Til hovedinnhold

Prinsessedatterens jul på Hadeland

10. desember 2021Aktuelt
Studio Dreyer Hensley fra boken «Landlig glede» av Benedikte Ferner og Philip Womersley.

– Jeg har alltid vært glad i stæsj og det får sitt utløp i julen, sier Benedikte Ferner. Når hun inviterer til juleselskap hjemme eller i restauranten Lokstallen, blir det god gammeldags og maksimalistisk jul.

Vi snakker ikke minimalisme når prinsessedatteren Benedikte Ferner pynter til jul.

– Det er jo det som er gøy med julen! Da trenger du ikke være tilbakeholden, du kan bare legge til alle favoritter, for det skal jo ikke være sånn for alltid. Etter en måned skal det hele pakkes ned igjen, så er det en gang i året du kan virkelig dra på, så er det i julen, mener Benedikte Ferner.

Nederst i artikkelen finner du hennes beste pyntetips.

JULEMAKSIMALIST: Det er alltid plass til litt mer pynt, synes Benedikte Ferner.
JULEMAKSIMALIST: Det er alltid plass til litt mer pynt, synes Benedikte Ferner.
Janne Møller-Hansen

Den gammeldagse typen

Det gjøres klar til jul på restaurant Lokstallen Røykenvik. Julepynten fra tidligere år er funnet frem, men også noen nyheter skal implementeres i dekorasjonen. I andre etasje, i butikken over restauranten, har Ferner et rikt utvalg julestæsj til salgs.

Allerede i oktober lot kundene seg friste med årets nyheter på julepyntfronten. Man skulle tro at det var mest klassiske julekuler som var bestselgeren, men i kulturlandskapet på Hadeland er det en moderne, knallrosa håndveske som er bestselgeren.

– Selv er jeg nok mer den “gammeldagse” typen, innrømmer Ferner.

– Jeg er veldig glad i julekuler og i farger, men er nok også mer tradisjonell i fargevalgene mine. Mer rødt og grønt enn rosa. Men jeg samler på julekuler og kjøper gjerne noen nye hvert år og på den måten vokser samlingen, noe som passer en maksimalist, sier hun.

UTEPYNT: Det er ikke bare innendørs Benedikte Ferner pynter til jul.
UTEPYNT: Det er ikke bare innendørs Benedikte Ferner pynter til jul.
Studio Dreyer Hensley.

Landlig suksess

Det er nå åtte år siden Ferner stengte klesbutikken på Frogner og flyttet til Hadeland. Hun byttet byliv og høye hæler med bondegård og slagstøvler. Langt fra hovedstadens travle gater, startet hun året etter restaurant Lokstallen sammen med den britiske kjøkkensjefen Philip Womersley og samboeren sin Aage Hvinden.

Mange var kritiske til prosjektet og mente det ikke var liv laga med en restaurant ved Randsfjorden. Hvordan skulle de klare å trekke nok folk dag etter dag, uke etter uke?

– Vi har vært avhengige av både å skape et sted lokalbefolkningen har lyst til å bruke jevnlig, men også et sted hvor folk har lyst til å reise til. Og det har vi klart! sier hun fornøyd.

Og anmelderne kunne ikke vært mer enige. Både VG og andre aviser har disket opp med gode terningkast og de er mener de at det er vel verdt å legge turen innom restauranten i Røykenvik. Og nå er det klart for jul nummer syv i Lokstallen.

JULERIBBE: Oftest blir det ribbe på julaften hjemme hos Benedikte Ferner. På Lokstallen, derimot, står ikke denne tradisjonsretten på menyen før jul.
JULERIBBE: Oftest blir det ribbe på julaften hjemme hos Benedikte Ferner. På Lokstallen, derimot, står ikke denne tradisjonsretten på menyen før jul.
Studio Dreyer Hensley.

More is more

Det tar mye tid å pynte når man er en ekte maksimalist. Her spares det ikke på detaljene og aldri har uttrykket “more is more” vært mer riktig enn når Benedikte Ferner skal pynte juletre.

– Klart det tar tid, men det er også en veldig koselig arbeidsoppgave. Jeg blander mye, både ekte og fake. Det er et triks, for hvis du har et ekte tre, drysser det jo med en gang. Blanding av kunstig og ekte gjør vi både på Lokstallen og hjemme, forklarer Ferner.

Hun legger til at de kunstige juletrærne har blitt mye bedre de siste årene. I restauranten må de også ta hensyn til at det er mange som er allergiske overfor juleblomster og juletrær.

– Mitt triks er å sette ekte grener inn i juletreet. Ikke gran- eller furugrener, men gjerne grener eller kvister fra løvtrær som har mistet bladene. På den måten får man et mer fyldig tre og mer grener å henge pynten på, tipser Ferner.

JULEKOS: Kanelsnurrepudding, en kombinasjon av karamellpudding, kanelsnurrer og appelsinmarmelade.
JULEKOS: Kanelsnurrepudding, en kombinasjon av karamellpudding, kanelsnurrer og appelsinmarmelade.
Studio Dreyer Hensley.

Barndommens jul

Som barnebarn av kong Olav og kronprinsesse Märtha, kan man lett forestille seg at julene kanskje var litt annerledes for Benedikte Ferner, enn for oss andre. Men selv tror hun julefeiringene var ganske vanlige.

Hun minnes sine barndomsjuler som litt gammeldagse og veldig koselige. Når hun var liten dro hun med mor, far og søsken på julebesøk til Slottet og besøkte morfaren. Hele familien var samlet, de sang julesanger og gikk rundt juletreet.

– Men jeg kommer jo fra en familie som drev butikk, så det har alltid vært mye jobbing i julen. Vi var veldig unge når vi begynte å jobbe i pakkedisken, faktisk bare ni år gamle. Det er litt sprøtt å tenke på i dag, sier Ferner.

– Ekte barnearbeid?

– Nei, vi syntes det var gøy og det å jobbe i butikken ble jo også en juletradisjon. Vi satt og sveivet sånne rosetter som skulle settes på julegavene. Så jeg er fortsatt ekspert på julepakker, smiler hun.

KONGELIG: Familiegalleri på veggen.
KONGELIG: Familiegalleri på veggen.
Janne Møller-Hansen

På juleshopping med kong Olav

Et annet kjært barndomsminne inkluderer også Benedikte Ferners bestefar, kong Olav.

– Bestefar var veldig flink med julegaver. Vi barnebarna sendte ham ønskelister og han dro alltid til London før jul og handlet inn gaver. Det var alltid ekstra stas med pakkene fra bestefar, minnes hun.

– En gang fikk jeg være med bestefar på juleshopping i London. Det er et kjært minne. Jeg kan ha vært rundt 20 år og var allerede i storbyen når han kom dit. Vi møttes og dro sammen på gavehandel. Det var kjempekoselig!

RISKREM: En juleklassiker på Hadeland.
RISKREM: En juleklassiker på Hadeland.
Studio Dreyer Hensley.

På menyen

Selve julaften hjemme på gården serverer Benedikte Ferner ofte tradisjonell juleribbe, slik det er vanlig på Hadeland.

– Men vi har altså ikke juleribbe på menyen i Lokstallen, bare sånn at gjestene ikke blir skuffet over det, presiserer hun. 

Årsaken til at de har valgt bort ribben er at de allerede har signaturretten sin, svinenakke, på menyen hele året. Den varieres med årstidene og mot juletider får den en julevri. Ellers er det juletorsk og andre julegodsaker å finne på menyen i førjulstiden.

Hjemme har Ferner-familien en heller uvanlig mattradisjon på førstedag. Da serveres det nemlig ferskvannskreps.

– Det gjør vi faktisk hele familien, enten vi er sammen eller hver for oss. Det gjorde vi når vi var små og det gjør vi i dag. Det er veldig deilig med lett mat dagen etter en tung julemiddag. Det er også lekkert å se på kokt kreps, de har jo julens rødfarge og med den grønne dillen blir det et perfekt julematfat, synes Ferner.

Julemiddagen i badekaret

Den britiske kjøkkensjefen har litt andre julemattradisjoner. I oppveksten dro han i julen sammen med sin far og stemor til hennes hjemland Polen.

– Jeg vokste opp med innlandsfisken karpe til julemiddag. Karpen ble fanget og så hadde de den gående i badekaret i tre-fire dager før den kunne serveres, for å få ut sand og andre ting av fisken, grøsser Philip Womersley.

Dette er ikke en familietradisjon som blir videreført. I dag serverer han familien ribbe, hvis svigermor er på besøk, men satser ellers på oksekjøtt med rib eye-biff og Yorkshirepudding. En ting er han og Benedikte hjertens enige om:

– Det viktigste er ikke hva du lager, men at man bruker tid sammen og lage noe ekstra godt.

FELLES PROSJEKT: De startet restaurant Lokstallen sammen, det har samboerparet  Benedikte Ferner og Aage Hvinden ikke angret på.
FELLES PROSJEKT: De startet restaurant Lokstallen sammen, det har samboerparet Benedikte Ferner og Aage Hvinden ikke angret på.
Janne Møller-Hansen

Jul i stall og stue

På gården hos Benedikte Ferner og samboeren Aage Hvinden bor det også fem hester, en hund og en katt. Heller ikke de glemmes når høytiden setter inn.

– Dyrene får alltid litt godbiter i julen. Et ekstra eple og gulrøtter til hestene og andre godbiter til hunden og katten. Det skal jo være jul for alle, mener Ferner.

Grøt til nissen på låven var tradisjon når de minste i familien var enda mindre, men nå må nissen klare seg uten. Hvis de får tid pleier familien fortsatt å spise risengrynsgrøt til lunsj. Med marsipangris, selvfølgelig.

– Det eldste barnebarnet til Åge er veldig glad i å lage mat, så hvis hun er hos oss så lager vi gjerne mat sammen hele dagen. Da er det oftest juleribbe på menyen. Å være på kjøkkenet sammen gir meg en ekstra koselig julestemning. Hvis vi ikke har barn og barnebarn på besøk, gjør vi det gjerne litt enklere, sier Ferner.

Uansett, det viktigste i julen synes hun er at vi stresser ned og har tid til hverandre, at vi lar julefreden virkelig sige inn etter hektiske førjulsdager.

– I gamle dager, når jeg bodde hjemme, var det alltid Sølvguttene som var et signal på at det var jul, forteller restauratøren.

– I dag pleier vi å være på kirkegården når julen ringes inn og det synes jeg er en veldig hyggelig tradisjon. Når juleklokkene klinger, julesnøen knirker under støvlene og stjernehimmelen er klar over hodene våre, da blir det ro og da er det jul for meg.

JUL PÅ FAT: Gjør som prinsessedatteren, legg pynten på fat i år.
JUL PÅ FAT: Gjør som prinsessedatteren, legg pynten på fat i år.
Studio Dreyer Hensley.

Benedikte Ferners 5 julepyntetips

1. Jul på fat.

– Når jeg lager dekorasjoner, begynner jeg gjerne med et rundt brett eller fat og bygger det opp med mange elementer. Til jul blir det julekuler og edelgran, til påske vårblomster og om sommeren er det bare å bruke blomster og grønt fra hagen, forklarer Ferner. Fatet kan flyttes rundt i huset eller settes på spisebordet når du har gjester.

2. Appelsinskiver og kongler

Bruk masse tørkede appelsinskiver. Du kan enten tørke dem selv eller kjøpe ferdig tørkede. De gir både god lukt og ser vakre ut i julepynten. Og bruk kongler du finner i skogen. Både appelsinskiver og kongler er rimelig og kjempefin julepynt.

3. Bland fake og ekte

Bruk gjerne kunstig granbar, men legg til kvister du finner i skogen. På den måten kan både tre og dekorasjoner bli mer fyldige. Ikke vær redd for å blande og prøv deg frem.

4. Alt skal med

– Jeg liker best trær som har alt mulig rart på seg, både hjemmelaget og kjøpte ting. Men det er ikke viktig for meg at det skal være design. Ingenting er for rart eller stygt hvis barna har laget det. Et juletre skal være et tre fullt av gode minner, mener Ferner.

5. Pynt dørkarmen

Hjemme på gården pynter Benedikte Ferner også dørkarmen. Det gir en kjempefin juleramme for en hyggelig julefeiring.

Publisert: 10.12.2021 kl. 14:02


pear
Vil du lagre favorittoppskriftene dine?
Lag deg en gratis konto
Godt.no eies av Schibsted.
Annonse

Dagens beste tilbud

Godts ukemeny

Siste i Aktuelt

Vet du ikke hva du vil lage?

Prøv middagsruletten

Kast mindre mat.

Bruk det du har

Hvordan var din opplevelse i dag?