Historien om svelen: Restematen som ble festmat

Fattigdom og nøysomhet fikk norske bondekjerringer til å trylle frem Norges ur-kake fra rester av surmelk.

Svele, lapper eller hyllkak (som de sier i Trøndelag). Kjært barn har mange navn, og det er ingen tvil om at den saftige svelen er folkekjær.

Mange forbinder pannekaken med fergeturerne som binder vest- og nordvestlandet sammen. Hvor en kaffekopp og svele med litt smørkrem eller brunost er obligatorisk. Men pannekaken har lange tradisjoner i Norge, særlig på Vestlandet, som strekker seg helt tilbake til 1300-tallet da hverdagen til nordmenn flest var preget av fattigdom.

Man sløste ikke med råvarene og sørget for at alt ble utnyttet til sitt fulle potensial.

- Sveler er den norske ur-kaken fremfor noen. I gamle dager drakk vi lite vann, men hadde kyr og fikk i oss mye surmelk. Restene av denne ble samlet i familiene, rørt ut med tørrvare og stekt. Kakene ble servert til lørdagskaffen, sier matkulturverner og kokebokforfatter Bodil Nordjore og legger til:

- Kvinner har vært tryllekunstnere med råvarer i Norge i alle tider. De brukte det de hadde og sørget for at det strakk til, påpeker Nordjore.

Det finnes mange avarter på sveler og lapper i Norge, avhengig av geografi og tilfanget av råvarer.

Melkekake, lapper og syrekaker er alle varianter av svele, opplyser Nordjore. I noen oppskrifter brukte man gammel grøt, mens andre la brødrester i vann og surmelk.

Før takken hadde man stenheller og jernheller som man bakte flatbrød på.

Vestlandsfamilier har gjerne sin egen oppskrift, som går i generasjoner og er «ekstra god».

- Svelen har bestandig vært en populær kaketype. Den er saftig, myk og holder seg godt. På 1930-40-tallet var svelen noe av det mest luksuriøse man fikk tak i her til lands. Enkelt å lage til med enkle råvarer, likevel ble det festgodt til mange, forteller matkulturverneren.

Her kan du lese Godts mest populære sveleoppskrift. Det er en gammel familieoppskrift fra Vestlandet.

I gamle dager ble kaken spist uten topping.

- Den ble i beste fall toppet med litt surprim, eller friske bær fra hagen. Gjerne tyttebær og multer, som er selvkonserverende, sier Nordjore.

Mens en svele er omtrent en centimeter tjukk og 18 centimeter vid, er lapper litt mindre i bredde og fylde.

- Selv om det har vært mange varianter av pannekaken er ble altså vestlands-svelen som overlevde i størst grad.

Artikkelen fortsetter under bildet.

I dagens oppskrift blir Natron og hjortetakksalt brukt som hevemiddel, noe som gir svelene en karakterisk smak.

Svelens populæritet i nyere tid startet i 1971 da fergeselskapet Fjord1 begynte å servere dem om bord, først som et dugnadsprosjekt fra de ansatte. Med årene utviklet skikken seg til et forventet serveringstilbud blant passasjerene.

Selskapets svelerøre er idag landets mest kjente, så kjent at man kan kjøpe krus med oppskriften trykket på om bord båtene.

Fjord1s matfaglig ansvarlig Anne Myklebostad opplyser til Godt at Fjord1 årlig selger en million sveler (ifjor solgte de ganske nøyaktig 980 000 sveler). Og de fleste velger smørkrem som tilbehør.

Skal du skille lokale sveleelskere fra amatørene på fergeturene, må du se etter det såkalte «svelegrepet».

I Møre og Romsdal er det nemlig skikk å holde svelen på en helt spesiell måte. Glem begge hender, man skal ha pekefinger og ringfinger under svelen og langfinger oppå. Litt trykk fra langfingeren sørger dessuten for at svelesidene ikke synker nedover.

- Svelen er saftig, syrlig og søt, takket være surmelken. Smaken av søtt og surt er noe folk liker uansett tid på døgnet. Man har alltid lyst på en svele, sier Myklebostad til Godt.

Matkulturverner Nordjore er enig.

- I dag er sveler festivalmaten fremfor alt annet. Du ser det gang på gang, sveleboden går alltid best enten det er bondens marked eller mat- og musikkfestivaler, avslutter Nordjore.

Del bilder av dine sveler med #godtno - og vi deler de beste mer brukerne.