Dette definerer norsk matkultur
Enkelte ting er rett og slett typisk norsk, også i matveien.
Vi har, som et hvert annet land, en egen kultur i Norge. Enten det er køkulturen, dugnad eller hvordan ingen vil sitte ved siden av fremmede på bussen - det finnes noen fellestrekk som definerer nordmenn og norsk kultur. Også i matveien finner vi noen fenomener som fungerer som et bakteppe for norsk matkultur, og som kan kalles «ekstra norsk».
Hele Norges matmor, som fra 1965 ledet matprogrammet Fjernsynskjøkkenet.
Her viste hun oss hvordan man lagde retter både til hverdags og til fest, og kjærligheten til mat skinte alltid igjennom skjermen. Hun hadde som regel en persilledusk på lur for å pynte opp måltidet, og replikken «og så har med juksa litt» ble hennes varemerke.
Den brune, søte osten som er så populær ble faktisk oppfunnet ved en tilfeldighet. Budeien Anne Hov ville lage en ost som hun kunne imponere naboene med, og slik ble brunosten en realitet. Den særnorske osten har vakt oppmerksomhet utover landegrensene. Blant annet har det amerikanske magasinet The New Yorker publisert en ode til brunosten i sitt magasin, og den britiske kjendiskokken Jamie Oliver tråkket nok mange på tærne da han uttalte at han ikke liker brunost.
Prøv en ny vri på brunosten med disse oppskriftene:
Fenomenet «å gå på tur» er typisk norsk, så hva er vel da mer norsk en vår egen tursjokolade? Kvikk Lunsj-en ble lansert i 1937, og slo øyeblikkelig an som «tursjokoladen», med sin blanding av kjeks og sjokolade. Men visste du at Kvikk Lunsj først ble lansert med mørk sjokolade? Den ble slettes ingen suksess, og Freia måtte faktisk trekke tilbake partiet og dele sjokoladen ut til sine ansatte for å bli kvitt den.
Den gode, gamle matpakken er med på det meste, enten det er jobb, skole eller tur. Så kjent og kjær er matpakken at Knutsen og Ludvigsen har laget en egen sang om den, og utallige bøker har blitt gitt ut om hvordan du kan lage en sunn og god matpakke. Vi er
ikke noe dårligere, og har skrevet flere saker om hvordan matpakken bør se ut.
Vil du ha tips til matpakken, kan du også sjekke ut disse oppskriftene:
De fleste unge voksne i dag husker denne blå boken med den snertne tittelen, og som av en eller annen grunn verken hadde en bolle eller en burrito på forsiden, men en uer. Boken ble utarbeidet av Statens Ernæringsråd på slutten av 90-tallet, og ble gitt til skoleelever i forbindelse med skolekjøkkenundervisningen. Boken inneholdt nyttige tips til blant annet ernæring og hygiene på kjøkkenet, samt oppskrifter på utallige retter.
Finnes det noe bedre enn duften av nystekte vafler? Med sukker og smør eller en blanding av jordbærsyltetøy og rømme - du verden så godt det er! Og visst finnes vafler i andre land, som Belgia og USA. Men ingenting er som en god, gammeldags norsk vaffel, gjerne i kombinasjon med en tur til skogs eller på fjellet.
«Alle» har sin egen vaffeloppskrift, men her er et par du kan prøve deg på:
