Ti matvarer du burde bli kjent med

GODT NYTT: Både kondensert melk og okra blir mer og mer vanlig å se i ingredienslister - og mer og mer vanlig å se i butikkene. Foto: NTB Scanpix.
GODT NYTT: Både kondensert melk og okra blir mer og mer vanlig å se i ingredienslister - og mer og mer vanlig å se i butikkene. Foto: NTB Scanpix.
Pia Cecilie Vabro

Fiskesaus, kondensert melk og okra - stadig dukker det opp nye matretter, og med det nye ingredienser, vi skal bli kjent med. Her er en liste over ti ingredienser du bør vite hva er.

Vi blir hele tiden introdusert for nye matretter fra nye land, og tradisjonelle matretter fra nye land og nye matretter fra kjøkken vi kjenner godt. Med dette dukker det gjerne opp ingredienser i ingredienslisten vi ikke har hørt om før.

Og det er lett å gå seg vill i alle disse nye sausene, grønnsakene og krydderne. Derfor har vi laget en oversikt over ingredienser som blir stadig mer vanlige - hva de er, hvor du får tak i dem - og hva du kan bruke hvis de ikke er å oppdrive:

SKINKELYKKE: I Spania er det slett ikke så vanskelig å få tak i skikkelige gode spekeskinker, også kjent som Ibéricoskinker. Foto: Klaes Krog/VG.
SKINKELYKKE: I Spania er det slett ikke så vanskelig å få tak i skikkelige gode spekeskinker, også kjent som Ibéricoskinker. Foto: Klaes Krog/VG.

Ibérico-skinke er spekeskinke som er urøkt, og lufttørket. Den er laget av svin fra Ibérico-området, som ligger ved grensetraktene nord i Spania og Portugal. Det er mange regler en spekeskinke som skal bli en Ibérico-skinke må følge: Grisen må bli eldre enn 11 måneder, den må veie mer enn 140 kilo og den må være fostret opp på en diett på eikenøtter, natrulige røtter og urter. Mange anser Ibérico-skinke som verdens beste spekeskinke.

Ibérico-skinke får du i velassorterte matvareforretninger og i en del delikatessebutikker.

Hvis du ikke får tak i Ibérico-skinke kan du bruke annen spekeskinke.

Fiskesaus er et asiatisk ekstrakt, som utvinnes ved å fermentere fisk med salt. Det brukes som smakstilsetning i svært mye asiatisk mat, og som «salt på bordet». Fiskesaus sies å tilsette maten smaken av «umami».

HOT...OG HOT: En sterk og syrlig thaisuppe med reker varmer både kropp og sjel. Den er smakt til med sitrongress, galangal og fiskesaus. Oppskriften finner du her. Foto: Sara Johannessen/VG.
HOT...OG HOT: En sterk og syrlig thaisuppe med reker varmer både kropp og sjel. Den er smakt til med sitrongress, galangal og fiskesaus. Oppskriften finner du her. Foto: Sara Johannessen/VG.

Du får kjøpt fiskesaus i de aller fleste matbutikker, den står i hyllen med asiatiske matvarer.

Hvis du ikke får tak i fiskesaus kan du bruke Worchestershiresaus (bruk kun en fjerdedel av mengden i oppskriften!), eller en 50/50-blanding av soyasaus og limesaft.

Quinoa er et korn, som vokser i Sør-Amerika. Det er proppfullt av næring, særlig esensielle aminosyrer - og det er glutenfritt. Dermed er det et godt alternativ til pasta og ris.

Quinoa får du i dag kjøpt i de fleste velassorterte matbutikker, og i helsekostbutikker. Hvis du ikke får tak i quinoa kan du bruke ris eller couscous.

GODT MED GRYN: Quinoa gir god mat til salater. Prøv det i en salat med kylling og grillet nektarin. Foto: Sara Johannessen/VG.
GODT MED GRYN: Quinoa gir god mat til salater. Prøv det i en salat med kylling og grillet nektarin. Foto: Sara Johannessen/VG.

Miso er soyabønner som er fermentert med salt og gjærsopp. Man kjøper det i «paste»-form, og det brukes som smakstilsetning i mye japansk mat. Enten som topping eller base i krafter og supper. det inneholder også mye proteiner, så det har en ernæringsmessig verdi utover at det smaker godt - av salt og søtt og litt fruktig jord. Misopaste får du kjøpt i økologiske butikker, og butikker som spesialiserer seg på asiatisk mat. Noen helsekostbutikker har det også.

Hvis du ikke får tak i misopaste kan du bruke 2/3 soyasaus og 1/3 sesamolje.

POPULÆR MAT: Curry har blitt en populær rett langt utover Thailand og Indias grenser, særlig engelskmennen har lagt sin elsk på curryen. Foto: Fredrik Solstad/VG.
POPULÆR MAT: Curry har blitt en populær rett langt utover Thailand og Indias grenser, særlig engelskmennen har lagt sin elsk på curryen. Foto: Fredrik Solstad/VG.

Currypaste er en paste som brukes som base i indisk og thailandsk matlaging, i de rettene vi kaller curry (og i mindre mengder i andre retter). Currypaste inneholder gjerne chili, sjalottløk, hvitløk, sitrongress, galangal, korianderrot - og kan også inneholde gurkemeie, pepper, kardemommekapsler og spisskumen. Ingrediensene er tradisjonelt most sammen i en morter, men kan også lages i en kjøkkenmaskin. Det er vanlig å steke currypatsen litt i varm olje før man har i resten av ingrediensene til retten.

Currypaste får du i de fleste matvarebutikker og asiatiske butikker.

Hvis du ikke får tak i currypaste er egentlig det beste alternativet å lage den selv. Her finner du oppskrift på en god hjemmelaget currypaste.

Kaffirlime er en sitrusfrukt som er mye brukt i asiatisk matlaging. Både frukten og bladene brukes. Bladene er mest vanlig - og du kan bruke friske, tørkede eller frosne. De gir maten en smak av lime og barnåler som kan minne litt om sitronverbena.

Kaffirlimeblader kan kjøpes frysetørret i nettbutikker. Noen asiatiske matbutikker har friske blader.

Hvis du ikke får tak i kaffirlimeblader kan du bruke en blanding av sitron- og limeskall eller eventuelt litt finmalt sitrongress.

SMAK AV SOMMER: Blåskjell er særlig godt med asiatiske smaker - disse er krydret med kaffirlimeblader og koriander. Foto: Sara Johannessen/VG.
SMAK AV SOMMER: Blåskjell er særlig godt med asiatiske smaker - disse er krydret med kaffirlimeblader og koriander. Foto: Sara Johannessen/VG.

Matcha er grønn te. I pulverform. Den skiller seg fra annen grønn te ved at den vokser i skyggen de siste tre ukene før den blir høstet og at alle stilker og kvister fjernes før teen blir laget. Å drikke matcha inngår i tradisjonelle japanske te-seremonier, men de senere årene har matcha har blitt svært populært å bruke i mat.

Beklager, denne Instagram-posten er ikke lengre tilgjengelig

Matcha kan du kjøpe i tebutikker og i en del nettbutikker.

Hvis du ikke får tak i matcha kan du bruke grønn te-pulver, eller knuse grønne teblader med morter.

Kondensert melk er melk hvor mesteparten av vannet er fordampet, slik at melken blir tykkere, men næringsinnholdet er ganske likt. I Norge har vi to typer kondensert melk: Vikingmelk, som ikke er søt og søt kondensert melk, og ikke den du skal bruke i bakeoppskrifter hvor det står «kondensert melk» i ingredienslisten.

MEKTIG GODT: Søt kondensert melk er godt i både kaker og desserter, eller bare i seg selv. Foto: NTB Scanpix.
MEKTIG GODT: Søt kondensert melk er godt i både kaker og desserter, eller bare i seg selv. Foto: NTB Scanpix.

Søt kondensert melk finner du i bakeavdelingen på velassorterte matbutikker, og i mange asiatiske butikker.

Hvis du ikke får tak i kondensert melk, kan du lage din egen ved å koke opp 6 dl melk med 2 dl sukker, og la det småkoke til det er redusert til 60 prosent. Pisk så inn 3 ss smør og 1 ts vaniljeekstrakt.

Daikon er en rotgrønnsak, som opprinnelig kommer fra Kina. Den er lang og hvit og kan spises rå, kokt eller stekt. Det er også svært vanlig med syltet daikon. Den inneholder sennepsolje, som gjør at den har en litt spesiell smak.

Daikon kan du få kjøpt i velassortert grønnsaksbutikker.

Hvis du ikke får tak i daikon, kan du bruke reddiker.

GODT MED RØTTER: De er helt hvite og helt sprø. Perfekt i salater. Foto: NTB Scanpix.
GODT MED RØTTER: De er helt hvite og helt sprø. Perfekt i salater. Foto: NTB Scanpix.

Okra er en blomsterplante som vokser i Afrika og syd i Asia. Det er den avlange, grønne frøkapselen på okraplanten som er mest vanlig i matlaging, men bladene kan også spises. Okra inneholder mye fiber og C-vitamin og kan brukes oppskåret i tynne skiver i wok eller salater, eller kokt inn i supper og stuinger.

Okra får du kjøpt i asiatiske butikker og velassorterte grønnsaksbutikker.

DAMEFINGER: Okra kalles ofte damefinger, på grunn av den lange, slanke formen. Foto: NTB Scanpix.
DAMEFINGER: Okra kalles ofte damefinger, på grunn av den lange, slanke formen. Foto: NTB Scanpix.

Kilder: Opplysningskontoret for brød og korn, Wikipedia, Bama, Opplysningskontoret for frukt og grønt, Opplysningskontoret for meieriprodukter.

Godts ukemeny

Siste i Aktuelt

Vet du ikke hva du vil lage?

Prøv middagsruletten

Kast mindre mat.

Bruk det du har

Hvordan var din opplevelse i dag?