Sunita Sharma (67) har matbod på Øya
Sunita Sharma har fylt 67, men har ingen planer om å roe ned. Nå skal hun mette ivrige festivalgjengere på Øyafestivalen.
Onsdag åpner en «normal» Øyafestivalen for første gang siden 2019, og sett bort fra lineup-en, er det særlig matbodene som får mye oppmerksomhet. Det er alltid en spenning rundt hvilke restauranter man finner blant bodene, og hvilke retter som kommer vinnende ut blant årets anmeldelser av festivalmaten.
I år, blant alle bodene, er det kanskje én kokk som skiller seg litt ut. Sunita «mutter’n» Sharma på 67 år er nemlig trolig den eldste av kokkene som står og kokkelerer til den ivrige og matglade skaren av folk.
Nervøs er hun derimot ikke.
– Mat er ikke ukjent for meg. Jeg har jobbet på kjøkkenet siden barndommen, og drev Mother India i Oslo i 30 år før vi solgte det i fjor, smiler hun.
På menyen står dahi puri, en sprø og smakfull snack fylt med poteter, chutney, krydre og kefir, og tikki-burger, en spicy potetburger med tamarindchutney, myntechutney og smørstekte burgerbrød.
Sharmas sønn, Samir Sharma, er gründeren bak Oslo-restauranten Der Peppern Gror, som åpnet i 2015. Da de bygde kjøkkenet, passet de på å lage et eget område for Sunita – «mutter’ns hjørne».
– Og hver tirsdag står mamma her i restauranten og lager mat til gjestene. Det har hun gjort i syv år, forteller Samir.
Sunita har ingen planer om å roe ned tempoet.
– Nei, jeg vil holde meg aktiv. Jeg liker å jobbe på kjøkkenet, jeg trener yoga tre ganger i uken, og går turer med venninner. Da holder jeg meg i gang.
Selv om Sunita er avslappet før festivalen, kjenner sønnen på nervene.
– Det er jo mye ansvar, vi skal levere. Det er en stor ære å bli spurt, vi får to boder i tillegg, mammas bod og den vi har nede på gjesteområdet hvor vi skal servere butter chicken og butter paneer masala. Og så skal det jo komme terningkast ...
– Ja, hva tenker du om du får dårlig terningkast, Sunita?
– Det går bra. Ting går opp og ned, så jeg blir ikke knust om jeg får dårlig terningkast, smiler hun.
Da Der Peppern Gror åpnet i 2015 hadde de fem ansatte. I dag har de vokst til to restauranter, fire utsalg i mathaller, en food truck og teller 75 ansatte, ifølge Samir.
– Ingen gjorde det vi gjorde da vi åpnet, med åpent kjøkken, dahi puri, indisk street food ...
– Føler du at dere har inspirert nykommere?
– Noen må være først ute. Ingen snakket om indisk street food før 2015.
Han peker rundt i restauranten, som er innredet med alt fra indisk marmor, indiske buss-seter og indiske lamper, til indiske drikkeglass.
– Alt her inne er fra India. Likevel kommer folk inn her og lurer på om det er en indisk restaurant, fordi det ikke er dekorert med elefanter og hester. Det du ser der ute er indisk stereotypi. Det er ikke sånn at mamma står hjemme og lager mat i sari og hører på sitarmusikk hver dag. Jeg bli jo helt sprø etter tretti minutter med sitarmusikk. Sånn sett tar Der Peppern Gror et oppgjør med stereotypien.
I starten av måltidet serverer de masala-popcorn, altså krydret popcorn. Ikke papadums, som man ofte får andre steder.
– Når er sist gang du fikk servert Mors flatbrød som forrett? Man driver ikke med papadums som forrett, det er et tilbehør akkurat som Mors flatbrød, i India.
De har heller ingen valgfri styrkegrader i restauranten, de har heller predefinerte styrkegrader etter det de mener passer retten best.
– En spurte meg en gang om medium pluss, så lenge det var norsk medium og ikke indisk medium. Hva betyr det? Klart du kan spørre om litt mindre eller mer spicy, men det blir helt umulig for kokkene våre å nyansere mellom medium minus, medium og medium pluss.
For Samir er det viktig å gi folk en sjanse. Derfor ansetter han ikke bare folk med kulinarisk bakgrunn.
– Da foreldrene mine kom hit på 70-tallet, var det noen som ga dem en sjanse til å lykkes. Derfor vil jeg gjøre det samme.
Han fortsetter:
– Halvparten av de som jobber her nå, har reist fra landene sine for å få seg en jobb, de har ikke blitt født her i Norge med sølvskje i munnen. Og vi ansetter mange ungdommer. Jeg synes det er kult at Der Peppern Gror er såpass multikulturelt.
Både Sunita og Samir har vært på Øya og gjort klar bodene tidligere denne dagen, de skal tilbake etter jobb på kvelden, og på åpningsdagen – onsdag – er de i parken fra klokken ti på morgenen for å gjøre ting klart til dørene åpnes klokken 13.
67-åringen Sunita er dog avslappet.
– Jeg har jobbet på Øya før, det er ikke vanskelig så lenge man vet hva man skal gjøre.
– Og hun kan jo ikke akkurat få sparken, sier sønnen, før de begge bryter ut i latter.