Til hovedinnhold

Semla-trend: Gått sport i å lage spektakulære kreasjoner

TIDLIG UTE: Nei, du har ikke «blingsa» på kalenderen, det er fortsatt en god stund igjen til fastelavn. Men svenske semlor er i vinden som aldri før. Disse finner du oppskriften på i bunnen av saken.
TIDLIG UTE: Nei, du har ikke «blingsa» på kalenderen, det er fortsatt en god stund igjen til fastelavn. Men svenske semlor er i vinden som aldri før. Disse finner du oppskriften på i bunnen av saken.

De skandinaviske fylte bollene har fått et nytt liv. I våre naboland står folk nå i kø for sin semla-fiks.


I sosiale medier ser det ut til at fastelavnsbollesesongen er godt i gang allerede, selv om kalenderen foreløpig kun viser midten av januar.

Fastelavnsdagen, som er den store bollespisedagen i alle de skandinaviske landene, faller i år på den 14. februar (noe som er relativt tidlig, og ikke minst på en annen viktig dag!) Tidligere spiste man kun fastelavnsboller rundt den ene søndagen i året, men nå ser det til at sesongen for de fylte bollene ser ut til å bli lengre og lengre for hvert år, og vi skal ikke klage på det!

At våre naboer i øst er spesielt gale etter deres variant av fastelavnsbollen – semla, er ikke noe nytt. Ryktene skal ha det til at svenske kung Adolf Fredrik spiste seg i hjel på 14 semlor (!) i 1771, selv om historiske fakta nyanserer bildet. Uansett var semlor det siste han spiste.

VANN I MUNNEN: I løpet av få timer blir det sluttsolgt for «kremla» på bakeriet Lilla Sur i Gøteborg, og vi forstår godt hvorfor.
VANN I MUNNEN: I løpet av få timer blir det sluttsolgt for «kremla» på bakeriet Lilla Sur i Gøteborg, og vi forstår godt hvorfor.

I Sverige har det også blitt en tradisjon å lage nye produkter med smak av semla eller bake nye vrier på den klassiske semlan.

Tidligere år har det blant annet blir lansert semmelgrøt og semmelnacho. I fjor var semlan blant annet å se i form av en cronut og i år blir det blant annet sluppet en ny sandwich-is med semla-smak.

I Gøteborg, rapporteres det om folk som trosser snøvær og står i lange køer for kremlor - en blanding av kanelbolle og semla - på bakeriet Lilla Sur.

Danske semla-kreasjoner

Men også hos våre naboer i sør, er semlan på alles lepper om dagen. Fortauene foran hypede bakerier som Brød og Juno the bakery er fulle av semla-sultne københavnere.

Danske influencere har for lengst vist oss sin store «kærlighed» for den danske fastelavnsbollens svenske søster. Sidsel Alling, som til daglig jobber som kreativ konsulent, lagde i fjor på Instagram en stor test, hvor hun prøvespiste seg gjennom alle mulige varianter av fylte boller i hjembyen København.

– Det ser ut til å ha gått sport i å lage de mest spektakulære kreasjonene, og mange av bakeriene har opptil tre eller flere varianter. Du har den klassiske svenske semlabollen med mandelkrem, pisket krem og ristede mandler. Danskene har sin variant kalt «gammeldags» som er en hvetebolle fylt med vaniljekrem (eller en miks av vaniljekrem og mandelkrem) toppet med sjokoladeganache. I tillegg er det en hel bråte varianter med croissanter og vannbakkels, forklarer Anders Husa til Godt.

Den norske matskribenten og bloggeren er bosatt i København, og også han er i år i gang med å lage en guide til hvor man finner den beste semlan i den danske hovedstaden.

– Det var relativt stort i fjor allerede, men ser bare ut til å ha blitt enda mer populært i år. Det er jo fortsatt en måned til fastelavn, men allerede helgen 9. januar startet de første bakeriene her med sine boller, sier Husa.

Han tror at semla-trenden kommer fra de mange gode bakeriene i København, og ramser opp Alice, Hart Bageri og Juno the Bakery.

– Sistnevnte ble startet av en svensk baker, Emil Glaser, så det har kanskje vært et mål for ham å introdusere den klassiske svenske varianten til danskene.

Ikke i Norge – foreløpig

– Hvordan skal en skikkelig god semla være, mener du?

– Hvis vi tar utgangspunkt i den klassiske svenske semla-bollen så er det første og kanskje viktigste selve bollen. Den må ha en luftig konsistens, men samtidig ikke være tørr, og ha en god smak av smør og helst litt kardemomme, sier han og fortsetter:

– Mandelkremen er typisk en helt glatt krem, men vi har også smakt mer rustikke varianter med biter av mandler. Den glatte kremen smaker mer marsipan og da er det gjerne ristede mandler på toppen i tillegg, mens den grove kremen smaker mer av brente mandler. Sist, men ikke minst, må det være en god pisket krem på toppen, som ikke er for søt og som helst har ekte vanilje i seg.

Så hvor får vi tak i disse fristelsene her på berget, er vår umiddelbare tanke.

– Jeg har dessverre ingen konkrete anbefalinger i Oslo, da jeg ikke husker det som en «ting» der, svarer Husa.

– Men vi kan jo håpe at noen av de nye bakeriene som har kommet hiver seg på trenden? For eksempel Kveitemjøl på Aker Brygge, eller Farine på Kampen. Det er også et nytt asiatisk bakeri vi er nysgjerrig på, Bread N Butter, på Torshov.

I Stavanger håper han også at nyåpnede Sirkus Renaa lager en variant, og at det i Trondheim kan tenkes at det nye bakeriet til folkene bak Sellanraa, Isaks, vil prøve seg.

Vet du om en ekstra god fastelavnsbolle eller semla? Del gjerne i kommentarfeltet!

Om du heller vil forsøke deg på egenhånd, finner du oppskriften på Kristine Ilstads vri på semlan her:

pear
Vil du lagre favorittoppskriftene dine?
Lag deg en gratis konto
Godt.no eies av Schibsted.
Annonse

Dagens beste tilbud

Godts ukemeny

Siste i Aktuelt

Gi oss tilbakemelding

Hvordan var din opplevelse av Godt.no i dag?