Nabolagsrestaurant måtte tredoble antallet ansatte

På en nabolagsrestaurant skal du kunne gå i tøfler, mener restauranteier. På Frogner i Oslo har nyåpnede Vineria Ventidue vært så populær at eierne har fått bakoversveis. 

– Vi fikk nesten panikk. Det var ikke det at det tok litt av. Det tok HELT av, ler Sandro Parmeggiani når han tenker tilbake på de første dagene etter åpningen.

Vinbaren Vineria Ventidue på Frogner har vært stappfull nesten hver dag siden oppstarten 15. mai i år.

Klokken 12.30 på en tirsdag er det nesten fullt på utebordene, og folk nyter solen og drikker vin. Har du gått forbi på kveldstid er sjansen stor for at du har følt at du har havnet i en italiensk bakgate, det er ifølge lokalkjente god stemning og fullt nesten hver kveld.

Parmeggiani og daglig leder Thomas Almskog fikk bakoversveis da de skjønte hvor stor nerve de hadde truffet.

– Vi ble tatt skikkelig på senga. Vi er tre ganger så mange ansatte i dag som vi var 15. mai. Og det er ikke for at noen skal ha fri, det er bare for å ta unna, sier Almskog.

Både Almskogs datter og Parmeggianis sønn og kompis måtte «sparkes inn og læres opp fort som f…» for å holde tritt med tørste og sultne kunder.

Vineria Ventidue skal være en klassisk, uformell nabolagsrestaurant, og Almskog og Parmeggiani tror markedet var klart for et norsk-italiensk svar på den engelske puben.

– Det var et hull i markedet her på Frogner. Lokalet er helt utmerket, jeg har siklet på det lenge. Nede på Solli plass er det litt tilbud, men her oppe på øvre Frogner er det et digert hull. Sånn sett er det en no-brainer, sier Parmeggiani, som selv har bodd i nabolaget i 30 år.

Omsetningen har vært «langt over forventningene», ifølge eierne.

Underholdende nabolagsrestauranter

På en annen kant av byen, nemlig Grünerløkka, har Jan Vardøen satt sitt preg på hele bydelen med restauranter og barer som Villa Paradiso, Aku Aku, Bar Boca og The Nighthawk Diner. Det beste med nabolagsrestauranter, mener han, er dette:

– Vi blir endelig tvunget sammen med naboene våre, for å spise, drikke og snakke sammen med dem. Bare godt kan komme ut av det! En god nabolagsrestaurant skal ha sympatiske priser, god kvalitet på maten, rause porsjoner, hyggelig service, småfrekk betjening, lav terskel, høyt under taket, kelnere som ikke minner deg på det du sa eller gjorde kvelden før, sier Vardøen.

Helle Øder Valebrokk er matblogger og Frogner-beboer. Hun elsker nabolagsrestauranter.

– Jeg elsker nabolagsrestauranter fordi de gir en form for tilhørighet i en storby. Man føler at man hører hjemme. Selv om jeg ikke kjenner menneskene som vanker på stedet, kjenner jeg dem igjen og vet at de også er fra strøket. Maten er ikke alltid den beste, men det er underordnet når stemningen, servicen og atmosfæren er hyggelig. Nabolagsrestauranter på Frogner er spesielt underholdende. Å lytte til en samtale mellom folk her kan gi deg både en god latter og mye glede, sier Valebrokk.

En god nabolagskafé skal ha en betjening som kjenner deg igjen, mener hun. Maten skal være passe god, men ikke for fancy, «for da kommer jo folk fra andre steder av byen og overtar». Prisene skal være forholdsvis lave, og de må ha både hvit, rød og rosé på glass, synes hun.

- Noen restauranter opererer med nabolagspriser, noe jeg er skikkelig for. Stedet må ikke hipstifiseres, men klientellet må bestå av folk fra lokalmiljøet i alle aldre, sier Valebrokk, som foretrekker sine favoritter Enoteca i Bygdøy Allé og Café Elise foran den nyåpnede vineriaen.

Italiensk

Det florerer allerede av italienskinspirerte spise- og drikkesteder i Oslo. Hva er det med nordmenn og Italia, egentlig?

- Nordmenn er mye mer utadvendte og sosiale enn vi liker å tro at vi er. Vi elsker det uformelle. Vi er gode sosialdemokrater hele gjengen, vi synes det er dødsålreit med nedpå, uformell stemning hvor man sitter og skravler over bordet, hvor maten er redelig og fleipen sitter løst. Det er en av de deiligste tingene med Italia, det er redelig, folk er blide og skravler i hytt og pine, nordmenn elsker det! sier Sandro Parmeggiani som er av italiensk herkomst og har bodd i Norge i 50 år.

Maten på Vineria Ventidue er også langt på vei autentisk italiensk, tilberedt av kjøkkensjef Massimo Ruotolo som tidligere har jobbet på Spuntino og Villa Paradiso. Bestselgerne er linguine con vongole (sandskjell) og tagliatelle con ragu di chingiale, villsvinkjøtt som kokes sammen med gulrøtter, selleri, løk, frisk rosmarin, toskansk rødvin og tomater fra Campania. Pizzaen er også populær.

- Vi skal aldri ha noen stor og omfattende meny, for det har vi ikke stort nok kjøkken til. Det som er på menyen skal være godt og autentisk. Og da får vi heller bare endre menyen ofte, sier Almskog.

Lager egen vin

Lokalet i Gimleveien huset tidligere delikatessebutikken og kafeen Osteklokken. Å drive vinbar er ikke noe nytt for Thomas Almskog som tidligere har vært medeier i blant annet Enoteca Svanen og restauranten SPIS på Grünerløkka. Vinkartet på Vineria Ventidue er fyldigere enn matmenyen, og de byr på mellom 160 og 180 viner på glass.

Parmeggiani har selv en liten gård 9 mil nord for Roma hvor han lager vin og olje i liten skala. I år blir det også limoncello-produksjon.

- Det er en læringsprosess, og jeg begynner å nærme meg noe som er gøy nå, haha. Det er helt klart ambisjonen at vinen skal inn her. Jeg begynner som husvin, og kanskje jeg ender opp sammen med de gode i skapet der en gang, sier han og peker på skapet hvor bare de beste vinene står på utstilling, sier han.

De er likevel opptatt av det ikke skal være et «hipt ungdomssted», de understreker viktigheten av det hyggelige, det ujålete og det uformelle.

- Her trenger man ikke pynte seg eller sminke seg, man kan tusle ned i tøfler om man vil. Man skal oppføre seg her som man ville gjort i sin egen stue, sier Almskog.

- Bare du er snill og grei så kan du … gjøre som du vil? Hvordan er det nå igjen? Kardemommeloven gjelder her, sier Parmeggiani.

Gjengangergjester

De tre siste ukene i juli holder Vineria Ventidue sommerstengt, i likhet med mange andre butikker og spisesteder i området. De er ikke redde for å være en trendy døgnflue som folk vender seg bort fra når høsten kommer.

- Denne pangstarten skiller seg fra andre steder jeg har erfaring fra. Vi har ikke noe dropin-gjester, det er ikke noen som plutselig går forbi i gata her annet enn de som bor her, så jeg har ikke noen følelse av at folk kommer hit fordi det er nytt. Og jeg ser ikke at det skal bli annerledes med mindre vi tuller det til. Dessuten har vi ikke hatt stor forskjell på regnværsdager og godværsdager her, sånn økonomisk.

Høyere kvalitet

Nabolagsrestauranter er ikke noe nytt. Men noe har skjedd i restaurantbransjen de siste par tiårene likevel, mener Jan Vardøen.

- Jeg ser at folk er mer åpne for høyere kvalitet og internasjonale mattrender, i tillegg til vår egen, kortreiste mat. Det er en heving av kvalitet i alle ledd, gudskjelov, og vi forventer mer enn før. Dagens restauranter kan ikke sammenlignes med situasjonen for ti eller tjue år siden, vi har kommet langt på kort tid, sier han.

Helle Øder Valebrokks største favoritt-nabolagsrestaurant ligger langt fra Frogner, nemlig i Barcelona. Hver gang hun er i byen besøker hun Bar Brutal hver dag.

- Det er egentlig et sted der alt mulig av folk kommer innom: Turister, lokale, tilfeldige og ikke minst vininteresserte. Maten er litt for hipp til å være god, men vinutvalget av naturlige viner er fantastisk. De som jobber der kjenner meg igjen hver gang jeg er der, og det er koselig, sier Valebrokk.

Andre populære nabolagsrestauranter i Oslo:

Har du en favorittnabolagsrestaurant? Del gjerne med oss i kommentarfeltet!