Til hovedinnhold

Julekakene du kanskje ikke har hørt om

12. desember 2022Aktuelt
FATTIGMANN: Kalles fattigmann fordi ingrediensene var så dyre at du ble fattig når du lagde dem.
FATTIGMANN: Kalles fattigmann fordi ingrediensene var så dyre at du ble fattig når du lagde dem.
Sara Johannessen Meek / VG

Det finnes mye mer å kose seg med i julen enn pepperkaker og krumkaker. Bare tenk på jønnbrød, tynnkake, kakemenn og bordstabelbakkels..!

Pepperkaker, krumkaker og sirupssnipper er kjent for folk flest. Men kanskje det er noen juleklassikere du ikke har så mye kjennskap til?

Kari Støfringsdal er medlem av Norges Bygdekvinnelag og har bidratt til tre kokebøker. Hun driver også Fjordamattunet utenfor Førde, hvor 75-åringen holder forskjellige matkurs.

– Nå går det mye i kake på takke, som flatbrød, lefse, fiskelefs, potetkake og potetlefse. Og svelekaker på takke, sier Støfringsdal.

– Det er stort sett Bygdekvinnelaget som har tatt vare på denne tradisjonen, vi fortsatte når alle andre sluttet. Jeg prøvde å holde takkekurs på 80-tallet, men da var det liten interesse. Men siden midten av nittitallet har jeg hatt helt enormt mye kurs.

Hun er oppvokst i en matglad familie, noe som blant annet kan bekreftes gjennom at hun også er tanten til toppkokk Terje Ness.

EKSPERT: Kari Støfringsdal kan sine julekaker.
EKSPERT: Kari Støfringsdal kan sine julekaker.
Line Hårklau

– Hele familien lager veldig mye mat. Jeg er ikke utdannet kokk, men jeg er faglærer i husstell, og er opptatt av ernæringslære, hverdagsmat og å lage mat fra bunnen av.

Og Støfringsdal kan sine julekaker. Så da var det på sin plass at vi spurte henne om det var noen litt skjulte skatter folk flest kanskje ikke hadde så mye forhold til.

– På Vestlandet har vi gjerne hvite kakefigurer til jul. Vi kalte dem «barnas beste julekake», som er noe à la hvite kakemenn. Vi stekte dem så de ble sprø, så de er ikke så myke og tjukke som de du finner på butikken. Dette er noe som kommer fra Bergen, forteller Støfringsdal.

– Nordafor vil goro ofte være blant de syv slagene.

Støfringsdal trekker også fram peppernøtter som en julekake ikke så mange lager lenger.

– Det var alltid peppernøtter før. Og sirupssnipper måtte vi ha, og de skulle være tynne og med mandel på.

Peppernøtter
Peppernøtter
Jan Petter Lynau / VG

En kake Støfringsdal MÅ ha, er bordstabelbakkels.

– Den er ikke den enkleste å lage, og den tar lang tid, og dermed blir den kanskje ikke prioritert i en travel hverdag for moderne folk.

Hun forteller at alle måtte lære seg å lage bordstabelbakkels på Husmorskolen, og det ble ansett som en festkake.

Bordstabelbakkels
Bordstabelbakkels
Foto: Kristine Ilstad/Det søte liv (www.detsoteliv.no)

– Jeg serverer denne ved siden av dessertene til jul istedenfor krumkake. Vi serverer den også til konfirmasjon og bryllup ved siden av dessertene.

Hjortetakk lagde hun også alltid tidligere. Og det er ikke det samme som smultringer, sier bakeeksperten.

Smultringer er en deig som er bakt ut og stikket ut til runde kaker. Svigermoren min pleide å lage det. Mens hjemme med mor lagde vi bare hjortetakk.

Hjortetakk inneholder mer egg, som regel litt sitronskall – og helst litt konjakk.

– Det er en enda finere festdeig enn smultringer.

Hjortetakk
Hjortetakk
Godt.no

Det skal kuttes tre hakk på siden av deigen, så de får en karakteristisk form som tar seg flott ut på kakefatet. Og de skal være mindre enn smultringer.

– Men begge er kokt i smult.

En rimelig deig

Men det er altså Barnas beste julekake som står Støfringsdal nærmest hjertet. Da lagde de en stor porsjon av mel, vann, margarin, sukker og hjortetakksalt.

– Det var en rimelig deig ungene kunne bale med. Vi bakte og stakk ut figurer, og pyntet dem med glasur. Den type kake lages mye på Vestlandet.

Støfringsdal baker fortsatt kakene med barnebarna.

– Men i dag har vi byttet ut margarinet med smør. Da blir de enda bedre.

Jønnbrød med anis

I Målselv, omlag 1550 kilometer lenger nord, bor Helene Foshaug. Hun er distriktsleder for Norges Bygdekvinnelag i Troms.

– Opprinnelig kom mye av befolkningen her fra Gudbrandsdalen, så vi har en del julekaker derfra, forteller hun for å forklare dølsdialekten.

DISTRIKSTLEDER: Helene Foshaug i Norges Bygdekvinnelag Troms distrikt.
DISTRIKSTLEDER: Helene Foshaug i Norges Bygdekvinnelag Troms distrikt.
Privat

Foshaug forteller at de i Bygdekvinnelaget baker en del sammen så de får lært av de eldre, så kunnskapen føres videre. Og også i Troms er det mange lokale julekakefavoritter. Som jønnbrød, altså «jernbrød».

TYNT: Jønnbrød er tynne og delikate.
TYNT: Jønnbrød er tynne og delikate.
Privat

– Da bruker vi det samme jernet som til krumkaker, men jønnbrødet er flatt. De vi lager i Målselvdalen inneholder blant annet litt anis. Dette er fine og skjøre kaker, vi sitter nesten med lillefingeren litt ut når vi spiser dem, ler Foshaug.

I nabodalen, Bardudalen, lager de også jønnbrød - men uten anis.

– Man må ha jønnbrød til jul, det er en av de syv her oppe, det er det ikke tvil om.

Fattigmannkjerringer

Rosettbakkels som kokes i smult med et spesielt jern, er også noe flere lager fast.

– De selges på julemartnan, de er så vakre.

Fattigmann er også en favoritt, og Foshaug forteller at det en gjeng «fattigmannkjerringer» i bygda som lager rykende ferske fattigmann på julemartnan.

– Kakene er saftige og tjukke, og er nesten som en smultring. De kalles fattigmann fordi ingrediensene var så dyre at du ble fattig når du lagde dem.

Tynnkake og sirupstynnkake er en «dølegreie» som flere også lager til jul.

– De er det veldig mye jobb med, men de blir veldig gode. Der koker du opp deigen, og rører eller stapper den med et tvar lenge, lenge, før du legger den i et trau over natta. Så må du kna den opp, og kjevle den ut helt syltynt, før de skal ligge og tørke på takka over svak varme lenge.

Lefser i fleng

Og så er det selvfølgelig lefser. Mange, mange lefser.

– Kvitlefse... Man bare ha det. Da kjevler man ut leiver på 60 centimeter, og lar de så vidt «touche» borti takken. De skal være myke og gode, og smøres med meierismør og sukker, og kanskje kanel eller brunost. De er veldig myke og veldig gode. Hvis noen selger dem på martnan, blir det tomt tvert.

POPULÆRT: Man må ha lefse til jul.
POPULÆRT: Man må ha lefse til jul.
Helene Foshaug

Hun fortsetter:

– Den som jaggumeg slår kvitlefsa, er potetlefse. Den MÅ vi ha, det er det ikke noe spørsmål om en gang.

Potetlefser lages ved at man blander inn kokt og most potet i lefsedeigen.

– Du må fylle dem med meirismør, melis og litt rømme. Det er nesten kriminelt hvor godt det er.

UTSTYR: Man trenger litt forskjellig utstyr for å lage lefser, blant annet en kost til å koste bort melet fra takken.
UTSTYR: Man trenger litt forskjellig utstyr for å lage lefser, blant annet en kost til å koste bort melet fra takken.
Helene Foshaug

For ikke å glemme grøtlefsen, som lages ved å koke semulegrøt som står kaldt natten over, før den blant annet blandes med melk og en hel liter seterrømme. Etter en runde på takken, smøres den med smør og sukker, eller prim.

– Herregud, det hadde det blitt opprør om jeg ikke hadde nevnt, ler hun.

Pst! Vil du lese mer om julemat, pynt og interiør? Kom i julestemning med VGs store julemagasin, som er i salg i dagligvarebutikker og i vår nettbutikk nå.

Publisert: 12.12.2022 kl. 21:23
Oppdatert: 13.12.2022 kl. 08:20


Finn flere artikler:
pear
Vil du lagre favorittoppskriftene dine?
Lag deg en gratis konto
Godt.no eies av Schibsted.
Annonse

Dagens beste tilbud

Godts ukemeny

Siste i Aktuelt

Vet du ikke hva du vil lage?

Prøv middagsruletten

Kast mindre mat.

Bruk det du har

Hvordan var din opplevelse i dag?