Se de glemte bildene fra Grand Café

Snart er den ærverdige restauranten på Karl Johan historie. Historiske bilder gir et fantastisk innblikk i folkelivet på Grand Café opp gjennom årene. 

Etter 141 år stenger Grand Café i Oslo dørene 1. september grunnet flere år med milliontap. Da nyheten ble kjent i juni lot ikke reaksjonene vente på seg i sosiale medier blant både mat- og kulturentusiaster.

Det er flere ting vi kommer til å savne med den historiske restauranten på Karl Johan, blant annet de høye smørbrødene og den overdådige dessertbuffeten. For mange er Grand Café rett og slett en del av Oslos kulturhistorie, og med stamgjester som Henrik Ibsen og Edvard Munch har restauranten blitt en institusjon å regne i hovedstaden.

Inspirert av Oslobys historiske bildeserie med blant annet Oslos restaurantliv, har Godt gravd i riksarkivet og Oslos bilder for å gi deg innsyn i historiske øyeblikk på Grand Café.

Ibsens andre hjem

Når man i dag stresser nedover Karl Johans gate og forbi Grand Café er det ikke utenkelig å vie en tanke til Henrik Ibsen. I ni år befant han seg daglig i restauranten fra kl. 12.30 til 14 og fra kl. 18-19.30. Det sies at osloinnbyggere kunne stille klokken etter ham, og Ibsen ble en attraksjon i seg selv på kafeen der han satt på sitt faste hjørnebord.

Her hadde han sin egen stol reservert «Dr. Ibsen». Og favorittlunsjen bestod av rundstykker, bokkøl og dram. Selv den britiske avisen The Guardian viet spalteplass på at kafeen var Ibsens andre hjem da de omtalte nedleggelsen av Grand Café i sommer.

Hovedstadens nye sentrum

Konditor Julius Fritzner skulle ikke bare åpne hotell i Karl Johan den 15. august 1874, men også en kafé. «... Alt smagfuldt og elegant utstyret», stod det i en annonse i Aftenposten den gang.

Opprinnelig lå Grand Café over gateplan med inngang fra Rosenkrantz' gate, der gjestene måtte gå opp en utvendig trapp. Noen år senere ble gulvet senket og lokalet ominnredet, og kaféen ble raskt et samlingsted for hele byen. Navnet «Grand» ble valgt fordi bygningen var stor, samt at Kristiania var iferd med å bli en storby.

Hovedstaden feiret jubileum samme år som Grand Hotel åpnet, og byens nye sentrum og hovedgate var Karl Johan.

Byttet malerier mot biff

«Det kunde nok fortelles meget om Grand Café - det vilde bli meget af Oslos historie», skrev Edvard Munch i 1928. I dag kan man ikke fortelle Munchs historie uten å nevne Grand - og omvendt.

Munch malte ikke bare Ibsen sittende ved vinduet, men på kafeen ble den kjente kunstneren bedre kjent for å drive byttehandel. Historiene forteller at Munch tilbød kelner Olsen maleriet Syk pike mot hundre biffer, men fikk avslag. Ved en annen anledning tok derimot kelner Ulleberg imot et maleri for chateaubriand samt øl og drammer for 30 kroner - noe som tilsvarte hele 42 middager.

Byttehandelen stoppet imidlertid ikke inne på restauranten: Utenfor Grand Café byttet Munch en gang maleriet Musikken på Karl Johan mot nye støvler.

Historisk interiør

For besøkende på Grand Café de siste åtti årene har det vært vanskelig å unngå Per Krohgs malerier. Det store veggmaleriet ble malt i 1928 og ferdigstilt fire år senere. Maleriet viser noen av de prominente ansiktene som frekventerte på Grand Café på slutten av 1880-tallet. I tillegg til Ibsen og Munch, var andre prominente navn som Arne Garborg, Jonas Lie, Knut Hamsun, Gustav Vigeland, Gerhard Munthe, Nils Hansteen, Wildenvey og Roald Amundsen ofte å se på kafeen. På den tiden var de bedre kjent som en del av Kristianiabohemen med Hans Jæger i spissen. Det var på Grand de diskuterte kunst, politikk og litteratur og tenkte ut nye regler for samfunnet - her var det nemlig spillerom for både høyt og lavt og kvinner og menn.

Oppussing

Vinteren 1931 stengte Grand Café på grunn av oppussing. På stengedagen skrev Aftenposten: «Det er næsten som det ikke er Oslo lenger. Grand Café blev stengt i natt og har ikke åpnet igjen i dag. En av de trofaste gjester blev funnet sovende i en sofakrok idag. Han hadde glemt sig selv, og var blitt glemt, og våknet først i formiddag da han med samt sofaen hvori han satt blev båret ut på en lastebil».

I 1967 stengte Grand Café igjen dørene, denne gangen i ti uker. De moderniserte mye i denne oppussingsrunden, og Aftenposten skrev i forbindelse med nyåpningen at det kun var de berømte maleriene som var å kjenne igjen for stamgjestene: «Stort mer er det ikke igjen av det gamle».

Når Grand Café nå stenger dørene 1. september for siste gang etter 141 år som kafé, samtalearena og «kunstgalleri», blir den stående - enn så lenge - akkurat som den står i dag. Det er ingen umiddelbare planer for hva lokalene skal brukes til. Kroghs malerier blir hengende på veggene og ekkoet av et århundre med diskusjoner om tradisjonelle og ideelle samfunnsstrukturer vil fortsatt kunne høres en stund til.

Kilder: Grand.no, Aftenposten, Byantikvaren.

Les VGs siste anmeldelse av Grand café: Julegrand holder stand