Når mat bare er æsj: Ekspertenes tips om kresne barn

Hva gjør du når barnet nekter å smake på middagen, er mett etter to biter eller sier «æsj» til det som uken før gikk ned på høykant? Ekspertene er enige: La være å presse og true – og slapp av.

Banan, blåbær, en drue, mer banan. Amelia (4) sitter konsentrert ved spisebordet og trer biter av frukt på en tynn trepinne. Hun har tatt på et lite, blomstrete forkle – hun og mamma har nesten likt.

– Det blir mye banan på det fruktspydet der, smiler mamma Maria Øyehaug.

Øyehaug er ernæringsfysiolog og driver firmaet «GodStart», hvor hun holder matkurs for foreldre og barn. Hun jobber også på helsestasjon i Moss.

– De er ikke så gode, sier Amelia.

Hun snakker om druene.

– Jeg tror du sier det fordi du fant stein i druer en gang? spør mamma.

– Ja, sier Amelia.

Mamma sier at hun tror ikke det er stein i disse druene, og spør Amelia hva druer egentlig smaker.

– De smaker vann, svarer fireåringen.

Kresne barn. De aller fleste foreldre har nok i perioder opplevd at barnet deres ikke vil hverken smake på nye ting eller spise det som serveres til middag. Den ene dagen elsker de grønne erter, den andre ikke.

– Amelia er i en veldig spennende alder nå, sier mamma Maria.

– Hun vet hva hun vil, og det har fått utslag i maten. Hun kan være der at hun sitter og sier «æsj» og plukker i det som ligger på tallerkenen. Hun vil gjerne lage et stort nummer av at hun ikke liker, og det er frustrerende, for jeg vet jo at det bare er alderen hun er i. Og så er det varierende fra dag til dag hva som likes og ikke likes, sier Øyehaug.

Selv om det kan være vanskelig ikke å bli sint, mener Maria at du som forelder oppnår lite ved å bli det. Da er det mye bedre å gi kresenheten så lite oppmerksomhet som mulig, og heller jobbe for at barnet forbinder mat med noe positivt.

Som ved å la dem hjelpe til med matlagingen, og fokusere på hva de faktisk spiser, heller enn hva de ikke spiser. Servere mer av det du vet de liker, heller enn å overdrive med det du vet at de er skeptiske til. Og så skader det ikke med noen lure triks for å få opp næringsinnholdet i maten du vet går ned på høykant ...

– Å lure inn næringsrike råvarer er lurt, sier Maria.

I tillegg til fruktspyd, skal Amelia og mamma i dag lage to andre «retter» som er enkle for barn å være med på å lage, og som også er enkle å like. Nemlig smoothie og det de kaller «monsterpannekaker».

– Det er grønne pannekaker av spinat, havregryn, egg og banan, forklarer Maria, og henter ut en brusflaske med grønn røre fra kjøleskapet.

Mat er et tema som veldig fort blir konfliktfylt, mener Helge Holgersen, barnepsykolog ved Universitetet i Bergen, UiB. Og det du

som voksen ikke skal gjøre, er å legge press på barnet under måltidet. Bort med utsagn som: «Du skal smake» og «Du må spise opp!».

– Middagsbordet er ikke et sted for press. Hvordan ville det vært for foreldrene selv å være i et middagsselskap og få beskjed om at de må smake og spise opp uansett om de ikke liker maten eller ikke er så sultne? spør Holgersen.

Å true og kreve vil ha liten effekt, mener han. Da er det bedre å la barnet se at andre rundt bordet spiser maten og synes den er god. Når barnet spiser lite av enkelte måltider og visse råvarer – gjør et så lite nummer av det som mulig.

– Snakker dere ikke så mye om det vil barnet etter hvert begynne å utvide horisonten sin på egen hånd, sier psykologen.

Han nevner flere eksempler på situasjoner som vil bidra til at barnet etter hvert blir mindre kresent: De vil se andre barn i barnehagen som spiser noe de selv kanskje takker nei til hjemme, og de vil få servert middager hos venner som de kanskje før ikke har villet smake på. Dessuten:

– Det er helt naturlig at unger ikke liker alt. De har andre smaksløker enn oss voksne, sier psykologen.

Når Maria Øyehaug møter barn som er kresne eller på andre måter har et vanskelig forhold til mat, er målet mer enn bare at de skal få i seg nok næring. For det gjør de stort sett uansett, mener hun, gitt at de er friske. Men hun opplever stadig at barna er utsatt for kroppspress.

– Jeg møter barn helt ned i barnehagealder som har et forvrengt forhold til kropp og mat, sier Maria Øyehaug.

Hun mener det er viktig å bygge gode verdier og følelser knyttet til mat, og at dette bør starte så tidlig som mulig i barnets oppvekst.

– Fokuset bør være mat for kroppens funksjon, fremfor mat for hvordan kroppen ser ut. Jeg tenker at det er viktig at foreldre blir bevisst på å ha dette fokuset, og hvordan de selv opptrer og velger å leve, for det påvirker barna, sier Øyehaug.

Å være kresen vil si at man ikke ville spise enkelte typer mat uavhengig om de er kjente eller ukjente, forklarer Nina Cecilie Øverby. Hun er forsker ved Universitetet i Agder, og har barns kosthold som fagfelt.

– En type kresenhet er å være matneofob, som betyr at man ikke vil smake på ny eller ukjent mat, altså mat man ikke har smakt før. Matneofobi har fra tidlige tider vært nyttig for oss, fordi det har holdt oss unna mat som vi kunne bli syke av, som giftig mat, sier Øverby, og legger til at matneofobi er på sitt sterkeste i alderen 2–6 år.

Hvis barnet spiser lite og over lengre tid ikke får i seg mer enn et begrenset antall matvarer, kan det være lurt å ta dette opp med helsesykepleier og få hjelp, er rådet fra Øverby.

– Generelt vil man få i seg næringsstoffene man trenger ved å spise variert og følge retningslinjene fra helsemyndighetene. Kresne spiser som regel ikke variert og det er jo utfordringen, sier hun.

Ernæringsmessig kommer du ifølge Øverby langt hvis barnet får i seg grovbrød, melk, grønnsaker, og gjerne fisk. Mye tyder på at det er bra å ha noe fokus på mat også utenom måltidene, forteller Øverby.

La barnet få lov til å kjenne og lukte på for eksempel grønnsakene under matlagingen,for å bli trygge på matvaren.

– Det kan være en utholdenhetstest å være foreldre. Barn bør eksponeres for ulik mat over tid, og det kan være de må smake 10–15 ganger på samme matvare før de liker det. Så det gjelder ikke å gi opp. Det er også viktig at barn ikke trues til å spise opp og at foreldre heller er oppmerksomme på signaler barnet gir og at de selv er gode rollemodeller, sier Øverby.

Maria Øyehaug oppfordrer foreldre til å senke skuldrene og slappe mer av når det kommer til barnas kosthold. La dem bli kjent med maten på andre måter enn å spise dem, oppfordrer hun. Hva lukter den, hvordan ser den ut?

– Legg forventningene lavere enn hva du i utgangspunktet har gjort. Det er ikke så mye som skal til før det er godt nok. Det er mangesom har en visjon og et ønske om hvordan ting skal være, og så merker de at det ikke er gjennomførbart i praksis, sier Øyehaug.

Barn som tidlig blir introdusert for mange forskjellige smaker, vil være mer åpne for ny mat etter hvert som de vokser til, ifølge ernæringsfysiologen.

– Men det er klart, viljen vil jo slå inn på et tidspunkt uansett, smiler hun.

– Det er viktig å ta vare på den viljen som barn har, samtidig som det er viktig at de får i seg god og næringsrik mat. Den balansen kan være ganske utfordrende.

Øyehaug anbefaler å inkludere barna i matlagingen – de gangene du har tid.

– Det er ikke sikkert at de spiser så mye av den maten heller, men du legger til rette for at maten blir mer interessant, sier hun.

Amelia står ved kjøkkenbenken og heller frosne jordbær i blenderen. Hun kutter opp banan og avokado med en smørkniv, og ser på at mamma knekker et rått egg ned i blandingen. Hun ser på mens blenderen gjør ingrediensene om til en lysegrønn, kremete drikke.

Mamma slår smoothien over i et glass, og rører inn en skje tran uten transmak i glasset.

– Vil du ha sugerør? spør Maria.

– Ja, det er viktig! svarer Amelia.

I likhet med psykolog Holgersen, mener også Maria at å presse og true ikke er noen god strategi for å få barn til å spise.

– Det er ikke veldig lurt. Da blir det fort en negativ spiral, og du gir barna følelser som skam, frykt og stress knyttet til mat. Det er ikke heldig på sikt, selv om du kanskje oppnår det du vil der og da, sier Øyehaug.

Det er ingen grunn til å være redd for at barnet skal sulte seg i hjel, mener barnepsykolog Helge Holgersen.

– Det dummeste foreldrene gjør er å begynne med forhandlinger, eller å lage flere ulike retter for å tilfredsstille barnet. Vet barnet at det kommer en pølse hvis det bare nekter lenge nok, vil det ikke bli noe enklere ved neste måltid, sier Holgersen.

Men hva med den klassiske situasjonen:

Klarer ikke mer middag, men har plass til dessert ..? Skal du gi barnet dessert selv om det hevdet at det var for mett til å spise opp middagen?

– Jeg mener at det kommer an på om de har de fått øst opp en diger torsk av foreldrene, eller om de har fått forsyne seg selv. Be dem ta selv, og ikke mer enn de tror de klarer å spise. Får de lov til å forsyne seg selv, er det rimelig at de må vente med dessert til de har spist middagen sin, sier Holgersen.

– Igjen tror jeg det er lurt å sette seg inn i barnets sted. Se for deg at du er på middagsbesøk, sier at du ikke klarer å spise mer, og så sier vertskapet «jo da», og bare pøser på med mer mat.

For å få barn til å tørre å smake på nye ting, har Maria Øyehaug funnet på noe som hun kaller «smakssjefene», nemlig de små prikkene på tungen.

– De bestemmer om du liker maten du putter i munnen eller ikke, og kan lett ombestemme seg. Med den tilnærmingen fjerner du overbevisningen om at det er barnet selv som bestemmer om det ikke liker noe, og da blir det mer spennende å prøve å smake – for å se hva smakssjefene mener, sier Maria.

– Og det er ikke grenser for hva smakssjefene vil smake på. Når barnet plutselig smaker på nye ting for å teste ut dette, da står ofte foreldrene i bakgrunnen og måper, smiler hun.

NB: Denne saken stod opprinnelig på trykk i Godt-magasinet i 2020.

Slik lager du «supersmoothie»:

Smoothie kan varieres i det uendelige, og er en super måte å få i små barn god variasjon av næringsstoffer. Det er en flott måte å presentere barnet for råvarene, samtidig parallelt som du sikrer et godt næringsinntak gjennom å «gjemme bort» smaker i smoothien.

Å lage smoothie sammen med barnet er også helt supert. La barnet bli med på å kutte opp og blande sammen ingrediensene. Det stimulerer mestringsfølelsen og gir barnet eierskap til maten på en super måte.

Dette trenger du:

Base:

Banan
Syrnet melk / litt eplejuice

Variasjon for å øke næringsinnholdet:

Avokado
Egg
Litt smaksnøytral tran
Rapsolje
Frukt/grønnsaker (her kan du variere i det uendelige)
Blåbær
Jordbær
Spinat
Rødbeter (de i lake er supre. Skyll av laken og bruk – nydelig rosafarge!)
Mango
Melon
Eple

Tips til spennende smaksopplevelser:

Ingefær, revet

Litt lime / sitron

Dagens supersmoothie besto av:

En banan
0,5 avokado
Ett rått egg (pass på at det er oppbevart riktig og ikke blitt dårlig)
Ca 4 dl syrnet melk med bringebærsmak. Finnes også uten tilsatt sukker.
En god neve friske, vaskede spinatblader
En liten neve blåbær
En god neve frosne jordbær
En ts smaksnøytral tran direkte i porsjonen/glasset

Slik gjør du:

Miks godt sammen, smak til og server!