Ny trend: De brygger sitt eget øl

Hjemmebrygging av øl har nærmest blitt en folkesport i Norge. Jorg Solheim og kameratene startet opp for å lage billigere øl. For noen måneder siden ble han kåret til «Årets hjemmebrygger 2013».

Den hvite sekken åpnes, 42 kilo malt av ypperste kvalitet tømmes varsomt opp i de 200 literne med vann - som holder nøyaktig 50 grader.

Fem-seks mannfolk følger ivrig og spent med, en duft som minner om nybakt brød begynner å spre seg under det lave taket. Om et par uker kan de nyte selvlaget øl til TV-sporten eller søndagsmiddagen.

Nå skal denne blandingen varmes opp til 65 grader, og deretter ligge og godgjøre seg en times tid så vi får trukket stivelsen og sukkeret ut av maltet, doserer brygge-leder Hans Jacob Mydske - og har tilhørernes fulle oppmerksomhet.

Det er bryggekveld for Nordberg Samvirkebryggeri - en sammenslutning av rundt hundre ølentusiaster i et av hovedstadens bedre strøk.

Mydske har skaffet lokaler, utstyr og råvarer, de ivrige ølhundene betaler en fast inngangsavgift og deretter for de råvarene som brukes hver gang de brygger.

En «batch» på 200 liter gir rundt 120 liter ferdig øl, prisen blir fra 6.50 til 8.50 pr flaske, avhengig av øltypen. Alt øl som lages drikkes i privat regi, omsetning er strengt forbudt.

- Og ølet er minst like godt som det du får kjøpt, slår karene fast.

Hjemmebrygging av øl har gått fra å være en hobby for de aller ivrigste, til å bli nærmest en folkesport her i landet. Det brygges og tappes, det syder og bobler, det smattes og smakes på loft og i kjellere, i garasjer og uthus landet rundt. Firmaer som selges råvarer og utstyr har lenge meldt om eksplosive salgsøkninger. Et av de største er firmaet Ølbrygging. De siste fire årene har de solgt rundt 20 kilo humle og 10 tonn malt i året.

I fjor endte salget ifølge selskapets øl-ansvarlige, Per Inge Haavik, på om lag 1,5 tonn humle og 150 tonn malt - i tillegg til rundt 2500 anlegg for hjemmebrygging.

Landet over arrangeres det kurs, dannes lag og foreninger og brygges øl - til glede, hygge og nytte.

Ikke alle brygge-lag er like profesjonelt organisert som karene på Tåsen i Oslo. Noen brygger alene - på kjøkkenbenken, eller på badet.

- Vi har valgt denne måten, og det fungerer veldig bra. Det blir jo en del lukt og litt styr om man skal holde på i et privat hjem. Dessuten er det sosialt å brygge flere sammen, jeg har selv fått utviklet nettverket mitt betraktelig gjennom bryggingen. Nå kan jeg ikke stikke innom butikken uten at en eller annen skal snakke om øl. Det er veldig hyggelig, sier Hans Jacob Mydske.

Virksomheten på Tåsen/Nordberg startet i slutten av mai i fjor, ved juletider nådde de taket på 100 medlemmer, nå er det venteliste for å få bli med. Det brygges nytt øl to til tre ganger i uken, man melder seg på via lagets hjemmeside på internett og møter frem til avtalt tid. Laget har utdannet flere bryggeledere som styrer arbeidet og sørger for at alt går riktig for seg.

Mens miksen av vann og malt - mesken - står og trekker i bryggekaret, driver kveldens bryggere med andre ting, noen tapper gjæret øl på flasker, ute i gangen står Kåre Mortensen og Ola Stavnsborg og vasker flasker så vann og såpe spruter.

- Jeg har alltid vært interessert i øl, og det sosiale rundt. Men jeg har aldri prøvd å brygge før. Da denne muligheten dukket opp, måtte jeg bare forsøke, jeg også, smiler Mortensen, opprinnelig fra Ullsfjord i Troms.

- Jeg så at det var kommet noe nytt i nabolaget, det fant jeg fort ut at jeg måtte være med på, sier Stavnsborg.

På toppen av en bygård i Trondheim sitter tre unge karer, samlet rundt flasker, maltsekker, poser med humle og massevis av flott og avansert utstyr. I loftsleiligheten de har leid til hobbyen sin, lages noe av det aller beste hjemmebrygget i landet.

Det er bare noen måneder siden Jorg Solheim (27) ble kåret til «Årets hjemmebrygger 2013» - for ølet han har kalt «Jesus».

Jorg og kameratene Pål Rolfsen og Bjarke Vang vant dessuten klassene både for «belgisk», «lager» og India Pale Ale (IPA), pluss at de ble nummer to i klassen «mørk ale» India Pale Ale og «spesial/hvete».

Litt av en medaljefangst. Det drives ubetinget seriøst på trønderloftet.

- Det startet så smått i et guttekollektiv i 2008, vi var tre som bodde sammen, og tenkte vi kunne spare en del penger på å lage vårt eget øl. Det første vi brygget ble veldig godt, og da var det egentlig gjort. Ganske snart sluttet vi å tenke på at vi skulle ha billig øl, det ble viktigere å klare å lage det så godt og så spennende som mulig, forteller Jorg.

- Hvordan er dere blitt så gode?

- Vi er tre som jobber sammen, og vi går ganske grundig til verks, stiller spørsmål ved alle sider av prosessen og prøver å forbedre den på alle mulige måter.

- Hvor får dere kunnskapen fra?

- Vi leser mye, det finnes veldig mange bra bøker om hvordan man lager godt øl. Det er også veldig mye nyttig å finne på internett.

Vi fokuserer alt vi kan på det som er riktigst på hver øltype. Å lage best mulig øl er det store målet.

Selv har Jorg Solheim gjort mer enn bare å lese om øl. Sist høst reiste han rundt i USA i et par måneder og besøkte utallige bryggerier for å plukke opp tips, råd og mer kunnskap. - Jeg besøkte blant annet Portland i Oregon - en by omtrent på Oslos størrelse. Der er det over 50 bryggerier - jeg tror jeg var innom 10 av dem og lærte veldig mye nytt.

- Kan alle begynne å lage øl selv?

- Det vil jeg svare ja til. Det er mulig å gjøre det veldig enkelt, det finnes ferdige blandinger der man bare skal tilsette vann, men best og morsomst er det å gjøre jobben selv. Det er ikke så veldig mye som skal til for å få til et bra øl, sier Jorg Solheim. Selv har han som mål å kunne etablere sitt eget bryggeri - gjerne en bryggepub i Trønderhovedstaden.

Mastergraden i religionshistorie er snart i boks, men kommer neppe til nytte med det aller første.

- Hva har hjemmebryggingen og all suksessen gjort med forholdet ditt til øl?

- Drikkemønsteret har i alle fall endret seg, nå setter jeg mye mer pris på smaken av godt øl enn jeg gjorde før. Det handler ikke lenger om å bøtte ned mest mulig, men å nyte det, gjerne til mat.

I kjelleren på Tåsen Nærsenter begynner de seks bryggerne å bli ivrige.

Mesken har kokt opp, det er tilsatt noen hundre gram humle - for å gi ølet en passe bitterhet. Så har brygget kokt en time til, og litt mer humle tømt oppi, nå for å få mer smak og aroma.

Mesken skifter da navn til vørter - som kjøles raskt ned før den tappes over i gjæringskar. 15-20 gram ølgjær strøs på toppen, og ølet settes til gjæring en ukes tid.

- Siste fase går ut på å tilsette litt sukker til ølet før det tappes på flaske og flaskene korkes. Sukkeret skaper en ettergjæring som gir litt futt - i form av kullsyre og skum. Om et par uker er brygget klart til å drikkes, sier Hans Jacob Mydske.

Som en ekstra spiss på produktene, har Mydske fått sin gamle skolekamerat, a-ha musikeren og billedkunstneren Magne Furuholmen, til å lage en flaskeetikett av det helt spesielle slaget.

- Dette er jo et prosjekt drevet frem av entusiasme i alle ledd - inkludert design og utforming, og det var veldig morsomt å bidra til å gi samvirkebryggeriet en litt uvanlig visuell profil, sier Furuholmen - som har skapt etiketten sammen med Snøhetta-designer Henrik Haugan, også han en gammel skolekamerat.

Bryggerne på Nordberg har syv-åtte ulike typer øl de er spesielt begeistret for; pilsner, bayer, hveteøl, IPA, brown og pale ale, stout og et eget juleøl, blant annet.

På brygge-loftet i Trondheim har de kommet noe lenger - 160 forskjellige typer har de prøvd seg på - til nå.

- Vi prøver stadig nye ting, gjør en liten forandring fra ett brygg til det neste, tester ut om det fungerer - jobber oss fremover hele tiden.

Vi er nok blitt litt besatt av dette, innrømmer Jorg Solheim.

- Det kan ikke være helt billig heller?

- På vårt nivå er det etter hvert blitt en ganske kostbar hobby, vi har kjøpt inn en god del ganske fancy utstyr. Men det trenger man jo ikke i starten.

Det holder lenge med å være nøyaktige - og renslige. Renslighet er utrolig viktig, sier mester-bryggeren.

Der får han full støtte på Nordberg.

- Renslighet, renslighet, renslighet, messer Hans Jacob Mydske til sine adepter.

Ryktet om samvirkemodellen fra Nordberg har for lengst spredt seg utover bydelens grenser. Allerede er tilsvarende bryggerigrupper under etablering på Nesodden, på Nesbru i Asker og på Østensjø.

- Min ambisjon er å få i gang samvirkebryggerier over hele Norge, og det er artig at interessen er så stor, dette har tatt skikkelig av. Ølbrygging er virkelig blitt noe alle kan være med på, sier Mydske.