Green Kitchen Stories: – Vi vil inspirere, ikke pushe

Å formidle mat og oppskrifter er hans levebrød, men det er ikke sånn at David Frenkiel alltid rekker deilige måltider.

Når Godt møter David er klokken 15. Han har akkurat kommet sulten hjem, rakk ikke lunsj og brukte hjemveien på å pønske ut hva han skulle spise.

Litt svartkål-grøt?

– Jeg har hatt en kjempestressende dag. På grunn av sykdom måtte jeg lage en kjempestor cateringbestilling som jeg ikke hadde planlagt. Så jeg rakk ikke lunsj. Jeg elsker grøt, men jeg ville ikke spise søt grøt til lunsj, så da laget jeg en salt grøt, sier David.

Han sitter på kjøkkenet sitt hjemme i Stockholm og holder frem en bolle mot skjermen:

– Det er grøt med svartkål vendt i eddik, så en salt grøt med syrlig kål, toppet med sprø sesamfrø. Fem minutter, fem ingredienser – og det ble kjempegodt, sier David fornøyd.

Da David traff konen sin, danske Luise Vindahl, på en bar i Roma for 15 år siden, jobbet ingen av dem med mat. David var art director for magasiner som svenske Elle Decoration og Elle Mat & Vin, hun jobbet innen psykiatri. 

David har vært vegetarianer i 25 år. Han og Luise, som har en pasjon for sunn kost, syntes det var vanskelig å finne oppskrifter som kombinerte begge deres preferanser.

– Vi fikk for oss at vi ville starte en blogg. Så slik startet Green Kitchen Stories; som et hobbyprosjekt vi aldri egentlig hadde tenkt å jobbe med.

Green Kitchen var fra starten drevet av det visuelle, foto og form, at maten ser god ut.

– Matblogger på den tiden var kjempestygge. Bildene var tatt på kvelden, under en lampe, så maten så gul ut. Jeg tror vi lyktes med å skille oss ut ganske kjapt ved å lage mat som så fresh og inspirerende ut, sier han.

David tar fremdeles matbildene selv.

Etter cirka et halvår ble paret kontaktet av det anerkjente amerikanske matmagasinet Bon Appétit med spørsmål om å utforme en julespesial for dem. 

– Det gikk kjempefort fra hobby til bøker og apper, og å skrive for aviser. Det har vi gjort i over ti år nå!

Tre barn og seks bøker

Alt etter første bok ble Green Kitchen fulltidsjobb for David. Nylig kom bok nummer seks ut i Norge. På norsk heter den «Åh, så godt», på engelsk «Quick and Slow».

– Mange er ganske lokale, man er kjempestor i Norge eller USA, for eksempel. Vi er ikke størst noe sted, men er ganske store i mange land og bøkene våre kommer ut i flere land. Det har vært kjempegøy å se oppskriftene og bøkene vokse på ulike språk, sier David.

Paret har fått tre barn siden første bok. Deres oppvekst har vært med som en fortelling gjennom bøkene.

– Elsa, vår eldste datter, var veldig liten da vi ga ut første bok. Flere av bøkene har vært veldig familieorienterte og fokusert på barn. Denne boken ble til ved at vi ville ta et steg bort fra bare familiekokebok, og fokusere mer på det jeg elsker mest med matlaging; det terapeutiske, sier David.

Terapi, hverdag og tregere helger

Green Kitchen Stories matformidler i sosiale medier, med egen app, bøker og har også utviklet eget kosttilskudd. Målet er å inspirere til matlaging og til å spise mer grønt.

– For meg er matlaging en terapiform. Når jeg lager mat er det like mye for dem som skal spise det, som for meg selv. Å bare å stå der og få lage mat er den ultimate luksusen, sier David.

Han får energi av å planlegge og lage mat.

– Jeg har ADHD og jobber med – og holder på med – mange ting på samme tid, men når man lager mat må man fokusere på det man gjør. Det synes jeg er veldig sjelelig.

Den nyeste boken i rekken skulle handle om det langsomme, om sakte mat.

– Men vi innså at ingen vil kjøpe en bok som bare handler om at all ting tar tid. Så vi tenkte som så: Vi lever to liv. I helgene når vi tar oss tid til å lage mat, finnes det en utrolig nytelse i det. Men så er det veldig mye hverdag også, så hvordan kan man finne nytelse i det kjappe også?

Tilstedeværelse og nuet er en rød tråd, gjennom både «quick» og «slow»-delene av boken.

– Selv om du er stresset må du skrelle potetene eller raspe gulrøttene. Jeg tuller om at det er en slags terapi-bok, men både å skrive den og bruke den er litt terapeutisk, man trener på tilstedeværelse.

I flere av bokens oppskrifter understrekes nemlig det faktum at «ja det er mange grønnsaker som skal kuttes, men sett på musikk og nyt å gjøre det istedenfor å stresse, for du må jo likevel gjøre det».

Snarveier og smaksbomber

Hjemme hos David og Luise lager begge mat – ofte en og en.

Men ikke alle dager levner rom for de store prosjektene, selv ikke hos matformidlere. Det er lov å ta noen snarveier.

Davis snur seg mot kjøkkenskapet bak seg og tar ut en flaske:

– Alltid ha en god harissa, kimchi eller noe som gir mye smak på kort tid. Små smaksbomber. Harissa bruker vi mye i denne boken, så om man liker mye smak kan man ha i det i en pastarett for eksempel så blir det så mye bedre.

– Vi lager også verdens kjedeligste retter. Det er en balanse. Våre barn får også makaroni med revet ost på. Man har «high and low», og det skal man ikke skjemmes over, det er bare sånn det er, tenker jeg.

Men hvordan få kresne småbarn til å spise grønt?

– Første steg kan være å lage mer sånt som man vet de liker. Barna våre har alltid likt rå grønnsaker. Når barna kommer hjem er de kjempesultne, og når de er kjempesultne spiser de nesten hva som helst. Da lager vi en stor tallerken med gulrøtter, agurk, selleri, eplebiter, med litt peanøttsmør å dyppe i eller noe. Det er sprøtt og lett å like og et enkelt steg for å få barna til å spise mer grønnsaker.

Og igjen, det er gull å være forberedt:

– Jeg merker selv at om har vi mye godteri og is hjemme, så spiser vi mer av det. Så man gjør aktive valg når man handler. Det er så enkelt: Har du mer grønnsaker hjemme, kommer du til å spise mer grønnsaker.

– Vil ikke pushe

Man behøver ikke bli hverken vegetar eller vegan selv om man vil spise mer grønt, påpeker David.

– Vi har fått være med på å forandre hvordan veldig mange mennesker spiser, til å spise mer plantebasert. Det har vært stort å få bidra til. Samtidig har vi aldri vært dem som sier: «du må spise vegetarisk, du får ikke spise kjøtt».

Det har ikke vært en motivasjon å tvinge noen til å gjøre noe.

– Istedenfor å pushe folk, har vi alltid tenkt: «Sånn spiser vi, se så godt det kan være, dere burde prøve». Vi vil inspirere, ikke pushe, sier David.

Nettopp eksperimentering med grønnsaker inspirerer David og Luises grønne kjøkken-reise:

– Det som er gøy med vegetarisk mat og grønnsaker, er at de ofte trenger mer smak. En kylling kan kanskje stekes alene og så kommer ulike smaker frem, men en brokkoli kan være litt kjedelig alene. Da må man tilføre smaker, noe kjøkken i Midtøsten og Asia er bra på.

Det italienske kjøkkenets fokus på enkel mat laget med gode råvarer er også en utømmelig inspirasjonskilde.

– Med sitron, olivenolje, salt og litt basilikum, kan du lage hva som helst som smaker godt også. Jeg lager nok minst svensk og nordisk mat. Jeg har tenkt vi burde lage en nordisk kokebok, men jeg er ikke så inspirert. Vi får gjøre litt research, sier David med et smil.