Matblogger Elisabeth Le (26) har helt dilla på asiatisk mat

For to år siden satset Elisabeth Le på hobbyen sin. Nå er både bloggen og boken hennes «Alt asiatisk» blitt en suksess.

Hver dag dufter det av asiatisk mat på kjøkkenet til matbloggeren Elisabeth Le.

Drammenseren har alltid vært interessert i å lage mat, men trodde aldri at det skulle bli mer enn en hobby.

For to år siden stod hun derimot ved et veiskille, som endret planene fullstendig. Hun forlot den stabile inntekten og jobben i kommunikasjonsbransjen. En av årsakene var en ankelskade.

– Jeg tenkte «skal jeg leve et liv med en skade i ankelen uten å ha plager eller skal jeg fortsette å leve som jeg gjør nå og ha vondt?» Da falt valget på å ta helsen på alvor og slutte i jobben min, sier hun til Godt.no, og understreker at planen alltid var å finne en annen jobb.

Men i mellomtiden startet hun og samboeren opp en matblogg, og det har hun ikke angret på i ettertid.

– Jeg var litt skeptisk i starten, men samboeren min, Tuan, sa at dette bare var noe vi skulle teste i tre måneder. Så da tenkte jeg det var greit å gi det en sjanse. Nå har tre måneder blitt til flere år og det har vært så gøy, sier hun.

– Asiatisk mat er enklere å lage enn mange tror

Ønsket om dele oppskrifter med andre fikk hun da hun selv begynte å teste ut oppskriftene som foreldrene og besteforeldrene brukte, for da viste det seg at det var mye hun ikke kunne.

– De hadde på en måte en fasit på hva som skal brukes i de ulike rettene, men det hadde ikke jeg, sier Elisabeth Le.

Dette gjorde at tankene hennes begynte å spinne:

– Det er vel ikke bare meg? Det er nok flere som vil lage asiatisk mat, men som sliter med å finne ut hva de skal bruke av krydder og sauser? Det finnes jo for eksempel mange ulike fiskesauser, men hvilken skal man velge og hva passer de til? sier Le spørrende.

Det var disse spørsmålene som ble utgangspunktet for bloggen, men nå også kokeboken hun er aktuell med - «Alt asiatisk - enkelt, raskt og godt».

– Jeg tror mange føler at det å lage asiatisk mat er avansert og vanskelig, og det var det jeg ønsket å gjøre noe med. Det er faktisk ikke så vanskelig som mange tror. Det er veldig enkelt å gjenskape smakene, man må bare ha de riktige ingrediensene, sier Le.

Boken har nå ligget på bestselgerlisten i elleve uker.

– Så både bloggen og boka har med det blitt en suksess. Betyr det at du har begynt å tjene gode penger på å drive med dette på fulltid?

– Jeg vil si at det går rundt, og det er dette som gjør at jeg kan gjøre dette på fulltid.

– Vil du ikke si at det går litt bedre enn akkurat rundt?

– Nå som boka har kommet ut, så går det bedre. Nå får vi noe igjen for strevet og utgiftene vi har hatt i mange år, sier hun, og utdyper:

– Jeg tester jo nye oppskrifter 5-6 ganger i uken, og da kan man jo bare tenke seg hvor mye utgifter jeg har. Jeg tror faktisk jeg nesten dobler matbudsjettet hver uke på grunn av bloggen.

«Den blå boken»: Oppskrifter fra barndommen

Le tror at oppveksten har vært med på å prege hennes interesse for mat. Da hun var liten vokste hun nærmest opp på besteforeldrenes kjøkken. For da foreldrene var på jobb, var hun der. Hun fulgte nøye med på hva de brukte av ingredienser og fikk ofte smake på det de lagde underveis.

– Morfaren min elsket å lage mat. Jeg lærte å spise med pinner og drikke kaffe av han. I den vietnamesiske tradisjonen så drikker man iskaffe til frokost. Den luktet alltid så godt, så jeg prøvde alltid å lure meg til en smak, sier hun.

Men mest av alt husker hun den lille blå notisboken moren hennes hadde. Den hun bladde opp i for å hente frem oppskriften på en smaksrik Pho eller andre vietnamesiske retter. Oppskrifter bygd på arv og tradisjon.

– Den har vært med meg hele livet. Det har vært en drøm for meg å gi ut en kokebok med oppskriftene til mamma, og nå har jeg på en måte gjort det. Boken «Alt asiatisk» er på mange måter den lille blå boken, bare med oppskrifter fra andre asiatiske land også.

Ingrediensene hun bare må ha

Matbloggeren får ofte spørsmål om hva slags ingredienser man bør ha hjemme, for å kunne lage asiatisk mat. Derfor har hun viet et helt kapittel til dette i boken.

Hun poengterer likevel at hva du trenger avhenger av hva du skal lage, om det er vietnamesisk, kinesisk eller japansk. For det er ulike ingredienser som er viktige for hvert kjøkken.

Selv har hun en rekke varer hun ikke klarer seg uten.

– Soyasaus og sesamolje. De to er must for meg. En dråpe av sesamolje gjør at hele retten får en annen aroma. Man merker stor forskjell med og uten. Du får frem den aromatiske nøttesmaken når du bruker denne oljen.

I tillegg har hun det hun kaller en «jukse-ingrediens», som alltid er å finne i kjøkkenskapet:

– Asiatisk kjøtt- eller kyllingbuljong. Jeg husker dager der mamma hadde det veldig travelt, så brukte hun en buljong og da ble suppen god likevel. Det redder en travel hverdag.