Ungdommens råskap

- Sushi er det beste limet i varig lykke.

Mitt håp er at bordet, altså spisebordet, skal fange. Og der er det full rulle. Sønnen min på seksten og hans første ordentlige kjæreste, her i huset populært kalt Drømmen fra Drammen, ser ut som de har svart belte i trilling av makiruller.

Rullematter, tynne papirflak av tang, rå fisk, ris og alt som trengs ligger strødd. Hun kliner et lag klebrig ris utover tangflakene. Han supplerer med laksestrimler. De vet hva de driver med, og driver meg rakt inn i separasjonsangsten.

Det beste limet i varig lykke

Måtte det vare! tenker jeg igjen. La det ikke falle i fisk, la dem holde seg på matta, nå som jeg endelig har fått en datter i hus, som passe kokett sier hun elsker både sushi og Jane Austen. Ja, det skal i alle fall ikke stå på fisken. Jeg er nemlig av den hellige oppfatning at sushi er det beste limet i varig lykke.

Inntil nå har de vært som tenåringer flest, sånne litt forvorpne veslevoksne som bare napper med seg et brett sushi fra Deli de Luca og andre steder med jukse-maki pipelort. Sushi er sushi, liksom.

Men så: Vi har «halvtårsjubileum» erklærte paret høytidelig. Jeg visste selvsagt hva en ansvarlig far gjør da.

På Alex Sushi i Oslo – Nordens beste sushirestaurant – lovte de «full behandling» til turtelduene. Pappa betaler. Både regningen og det kulinariske resultatet var overveldende. De så lyset.

Hjemmelaget

La det skinne! I vanlige kjedebutikker kan lykken kjøpes for en rimelig penge. Der står pakkene med såkalt nori, de tørkede flakene av tang, og wasabi, den sterke pepperrotaktige, grønne kremen, samt poser med sushiris. Forsikringer for et sysselsatt samhold.

Selv rullematter i bambus ligger klar i hyllene. Bob Marley hadde sikkert klart seg uten, men kremen av norsk ungdom er forhåpentlig avhengig av disse mattene når ris og fisk skal rulles sammen til store sigarer. Tør jeg anbefale Marleys «One Love» som musikk te arbe?

Ah, ungdommene ruller i vei, og pappa giftekniv føler så inderlig at han ruler da han sklir ned ved bordet med et glass sake. Spørsmålet til det nye familiemedlemmet kommer av seg selv.

Kanskje du skal ta ham til ektemaki?

Makiruller

Fantastisk fingermat, og slett ikke så fiklete å lage. Rull dem gjerne sammen noen timer i forveien, og skjær dem opp når det er kommet gjester.

Fyll på med strimler av for eksempel laks, tunfisk, kokt gulrot, vårløk, avocado, agurk, for dens saks skyld strimler av stekt omelett.

Min erfaring er at av 500 g ris blir det omtrent ti ruller maki, som igjen skjæres opp i åtte små skiver. Smak til risen med sukker og eddik, eddiken skal være tydelig, men ikke dominerende.

Du trenger for eksempel:

Sushiris (men grøtris går fint, og er billigere!)

Risvineddik, eller hvit husholdningseddik

Litt sukker

Salma-laks, eller annen pinfersk laks, i strimler

Agurk i strimler, uten den bløte kjernen

Avocado i strimler

Noriflak, papir av tørket tang (de fleste butikker har)

Wasabi, sterk krydderpasta (alle butikker har)

Soyasaus

Syltet ingefær (de fleste butikker har)

Rullematte i bambus (de fleste butikker har)

Skyll risen grundig i kaldt vann og kok den etter instruksjon på pakken.

Ha risen over i en bolle og la den bli romtemperert. Løs opp litt sukker i eddiken og sprinkle dette over risen. Vend forsiktig rundt med en slikkepott. Smak til.

Sørg for at du har alle sakene (ja, gjerne en sake også) klare. Sett også frem et glass vann til å dyppe fingrene i når du skal holde på med risen.

Så til rullingen:

Legg et noriflak på rullematten, med den blanke siden ned. (Jeg foretrekker å skjære vekk 1/4 av lengden, siden jeg liker nokså små makibiter.)

Dypp fingrene i vann og spre ris tynt og jevnt utover noriflaket, men ikke på de siste to-tre centimeterne i enden lengst fra deg.

Klem noen riskorn mellom fingrene og klin det på denne enden, som lim.

Legg strimler med laks og agurk på tvers av flaket. (Noen tar også litt wasabi på fingeren og stryker en stripe tvers over risen.)

Løft rullematten opp, eller bruk hendene, og vreng noriflaket rundt fyllet.

Rull det til en fast, jevn pølse og legg til side med limskjøten ned.

Bruk en skarp kniv dyppet i vann, gjerne med en skvett eddik, til å skjære maki-pølsa i åtte skiver.

For å få dem likest mulig i tykkelse er det da lurt å først dele pølsa på midten, og så dele dem på midten igjen, til du har åtte biter. Ujevnheten på endebitene må selvsagt trimmes.

Server med wasabi som gjestene kan stryke på selv, pluss syltet ingefær (til å rense ganen med nå og da underveis) og skåler med soyasaus.

Fyll på med strimler av for eksempel laks, tunfisk, kokt gulrot, vårløk, avocado, agurk, for dens saks skyld strimler av stekt omelett. (Foto: Signe Dons)

Saken er som baken

Flere mener at sake er en sak for politiet.

Først et par saksopplysninger: Sake er ikke risvin. Tilvirkningen av denne i Vesten nokså tungdrikkelige varen minner mer om bryggerivirksomhet. Veldig avansert brygging, faktisk.

Men sake er jo så vondt! Med tanke på at den i motsetning til annet æsj, som for eksempel slivovich, har en alkoholprosent på latterlige langt under 20, er det nesten kriminelt.

Sake. (Foto: Tom A. Kolstad)

Ok, et forsøk på skjerpings, her. Vi som ikke akkurat har et skjevt øye (sorry, klarte ikke å la være) til drikken som på japansk og til alt overmål faktisk heter noe helt annet enn sake, nemlig nihonshu, vi bør ta oss et tak og gjøre et forsøk.

Nøgne Ø. Jeg begynner i det trygge og nære. I Grimstad-bryggeriet Nøgne Ø, som nå har maktet å presse ut sake som faktisk eksporteres til Japan.

På bordet står nybegynnersaken deres, Yamahai Muroka Junmai-shu, pasteurisert, men ufiltrert, og visstnok den som passer aller best til sushi. Den skal bære frem aromaer av blant annet vannmelon og gule blomster.

Mmmm… og en kraftig anelse av muggen gummistrikk, kjenner jeg da jeg løfter glasset til nesen.

Det er nok best å ringe bryggeren!

Nyanser av svart. «Her er det ikke noen easy way out!» roper Kjetil Jikiun, som er så blodentusiast at han i dobbelt forstand brenner inne med saken. Han produserer nå så mye sake at de ikke har sjangs til å få solgt alt. For det er så gøy!

«Bryggingen er en jobb for kontrollfrikere, sånne gal professortyper. Produksjon av sake er langt mer komplisert enn å lage øl og vin. Teknikken er fryktelig komplisert,» hevder riskokeren og legger ut i en stillehavsstorm av forklaringer, så vanskelig å begripe at jeg holder telefonen litt på avstand og bøtter ned glasset.

«Men man drikker ikke sake. Man tillater at den kysser deg forsiktig på leppene,» kommer det da.

Litt urovekkende, når det sies av en branne av en skjeggemann, på to meter og gud vet hvor mange kilo.

«Kjenner du det? Fersken? Marsipan? Mandel?» kurrer han.

Sake er i alle fall drikkevarenes twilight zone.

Aftenposten 2011