Marianne lagde kokebok på Sicilia: – Å bake er mitt kjærlighetsspråk

Marianne Pfeffer Gjengedal (41) tok med seg mann og barn og flyttet til Sicilia. Nå vil hun lære nordmenn at italienske kaker og desserter er vel så gode som middagene.

Vinteren er ikke bare friske skiturer i glitrende snø. Den er også to grader og regn. Og mørke.

Marianne Pfeffer Gjengedal og familien hadde lenge hatt lyst til å reise fra Norge en vinter. Så langt syd, så varmt og så eksotisk som mulig. Gjerne Nicaragua. Men så kom pandemien. Kartene som fargekodet land og regioner etter smittenivå ble noe vi sjekket støtt og stadig.

Få en smakebit på Marianne Pfeffer Gjengedals sicilianske fristelser nederst i saken.

– En natt jeg ikke fikk sove i fjor sommer lå jeg og så på kartet, og plutselig så jeg at Sicilia var en grønn øy som lyste opp der nede.

Hun fant leilighet i Catania, leste seg opp på hvordan man driver hjemmeskole og planla hele reisen før familien hadde stått opp neste morgen.

– Mannen min sa «okei, da kjører vi» og to dager senere hadde vi booket leilighet og kjøpt flybilletter.

Planen var å ta det rolig på jobbfronten og tilbringe tiden med sønnene som da var 10 og 15 år. Hun – som er matstylist og kjent for sine ekstravagante kaker – skulle ikke skrive kokebok. Mannen – som er rapper i Gatas Parlament – skulle ikke lage album.

– Men etter at vi hadde vært der i to-tre uker, vært på kafeer og spist cannoli og jeg hadde sett alle råvarene ...

Den hjertelige latteren avslører hvordan det gikk.

Gjengedal gir i høst ut boken «Brava – Kaker, kjeks, desserter og drinker inspirert av Sicilia». Og forteller at det egentlig ikke er voldsom forskjell på sicilianske og skandinavisk kaker.

– Men de har alltid den eksotiske tvisten, det er litt mer spennende. Når vi har måttet lene oss på romessens på 50-tallet, så har de hatt mørk rom, marsala og kryddere. De var først ute med sjokolade med mange typer nøtter og dadler. Og når vi har et epletre i hagen, så har de et appelsin- eller sitrontre. Det merker du på oppskriftene. Det er neeeesten kransekake, men der kom den mørke romen, eller appelsinskallet. Det er mer smak og litt mer komplekst.

Hele boken er utviklet under oppholdet på Middelhavets største øy. Oppskriftene passer for høst, vinter, jul og nyttår.

– Jeg er helt tro mot de råvarene som finnes på vinteren på Sicilia. Det er det kule med å reise ned. Du binder deg helt, du kan ikke jukse, du kan ikke bli fristet til å bruke noen bær eller noe som ikke er tilgjengelig der på vinteren.

Hun forsikrer likevel at oppskriftene fungerer med norske råvarer, og at alle ingredienser er tilgjengelige i Norge.

– Du skal kunne sitte på Stord og få tak i alt. Du skal kunne gå på Kiwi. Og hvis det blir vanskelig eller dyrt å få tak i ricotta eller mascarpone, så er det også oppskrifter på det i boken. Du kan kjøpe en sitron og fløte, så er det i boks.

Og mens Mariannes Pfeffer Gjengedals skyhøye kaker krever en del spesialutstyr, er det ikke nødvendig for å få en søt smak av Italia hjemme på eget kjøkken.

– Du trenger stort sett sleiv og en bolle. Det er utrolig enkelt. Det var deilig å lage en bok du kan med deg på hytta.

De fem månedene på Sicilia ble et dypdykk i nye og gamle oppskrifter. I siciliansk historie generelt og råvare- og kakehistorie spesielt. Gjengedal ble imponert av nettopp simplisiteten og presisjonen i tradisjonelt siciliansk bakverk.

– Det er så «jækla» bra. Du merker at de har nerdet og brukt mye tid på det. Du kan ha fire råvarer som gir tre ulike typer kjeks.

– Mange av de klassiske oppskriftene har blitt utviklet i klostre, sier Gjengedal og forteller ivrig om hvordan overklassen sendte sine døtre i kloster før de skulle giftes bort. Om at råvarer som sukker og mandler var en vanlig del av medgiften og at kjeks og kaker dermed ble en god inntektskilde for klostrene. Og at mange av de tradisjonelle oppskriftene stammer herfra.

Bokens tittel «Brava», den feminine formen av «Bravo», er en hyllest til det tradisjonelle bakverkets opphavskvinner.

– Jeg blir litt irritert, forklarer Gjengedal.

Hun nevner den sicilianske konditoren Corrado Assenza, som har fått sin egen episode av Netflix-serien «Chefs Table».

– Det er gutta som blir kjente, men det er kvinner som gjennom flere hundre år som har lagt grunnlaget og utviklet oppskriftene de lener seg på. Jeg synes nonnene skulle fått litt mer kred, ikke bare konditorer i nåtid.

Overrasket ble hun over hvor mye søtt italienerne faktisk spiser. Bakverk til frokost, en liten kjeks til kaffen og selvsagt dessert. En naturlig del av hverdagen.

Da hun spurte folk hun møtte hva som var deres favorittkake, var det mange som ikke forsto hva hun snakket om. De trengte mer informasjon.

– Til hvilken anledning? Når på døgnet? Hvor er jeg? Det var klin umulig for dem å gi et enkelt svar.

En annen lærdom er at det er noe bakverk italienerne baker hjemme – og noe de kun kjøper. Til den siste kategorien hører blant annet den klassiske italienske julekaken panettone.

– Det var det første jeg lagde! Haha!

– I Norge er vi ikke vant til å ha bakerier og konditorier på samme måte, så folk har bakt hjemme på en annen måte. Vi er vant til å gjøre ting fra scratch, holder man på med surdeig, så er ikke panettone noe stress!

Pizza, pasta og kanskje til og med risotto, er faste innslag i nær sagt alle nordmenns kosthold. Men den søte delen av det italienske kjøkkenet har vi ikke det samme forholdet til.

– Vi elsker italienske middager. Men dessertene er vel så bra. Hvorfor i alle dager er ikke det like stort? Jeg hadde ikke skjønt hvor bra det var selv før jeg kom til Sicilia.

De fleste oppskriftene i boken er opprinnelig sicilianske, noen er siciliansk-inspirerte og noen kommer fra andre deler av Italia.

– Det er mest fra Sicilia, men du finner også ting som tiramisu eller en varm drikk fra Nord-Italia, for det passer bra for nordmenn, mener Gjengedal.

Nå håper hun nordmenn skal få smaken på sprø cannoli med myk krem, saftige frukt- og nøttekaker og smørkjeks som smelter på tungen.

– Norge har en unik kakekultur der vi har kaker til absolutt alle store begivenheter og derfor elsker jeg å jobbe med kaker i Norge. Men der er det enda mer. De spiser kaker hele tiden og det er ingen som problematiserer det.

– Ernæringsmessig trenger du ikke kaker, men du trenger det for sjelefred, lykke og for å ferie overganger og hverandre. Den ultimate kjærlighetserklæringen for meg er å bake, det er mitt kjærlighetsspråk!

Marianne Pfeffer Gjengedals desserter: