Norsk julemat: Dette visste du kanskje ikke om julematen vår
Hvorfor har vi en smørklatt på risengrynsgrøten? Eller hva er pinnekjøttets egentlige pinnedefinisjon? Det skjuler seg mer bak julematen enn en skulle tro.
Julemiddagstradisjonene varierer fra landsdel til landsdel. Mens noen spiser ribbe og medisterkaker på julekvelden, spiser andre torsk eller lutefisk med bacon.
Fisk eller fugl, svin eller sau – i ekte julestemning har vi samlet masse spennende fakta om våre alles store favorittjuleretter:
• Setter du ut grøt til nissefar på julaften? Det er faktisk mest populært å sette ut grøt til nissen på kvelden på lille julaften, ifølge en landsdekkende undersøkelse gjennomført av Opplysningskontoret for Meieriprodukter.
• På 1800-tallet ble tidspunktet på julemåltidet bestemt av «fjøstiden», altså når bøndene måtte ut i fjøset og melke kyrne. Derfor valgte noen å spise på formiddagen «før fjøstiden», mens andre spiste en sen middag «etter fjøstiden». I dag bestemmes det vel strengt tatt av «gavetiden», og hvor tålmodige barna er.
• I dag legger vi kanskje en smørklatt på risgrøten for smakens skyld, men før i tiden var smør og fett forbundet med luksus i en hard hverdag. Skulle en gjøre ekstra stas på det, ble det ofte lagt et stykke fin og fet fisk på risgrøten. Laks og grøt – kanskje det egentlig er en god kombinasjon?
• Selv om ribbe, pinnekjøtt og lutefisk kanskje står på flest bord på julaften, velger over 200.000 å gå for en «sånn derre Pizza Grandiosa» (for å sitere Vazelina Bilopphøggers) - sannsynligvis som formiddagsmat eller kveldsmat. Dette kom fram i en undersøkelse gjennomført av Omnibus i 2011. Jo da, den klassiske julematen er god nok den, men innimellom frister det rett og slett mer med en kjapp og grei løsning.
• Vi har vel alle diskutert hvilken rett som «er riktig» å spise på julaften, men nå har dommen falt: Ifølge tall fra Ipsos MMI (2016) spiser 50 prosent ribbe på julaften og 35 prosent pinnekjøtt. Kun 1 prosent spiser torsk.
Artikkelen fortsetter under bildet.
• Julesylte passer kanskje ikke for de mest ømfintlige. Pålegget med det karakteristiske stripete utseendet lages nemlig ofte av hodekjøtt fra svin. Fortvil ei – hodekjøtt er smakfullt, spesielt kombinert med klassiske julekrydre som nellik.
• Hvis du trodde pinnekjøttet fikk navnet sitt fra bjørkepinnene mange velger å dampe kjøttet på, må du tro om igjen. Navnet «pinnekjøtt» stammer nemlig fra norrøne «pinnikjot», eller «ribbenskjøtt», ifølge Store Norske Leksikon.
• Forskjellige dialekter kan føre til forvirring på julekvelden: Mens man på Vestlandet er vant til at ribbe er saueribbe, er ribbe på Østlandet forbundet med svineribbe. Kjært barn har mange navn, og heldigvis smaker begge rettene over gjennomsnittet godt.
• Selv om man i dag gjerne bruker kaustisk soda for å gi lutefisken sin spesielle konsistens og smak, brukte man tidligere aske fra løvtrær i luteprosessen for å få den samme effekten, ifølge Store Norske Leksikon.
• Glad i sursild til julefrokosten? Da kan det hende du blir sjokkert over hvordan retten ble oppfunnet. I 1854 prøvde fire leger å utrydde spedalskheten i Norge ved å forby raksild. De mistenkte nemlig at sykdommen stammet fra uhygieniske matforhold. Raksilden ble dermed forbydd i store deler av landet, og ti år etter kom kokeboken til forfatteren Peter Christensen Asbjørnsen (kjent fra Asbjørnsen og Moe). Her sto for første gang oppskriften på «fiskepickles» hvor han da heller kokte silden og la den i eddik istedenfor å la den fermenteres i bakken. Dette ble sursilden vi kjenner i dag.
Kilder: Helge Christie, mathistoriker og forfatter av tolv mat-, handel- og historiebøker, Store Norske Leksikon, Opplysningskontoret for egg og kjøtt.