Lise Finckenhagens kakefavoritter: Noen skikkelige klassikere

Slik slår du «knock out» på kakebordet.

Kakebaking er en nydelig høstaktivitet, og da er det helt på sin plass med noen skikkelige klassikere. Bare tanken på saftig hjemmebakst setter hele sanseorganet i sving. Stemningen, hyggen og forventningene stiger i takt med den uimotståelige duften av en kake i ovnen. Litt tid må man regne med, men når resultatet slår fullstendig «knock out» på industrivarianten er det virkelig verdt den ekstra tiden.

«Pensjonistkaken»

Det å skulle velge seg ut noen kakefavoritter er i grunnen en ganske så vanskelig oppgave, men til slutt falt valget mitt på napoleonskake, suksessterte, konfektkake og klippekrans (eller klippestang som det ble denne gangen).

Napoleonskake med rom i kremen og rom i glasuren er «pensjonistkaken» jeg falt for i veldig ung alder. Man trenger ikke å ha passert 70 for å la seg sjarmere av sprø butterdeigsflak fylt opp med en fløyelsmyk krem, toppet med et tykt lag melisglasur.

Utfordringen er – hvordan spiser man den? Presser ned og spiser rundt for så å sitte igjen med melislokket til slutt? Er det egentlig mulig å spise den elegant? Det viktigste for meg er at jeg får med meg litt bunn, litt krem og litt melislokk på hver bit – så får det heller bare være så uelegant det bare vil. Da er det enklere med konfektkaken. Den er forresten såpass mektig at et lite stykke holder i massevis. Et friskt tilbehør passer glitrende. Bringebær, pasjonsfrukt eller epler i en eller annen variant (som bærsalat, pasjonsfruktsaus, stekte syrlige eplebiter) er gode valg etter min smak.

Prøv også: Smash-kake

Hylle tradisjonen

Suksessterten er høyt elsket på alle kakebord. Jeg kaster meg på bølgen av begeistring. Mye av hemmeligheten ligger i kremen: Det tempererte smøret skal vispes inn i den avkjølte eggekremen.

I tillegg til å være uten mel egner den seg supert til frysing, og kan - når søtsuget inntreffer - nesten spises halvtint (eller ikke bare nesten, den kan det!). Det er ikke mange andre kaker som kan nytes i tynne skiver rett fra fryseboksen - tro meg, jeg har testet.

Og sist, men ikke minst: La oss hylle tradisjon, kultur, saks, kjevle, gjærdeig, smør, sukker, kanel og melis. Klippekrans eller klippestang, samme for meg, smaker like vidunderlig begge deler. Oppskriften er nok til to kranser eller stenger. All erfaring tilsier nemlig at to kaker sprer dobbelt så mye glede.