Dette er ikke wasabi

Hva har wasabi og vanilje til felles? Jo – det er mest sannsynlig ikke ekte vare. Her er en liste over maten som ikke er det du tror. Men hva er det egentlig?

Wasabi, kanel og vanilje har alle tre noe til felles: Heller sjeldnere spiser vi det originale produktet. Til og med noen former for ost du finner i butikken er ikke «ekte» ost etter norsk lov. Hva betyr det?

Dette erstatter Wasabi

Spiser du sushi sammen med den lysegrønne, kornete og supersterke massen som serveres sammen med soyasausen? Da har du mest sannsynlig ikke smakt ekte wasabi.

Men hva er det egentlig vi spiser?

– Det vi spiser i Norge er gjerne en blanding av sennepspulver og pepperrot, sier kokken Henrik J. Henriksen.

Han er grunnlegger av restauranten og kafeen på Munch-museet i Oslo, matspaltist hos Aftenposten og selvutnevnt wasabi-entusiast.

– Det finnes selvfølgelig kvalitetsgrader, så noe har kanskje litt wasabi i seg, men veldig ofte er det ikke wasabi i det hele tatt!

Grunnen til dette er prisen.

– Ekte wasabi er veldig, veldig dyrt. Det er noe av det dyreste jeg har hjemme, ler han.

Henriksen kjøper wasabi til en solid kilopris.

– 4500 kroner kiloen betaler jeg. Det handler nok om at det er vanskelig å dyrke.

Wasabi dyrkes ofte i høytliggende strøk i fjellet, med tilgang på friskt, konstant rennende fjellvann. Planten liker det overskyet og ikke for varmt.

– Så vidt jeg vet kan det ta to år før planten er modnet og kan høstes. Det er litt av et prosjekt.

– Hva er egentlig kvalitetsforskjellen på «ekte wasabi» og pepperrot?

– Wasabi har mer sødme og kompleks aroma.

– Blir vi litt lurt?

– Ja, man blir jo på en måte det. Men det er litt det samme som seterrømme – har den noensinne vært på en seter, ler han.

– Det er i hvert fall underkommunisert at det ikke er ordentlig wasabi.

Selv bruker Henriksen wasabi til fet fisk. Men han merker at kvaliteten på det han får kjøpt i Norge varierer: Er wasabien frisk og grønn har den mye smak. Er den dus i fargen smaker den ikke like mye.

Hva regnes som ekte kanel?

Også kanel er ikke nødvendigvis hva du tror. Visste du at det finnes flere sorter kanel – men kun en av dem kan kalles ekte?

Godt har tidligere skrevet om hvilke type kanelsorter som finnes og hvilken du bør velge. Her kan man også lese at kanelen vi oftest kjøper i butikken i Norge, cassiakanel, som også blir kalt for kinesisk kanel, ikke regnes som «ekte kanel».

Ceylonkanel på den andre siden, regnes som den mest smaksrike, delikate og komplekse varianten. Det er også den dyreste. Den kalles også cinnamomum verum, som betyr «ekte kanel», og blir også kalt Sri Lanka-kanel. Dette er fordi Sri Lanka er det eneste landet som produserer denne sorten.

– Ceylonkanel har alltid blitt sett på som mer eksklusiv. I gamle dager snakket man om at «ekte kanel» var for adelen og cassiabarken var for vanlige folk, sier kokken Henriksen.

– Det som er interessant er at den som kalles «ekte kanel» er mye søtere, mer rund og kompleks i smaken. Når vi snakker om krydder handler det ofte om lukt, men Ceylonkanel har en veldig kraftig søtsmak. Den ble brukt som søtningsmiddel før man fikk tilgang på mye sukker. Cassiakanel har en mer pepperaktig smak, sier Henriksen.

Vaniljesmaken kan også komme fra bark

Kjøper du vaniljesaus på butikken eller elsker du softis på sommeren? Da kan det hende du har smakt vanilje av sagflis. Ekte vanilje er nemlig også tidkrevende å fremstille, som gjør produktet dyrt.

«Det er stor sannsynlighet for at vaniljesmaken i sjokoladen eller iskremen du spiste sist kommer fra skogen eller fra olje fra havbunnen. Vanilje er verdens mest brukte smaks- og aromastoff, men under to prosent kommer fra vaniljeorkideen.» skriver nettsiden tenktre.no, som er en paraplyorganisasjon for norsk skognæring.

– Kjøper man for eksempel vaniljesukker, er det ikke ekte vanilje, men vanillin. Det er en type stoff i vanilje som kan fremstilles kunstig, sier kokken Henriksen.

Ved Borgaard i Sarpsborg har de i mer enn femti år laget vanillin fra gran. Gjennom kjemiske prosesser blir fliser omgjort til vanillin, som brukes i både mat, sminke og for å dempe kjemisk smak i medisin.

«Ekte vanilje» på sin side er vanskeligere å fremstille. Du har sikkert sett de svarte vaniljestengene i butikken? Disse kommer fra en spesiell orkide. Orkideen pollineres for hånd, og etter blomstring skal stengene plukkes, tørkes og gjæres, noe som tar lang tid.

Ifølge norsk lov er ikke dette ost

Også i ostedisken finnes det matvarer som ikke er det de utgir seg for å være. Har du for eksempel lagt merke til det som heter «revet» eller «pizzatopping»?

– Dette er produkter som ser til forveksling ut som ost, men den største forskjellen er at melkefettet er helt eller delvis erstattet med vegetabilsk olje.

Det sier Terese Glemminge Arnesen, som er ernæringsrådgiver i Opplysningskontoret for Meieriprodukter.

– Produktene kan også være tilsatt smak og farge for å ligne vanlig ost.

I likhet med erstatterne for wasabi, kanel og vanilje er disse produktene gjerne billigere, fordi produksjonskostnadene er lavere.

Men produktene som kaller seg «Revet» får ikke lov til å kalle seg ost.

– For at man skal kunne benytte navnet ost på et produkt, må det være basert på rene melkeråvarer.

– Det finnes en egen osteforskrift som sier at det er forbudt å omsette under betegnelsen «ost» for produkter som inneholder andre råvarer enn melkeråvarer eller inneholder fettstoffer som ikke stammer fra melk, sier Arnesen.

Vil du få flere tips til gode oppskrifter og lese inspirerende saker om mat? Nyeste utgave av magasinet Godt kan bestilles fra vår nettbutikk (fri frakt!)