Michelin-direktøren: - Tror på kulinarisk revolusjon i Norge

Med den nye utgaven av Michelin-guiden kunne Oslo juble over stjernedryss. Nå tror utenlandske eksperter på en gastronomisk utvikling som vil sette Norge på matkartet. 

Onsdag morgen lanserte verdens gjeveste restaurantguide årets utgave for de europeiske hovedstedene. Samtidig kunne de sprekke nyheten om at en egen Michelin-guide for Norden kommer i 2015, der målet er å besøke gode restauranter også utenfor storbyene.

Begge de norske forhåndsfavorittene Ylajali og Fauna fikk hver sin Michelin-stjerne. Mens Statholdergaarden (1), Maaemo (2) og Bagatelle (1) beholder sine stjerner.

- Norge er en spennende matdestinasjon, som tross alt har to nye stjernerestauranter nå. Det i seg selv sier jo alt. Jeg tror det er en kulinarisk revolusjon som skjer fremover - særlig i Oslo. Det er nå det virkelig tar av, sier Michael Ellis, direktør i Guide Michelin til Godt etter pressekonferansen i Stockholm.

Norge på bunn i Skandinavia

I fjorårets utgave hadde Oslo det laveste stjernetallet siden 1997 med kun fire stjerner, men rykket opp til hele seks. Likevel fortsetter nabolandene å dra fra oss på Michelin-statistikken.

Med tre nye stjerner i Sverige – én hver til Operakälleren og Oaxen Krog i Stockholm og Bhoga i Gøteborg – har de 15 stjerner til sammen fordelt på 13 restauranter. På toppen troner København med hele 17 stjerner fordelt på 13 restauranter, og kunne smykke seg med tre nye stjerner til Clou, Marchal og Studio at the Standard.

I motsetning til Norge fikk våre naboland også nye Bib Gourmand-utmerkelser i årets Michelin-utgave, der kategorien kjennetegner god mat til moderat pris.

Michelin-direktøren forklarer at det ikke er lite besøk fra inspektørene eller kvaliteten som er forklaringen på at Norge ligger etter.

- Vi drar til Oslo like ofte som vi drar til andre byer. Nå er jo Norge et av de dyreste stedene i verden å spise. Det har heller ikke alltid vært slik at nordmenn ofte går ut og spiser, eller at det stadig dukker opp nye spisesteder, men jeg tror det er en forandring som er i ferd med å skje, sier Ellis.

Gastronomisk utvikling

Han får støtte rundt den nye, norske utviklingen av Mikael Mölstad, som er en av gründerne av White Guide (svenskenes egen restaurantguide, red.anm.) og journalist i Svenska Dagbladet.

- Norge ligger litt etter Sverige og Danmark, men det har skjedd en fantastisk gastronomisk utvikling i Norge de siste 20 årene. Jeg vil si det har vært en viss konservatisme som har rådd, men senere har norske kokker vært mer eksperimentelle og frempå, slik som vi har sett i kokkekonkurransen Bocuse d’Or, sier Mölstad.

Mateksperten spiste på Renaa i Stavanger for noen måneder siden, og skryter av kokken bak restauranten.

- Jeg mener Svein Erik Renaa har æren for mye av den gastronomiske utviklingen som skjer i Norge.

Ikke mangel på talent eller penger

Søren Frank, mat- og vinredaktør i danske Berlingske, tror faktumet at Norge ligger etter på restaurantfronten ikke skyldes hverken kokketalent eller penger.

- Jeg tror det bare er snakk om tid før det endrer seg, men det har nok mye å gjøre med restaurantkulturen i Norge. For eksempel i København har det blitt slik at man prioriterer matopplevelser, så bruker man heller mindre penger på bil eller andre ting, sier Søren Frank til Godt.

Han innrømmer imidlertid at det har vært mer interessant å følge med på Stockholm – rett og slett fordi det skjer mer.

- På et viss tidspunkt følte jeg at de gode restaurantene i Norge nesten var borte, før Maaemo kom inn i bildet. Men nå med nye stjernerestauranter som Fauna virker det mer lokkende for meg å dra til Oslo.

- Hva slags type kjøkken må til for å generere mer matturisme i Norge fremover?

- Det må være noe nytt som man ikke får andre steder i Skandinavia. Samtidig skal det være lokale råvarer. Jeg drar jo ikke til Oslo for å spise fransk eller italiensk, konstaterer Frank.

Mölstad istemmer at alt kjøkken skal være så regionalt som mulig. Det er nettopp det som gjør det interessant - i hvert fall for turistene.

- Gourmetturister drar ikke til et annet land for å spise det samme som de har hjemme. Men igjen ligger det litt i konflikt med de lokale som vil spise noe som er nytt og spennende, gjerne fra utlandet. Det må man jo tilpasse på et vis, slik at man får oppleve både det regionale, men med spennende innflytelser utenfra, sier den svenske mateksperten.