Slik har coronaen påvirket oss positivt

Forsker mener coronapandemien kan gjøre varige, positive endringer av nordmenns matvaner. Her er fem gode måter coronaen har påvirket oss på.

Coronapandemien både er og har vært en skremmende periode for de fleste av oss. Da statsminister Erna Solberg den 12. mars gikk inn for å stenge landets grenser traff alvoret oss midt i fleisen. Mange stormet til butikken av redsel for at det skulle bli matmangel og flere hyllemetre ble stående tomme.

Men så roet det seg. Den nye coronahverdagen gikk seg til og vi fant en ny form på hverdagen, også på matstellet.

Og selv om pandemien på langt nær er over, og bekymringen for nye bølger er stadig tilbakevendende, er det heldigvis aldri så galt at det ikke er godt for noe. Og for noen.

Opptur for bøndene

– De norske bøndene kan glede seg, tror Annichen Bahr Bugge, forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet - storbyuniversitetet.

I 2005 tok hun en doktorgrad i sosiologi med avhandlingen "Middag - en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis" og i 2019 ga hun ut boken "Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere", en bok om spisevaner i Norge fra 1500-tallet til vår tid.

Her er de positive endringene coronapandemien har ført med seg for nordmenns matvaner.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Vi spiser sammen

– Vi spiser flere måltider sammen. Det skjer jo mindre i hele samfunnet, sier forsker Annichen Bahr Bugge ved Oslo Met.

– Faste aktiviteter har vært avlyst og vil fortsatt være det. Som i gamle dager samler familien seg mer rundt kjøkkenbordet til felles måltider. Særlig rundt middagsbordet.

Og vi vet jo at dette å spise sammen handler om så mye mer enn bare mat. Det er en samhandling. En kvalitetstid vi nå har fått tilbake, med gode samtaler rundt bordet, sier Bugge.

Vi lager mer mat hjemme

Nå som det har vært begrenset tilgang på ferdige måltider utenfra, har vi gått tilbake til kjøkkenbenken og komfyren. Her har vi tilberedt våre egne måltider, kanskje også laget mer mat fra bunnen, nå når vi likevel er hjemme.

– Og så ble det for eksempel ble det slutt på buffetmat ute på restauranter, kantiner og tenk på de store buffetfrokostene på hoteller. Jeg er spent på om buffetmåltidene blir gjenopprettet etter coronaen, eller om dette er en endring som er mer varig, sier Bugge.

Vi vil ha norskprodusert mat

Vi er mer opptatt av at maten skal være fra norskproduserte og gjerne fra lokale produsenter.

Ifølge tall fra Opinions «Norsk Koronamonitor» oppgir seks av ti nordmenn at de handler mer norskproduserte varer i coronaperioden.

NorgesGruppens analyse av eget salg i mai, juni og juli viser det samme. Forbrukerne har handlet norskproduserte varer for 2,7 milliarder kroner mer enn samme periode i 2019.

NorgesGruppen har også solgt norske landbruksprodukter (meierivarer, kjøtt, kornprodukter og frukt/grønt) for 1,3 milliarder kroner mer enn i samme periode i fjor. De konkluderer med at den totale salgsøkningen av norske landbruksvarer tilsvarer flere tusen tonn.

Det er flere grunner til dette, tror Bugge.

– Dels skyldes det mindre reiseaktivitet, til utlandet, og stopp i grensehandel. Dels skyldes det en større matpolitisk bevissthet (støtte til den norske bonde, arbeidsplasser, levedyktige bygder), høy tillit til norske matprodusenter (liten bruk av medisiner, antibiotika og god dyrevelferd) og at man i en krisesituasjon søker det trygge, nære og kjente.

Bugge tror også at coronaperioden har gitt økt status for alle som arbeider med å bringe maten fra jord og åker og frem til middagsbordet, det være seg bonden, produksjons- og slakteriarbeidere, lager- og butikkmedarbeidere.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Vi baker vårt eget brød

Interessen for baking har gått opp i coronaperioden og vi baker mer. Særlig brød. Under coronapandemien har baking fått en renessanse og vi kan se at for eksempel surdeig har blitt skikkelig trendy.

– Vi så en stor økning av melsalget og en tredobling av trafikk på sidene våre i starten av coronaperioden, forteller Torunn Nordbø, daglig leder i Opplysningskontoret for brød og korn.

Hun bekrefter også at surdeig er populært som aldri før.

– Det tror jeg henger sammen med hjemmekontor og at folk har tid til denne litt mer tidskrevende bakeformen. Jeg tror bakebølgen vil fortsette utover høsten fordi vi vil være enda mer matpakkeavhengige enn tidligere når kantinetilbudet på jobb og skole vil være mer begrenset, mener Nordbø.

Vi planlegger handleturene bedre

– I starten av pandemien var det nok mange som hamstret i ren angst for hva som kunne skje. Uvissheten preget nok de aller fleste, sier Bugge. Hun nevner både mel og gjær som typiske hamstringsprodukter.

Vi handler ikke mindre, men på grunn av smittefaren planlegger vi handleturen bedre og kjøper derfor inn smartere og får mindre matsvinn. Vinn vinn både for lommeboken og miljøet.

En undersøkelse gjort av Too Good To Go (et selskap som formidler overskuddsmat fra spisesteder og butikker til forbrukere via en app) viser at en av fem kaster mindre mat nå enn tidligere. Undersøkelsen ble omtalt av forskning.no.

Lese mer? Her finner du alle våre artikler.