrifter nå står ovenfor ganske tøffe tak i overgangen til en sirkulær verdikjede.

– Jeg har forståelse for at det er krevende for en del aktører som er avhengig av de produktene som nå blir regulert og forbys, sier hun, og fortsetter:

– Men nye reguleringer er nødvendig for overgangen vi er i, og kan også skape ny innovasjon og helt nye markeder.

Hun kan ikke si noe konkret om de ulike produktene som meieriene nå tester ut, men på generelt grunnlag sier hun at de nye alternativene nødvendigvis ikke har bedre miljøeffekt enn andre.

– Alternative materialer kan være problematiske de også. Dersom en bedrift skal velge annet materiale, burde en gjøre seg kjent med valgene, og gå bakover i verdikjeden for å vurdere miljøfotavtrykket. En bambusskje kan også havne på avveie og er den pakket inn med plast, så vil det føre til at plasten havner i naturen og det er jo ikke bra, sier hun.

– Er det sannsynlig at skjeene som de ulike meieriene nå tester ut ikke kan resirkuleres?

– ja, det er en sannsynlighet. Man kan jo trå litt feil og velge noe som ikke kan gjenvinnes.

Flere vil bli mer miljøvennlige

I 2018 fjernet Ringnes plastembalasjen rundt sixpackene med Carlsberg. Plasten ble da erstattet av en liten limklump mellom boksene.

– Det eneste som er igjen av plast er håndtaket, som gjør at folk kan bære en sixpack. Men også den jobbes det med å få plastfri, sa Ringnes-sjef Anders Røed til VG den gang.

Flere butikker har også kuttet ut sopp-posene med plaststripe på midten, fordi det var vanskelig å resirkulere posen på riktig måte.

Fast food-kjeden McDonald’s har også prøvd å bli mer miljøvennlige, men det uten stort hell. Papirsugerørene de innførte i 2019, som skulle erstatte plastsugerørene, kan ikke resirkuleres, det til tross for a de er laget av resirkulerbart materiale.