Matparene: Duoen bak Fly Chicken: – Jeg trenger ham og han trenger meg

Paret Carl og Amanda står bak konseptet Fly Chicken som serverer fritert kylling. Nå skal de prøve seg på kebab.

I artikkelserien Matparene vil vi de kommende ukene møte par i matbransjen - og de er det ikke få av. Først ut er Carl Fredrik Nordberg Shjøtt-Falster og Amanda Kausland som står bak fried chicken-konseptet Fly Chicken i Oslo.

I krysset Frognerveien og Skovveien på Oslos vestkant ligger en nyåpnet kebabsjappe. Ikke et vanlig syn på denne kanten av byen. Her har Carl Fredrik Nordberg Shjøtt-Falster og Amanda Kausland åpnet sin første kebabrestaurant. Fra før har paret flere spisesteder som spesialiserer seg på sprøstekt kylling.

Carl har vært kokk i over ti år og har jobbet i Frankrike og flere steder i Oslo, blant annet på Brasserie Ouest og for Sawan-gruppen.

– Jeg gikk lenge med ideen om å lage kvalitetsfastfood. Vi startet med en pop-up på Brygg i 2018 og drev i en container på Prindsen Hage påfølgende sommer.

– Vi fikk en flying start med tidens varmeste sommer og VM på storskjerm på Prindsen Hage. Det var 50 grader inne i den lille containeren, ler Amanda.

Cirka et halvt år etter åpnet de sin første filial av Fly Chicken på Steen og Strøm. Etter den tid har de åpnet flere filialer i Oslo, samt i Bergen og Trondheim, noen av dem det siste året, på tross av koronasituasjonen.

– Alt er litt sånn «på tross av» om dagen, sier Carl.

– Comfort food som stekt kylling har fått bein å gå på, og bestillingene har flydd ut fra filialene av Fly Chicken. Konseptet vårt er enkelt å selge via Wolt og Foodora i et slikt år som vi er inne i, men det er en dyr løsning. Jeg håper, når dette er over, at man igjen vil gå på restaurant og at vanen med å bestille mat hjem ikke har fått satt seg godt nok.

– Vi savner sinnssykt å gå ut å spise og vi håper andre også gjør det, sier paret.

Vanket i samme miljø

Carl og Amanda har kjent hverandre siden de var 15–16 år.

– Vi vanket i samme miljø, men det er de siste fem årene vi har vært kjærester.

– Vi møttes på Skaugum (bar ved Solli Plass) og begynte å snakke om mat, restauranter og konsepter, forteller Amanda og ser bort på kjæresten.

– Det var mat jeg tok deg på, ler Carl.

– Carl fristet meg ved å sende deilige matbilder av trøfler. Han visste jeg var svak for det. Det første måltidet Carl lagde til meg var risotto, og det var helt sinnssykt godt, minnes Amanda Kausland, som er barnebarn av den legendariske sangeren, skuespilleren og revyartisten Grethe Kausland.

De brenner for de samme tingene; mat, konseptutvikling og kreativitet.

– Vi utfyller hverandre godt fordi vi likevel er forskjellige. Jeg er glad for at vi jobber sammen. Utfordringen kan være at jeg er litt petimeter og strukturert, mens Carl er mer impulsiv og dynamisk. Jeg kan være litt slitsom å ha med å gjøre, ler hun.

– Jeg snakker mer i farger, lukt og smak, og Amanda skjønner veldig godt hva jeg mener. Hun er flink til å gjøre det om til et språk som er spiselig og forståelig for folk, skyter Carl inn.

– Jeg trenger ham og han trenger meg, sier Amanda.

– Især dette året. Hadde ikke Amanda og jeg jobbet sammen med Fly Chicken og nye konsepter hadde hverdagen vært annerledes. Når man kommer hjem fra jobb og er stresset og deppa fordi det er nedstengning og korona, er man i alle fall stresset og deppa sammen, sier Carl.

– Vi er to nerds. Vi snakker alltid om mat og vi lager også mat hele tiden. Og vi snakker om nye konsepter. Det går i mat, mat, mat. Vi snakker om hva vi skal spise og hvor vi skal handle.

Carl og Amanda koser seg med å lage mat sammen.

– Carl er jo stjernen på kjøkkenet, men jeg er ikke så verst jeg heller, sier Amanda.

– Jeg er veldig god på smak og ideer.

– Du lager mye god mat, Amanda!

Ville bli kokker

Kjærligheten til mat har gått i generasjoner i Amandas familie.

– Jeg har vokst opp med mamma og mormor som brukte alle pengene sine på å handle hos Fjelberg og Strøm-Larsen. (De hadde avdeling på Frogner i lokalet der Brasserie Ouest nå ligger – journ. kom.) Mormor slukte alt hun kom over av matprogrammer på BBC, og pappa har restaurant i Frankrike. For meg har mat alltid vært viktig. Jeg ville bli syngende kokk da jeg var liten.

Carl var også fast bestemt på å bli kokk.

– Helt siden jeg var 8–9 år har jeg ønsket det. Mammaen min lagde mye mat, og var kul som lot meg få holde på alene på kjøkkenet fra jeg var ung, til tross for mye roting.

Carl og Amanda lager gjerne mat som tar lang tid. Amanda er halvt fransk, og Carl har bakgrunn og erfaring fra Frankrike.

– Vi tar en tradisjonell rett, og så justerer vi den. Vi koser oss så mye på kjøkkenet og det er en stor del av livet vårt å tilbringe tid der.

– Vi lager egentlig middag to ganger om dagen. Vi spiser fransk middag sånn i ni-titiden og kjører sånn cirka to oppvaskmaskiner hver dag, ler Carl. – Vi har til og med vært inne på tanken om å skaffe oss en industrioppvaskmaskin. Vi lager mye rot, men vi har det gøy, spiser godt og pønsker ut nye konsepter.

– Og så handler vi ekstremt mye begge to.

De ser på hverandre og ler.

– Vi har ingen struktur på det feltet og så spør vi oss selv om hvor lønnen ble av. Det er jo fordi vi kjøper oster og gode råvarer på butikkene på Frogner. Så ser vi noe som bare er i sesong en kort periode og så må vi kjøpe det også, sier Carl.

Amanda og Carl bruker mye tid på å planlegge og drømme om livet på en gård i sør i Frankrike.

– Drømmen vår er å bo der og dyrke vår egen mat. Det er det vi jobber mot og det skal vi gjøre i god tid før vi blir 70, ler begge.

– Nå skal vi begynne å se på gårdsprogrammer på tv for å lære om gårdsdrift til den dagen vi reiser til Frankrike. Vi har en drøm om å drive økologisk med egne grønnsaker, vinproduksjon og kanskje ha noen av glade dyr rundt oss.

– Kebab og fritert kylling er langt fra fransk kokekunst?

– Jeg elsker junkfood, altså! Jeg elsker god mat, men jeg digger også en cheeseburger på Mac’ern, innrømmer Carl.

– Det fantes ikke noe bra fritert kylling i Norge unntatt et sted inne på Grønland T-banestasjon, og da måtte vi jo lage det selv, forteller Carl.

Da han poengterte dette for Amanda og lagde fritert kylling til henne, var hun solgt på ideen.

– Det var så fantastisk godt, og da sa jeg vel rett ut til Carl at han burde slutte i jobben sin og stå i en kyllingbod.

– Man må stå inne for den maten man serverer uansett om det er gourmetmat eller junkfood, sier Carl. – Vi har så langt det har latt seg gjøre fokusert på kvaliteten på råvarene og hvordan maten lages. I dag er den er tilnærmet lik som da jeg sto alene på kjøkkenet. Vi har skalert opp produksjonen med å ha flere filialer, men det er viktig å holde på kvalitet i alle ledd for å stå inne for det vi gjør.

– Vi lager fremdeles et produkt som er ferskt og laget på stedet. Det er fullt mulig å lage kvalitetsjunkfood, sier Amanda.

– Vært heldige

– Koronaåret. Kommer mansterkere ut av det når man er to, tror dere?

– Absolutt. Det hadde vært kjipt og røft å gå igjennom alene, sier begge.

Amanda fortsetter: – Man er selvsagt understimulert som to kreative sjeler når man ikke kan reise noen steder. Å sitte hjemme gjør at man blir litt sliten, men herregud, jeg hadde aldri klart meg så bra hvis jeg ikke hadde hatt Carl. Jeg synes vi har taklet situasjonen godt sammen. Vi prøver så godt vi kan å holde motivasjonen oppe.

– Og så blir man forbannet på forskjellige ting, sier Carl. – De dagene jeg er drittlei så klarer Amanda å få meg i balanse, og motsatt. 2020 er egentlig fremdeles ikke over, så vi har et stykke igjen. Det er dyrt og kjedelig.

– Vi har vært heldige og jobbet med nye konsepter, så vi må egentlig innrømme at vi ikke har hatt de tunge periodene som mange andre har opplevd. Vi bygger og ekspanderer ganske fort, og vi har en plan om å bygge fire-fem nye steder i 2021. Sandefjord er neste destinasjon. Går det bra, vil det åpne dørene for å prøve flere steder. 2022 er fremdeles i det blå, men vi håper på å kunne ekspandere til steder utenfor Norge neste år. Vi har store ambisjoner, sier Amanda.

I lokalet på Frogner står et vertikalt spyd slik en ekte kebabrestaurant skal ha.

– Kebab på Frogner?

– Vi ville lage en frognervennlig kebab, sier Amanda og humrer.

– Jeg digger kebab, sier Carl. – Både gode og dårlige! Jeg liker den klassiske kebaben, men jeg vil lage den med bedre råvarer, kulere sauser og mer hjemmelaget enn mye av det man får andre steder.

– Vi bruker lagvis oksekjøtt og oksefarse på Carls oppskrift.

Amanda har laget retten som heter Mega Fly som kommer med smeltet cheddar, røkt aioli og ‘ndujasaus.

– Vi laget i bunn og grunn retter som vi har lyst på selv, sier Amanda. – Vi elsker alt fra fine dining via fransk husmannskost til bra junk. Vi bor på Frogner og tilbudet av kebab er ikke-eksisterende. Vi har tro på at det er et marked for det, og med tanke på at det er mange utesteder i denne delen av Frogner, så tenker vi at vi blir et godt tilbud til folk som har vært på byen og vil ha kvalitetskebab på vei hjem.

Jobben er livsstil for frognerparet.

– Vi står på kjøkkenet hele dagen. Vi spiser og vi snakker om mat døgnet rundt. Da vi utviklet konseptet til Fly Chicken sto Carl hjemme på kjøkkenet i ett år og lagde mat. Det luktet frityr av absolutt alt hjemme.

– Vi stoler på vår egen smak når vi utvikler nye retter og det er klart det er hyggelig å høre at kokker fra andre restauranter liker maten vi lager, sier Carl.

– Hva foretrekker dere selv å spise når dere går ut på byen?

– Vi er glade i fransk mat og elsker Brasserie Hansken. De har så bra råvarer og de lager så god mat. Raus mat med brunet smør. Det liker vi! Vi elsker også å gå på Palace Grill. Det kommer masse spennende på Frogner fremover, og vi er glade for å være en del av det med å åpne Fly Kebab.

På tross av suksess i restaurantbransjen har Carl et viktig budskap han vil dele: – Det jeg håper skjer som følge av 2020 er at gårdeierne skjønner at leieprisene må ned. Du får ikke et yrende liv i gatene hvis ikke folk har råd til å etablere serveringssteder i bybildet.

– Hvordan kommer vi til å spise når «dette» er over?

– Jeg håper delerettene kommer tilbake og at folk ikke er redde for å spise på den måten. Det savner jeg. Jeg vil ha litt av alt, ikke én stor hovedrett. Jeg håper også at folk har skikkelig savnet det å gå ut og være sosiale og bruke penger på byen, sier Carl.

– Kanskje matinteressen er blitt vekket hos folk etter mange måneder hjemme på eget kjøkken, sier Amanda.

– Vi håper også at ikke for mange gode ideer til kule konsepter har gått tapt fordi man har gått lei eller mangler penger, avslutter Frogner-paret.