Alice (77) introduserte hasjbrownien i 1954: Kultkokeboken du bør lese

Ånds- og matelitens yndling Alice B. Toklas kokebok fyller 60 år. Lær mer om den legendariske kokeboken som serverer hemmelighetene til Picasso og Hemingway  samt introduserte hasjkake på 1950-tallet.

Bortsett fra Julia Child er det få kokebøker som kan måle seg i historisk relevans med Toklas kokebok. Toklas, som døde i 1967, var forfatter Gertrude Steins livsledsagerske, sekretær, kokk og muse gjennom første halvdel av 1900-årene. Sammen holdt de stadig gjestebud for sine kjente kunstnervenner, hvor Toklas sørget for bordets gleder.

De fikk et langt liv og Toklas var hele 77 år da kokeboken ble gitt ut, stappfull av skrøner og oppskrifter. I kokeboken finner du rettene Toklas serverte Gertrude Stein, Ernest Hemingway, Pablo Picasso, Henri Matisse og andre store kunstnere, poeter og forfattere som levde i Paris før krigen. Ikke minst oppskriften på hasjkaken til en venn av paret.

Boken ble oversatt til norsk i 2007, og er hyllet av matentusiaster som Eyvind Hellstrøm og Andreas Viestad nå i forbindelse med jubileumsutgaven, som blant annet blir feiret med en middag på Kunstnernes Hus med retter gjenskapt fra kokeboken.

I anledning 60-årsjubileet har vi samlet fire ting du må vite om den klassiske kokeboken:

1. Den berømte hasjkaken

Hvis du spør folk hva de tenker når de hører om Alice B. Toklas kokebok, er det én oppskrift som øyeblikkelig dukker opp i tankene: hasjkaken.

Det hele startet da Toklas skrev en kontrakt med det amerikanske forlaget Harper’s om å lage kokebok. Forlaget håpet først og fremst å få fortellinger fra livet hennes sammen med Gertrude Stein som døde i 1946.

Da deadline nærmet seg begynte Toklas å samle oppskrifter fra sine kunstnervenner til et eget kapittel. Deriblant bidro Brion Gysin med noe som ble kalt «Haschich Fudge», en fudgekake som var laget av en blanding av frukt, nøtter, krydre og marihuana. Da det amerikanske forlaget oppdaget det tok de den ut, men den kom med i den engelske utgaven.

Hasjkaken ble senere kjent som «Alice B. Toklas brownies», og som hun sa «som hvem som helst kan slenge sammen på en uværsdag». Oppskriften ga henne et godt rykte i hippiemiljøet samt en kjærlighetserklæring i Peter Sellers-filmen «I Love You, Alice B. Toklas!».

2. Mer enn bare en kokebok

Boken er ikke bare stappfull med oppskrifter fra både det franske og amerikanske kjøkkenet, men også minner og anekdoter. Toklas skriver med innlevelse om det myteomspunne miljøet. I tillegg forteller hun om sitt liv og måltider med Gertrude Stein i Frankrike, under to verdenskriger og på reise gjennom USA.

Resultatet er oppskrifter blandet med sakprosa, fortellinger og dagboknotater, samt litt fiksjon.

– Det er lett å glemme oppskriftene i denne boken. Fortellingene er nesten mer spennende, sier Hellstrøm i pressemeldingen om bokens relansering. Han skrev forord til den norske utgaven.

3. Picassos strenge diett

Parets nære venner var blant annet Hemingway og Picasso. Mens Gertrude konverserte med de kunstneriske geniene, satt Alice som regel med deres koner. Hun var imidlertid opptatt av det som ble servert på bordet i salongen deres i Rue de Fleurus i Paris.

Picasso var på en streng diett over mange år. En gang da han skulle komme over på lunsj, prøvde Toklas å imponere ham med en rett med abbor som var kunstnerisk dekorert og servert med majones, tomatpasta, hardkokte egg, trøfler og friske urter. Han lurte på om den heller ikke burde laget til ære for Matisse.

Den spanske kunstneren ble også rådet av legen å spise spinat. Ved en anledning lagde Toklas derfor en souffle med spinat og hollandaise- og tomatsaus spesielt for Picasso.

4. Kunsten å lage mat i krigstid

Det var begrensede verktøy, og i to perioder med krig, også begrensede ingredienser. Toklas mestret likevel å arrangere større sammenkomster for viktige og berømte gjester. Det at hun ble en en sann mester innen den franske kokkeskolen skinner gjennom i boken med oppskrifter på alt fra klassikere til søte desserter.

Toklas betraktet det å lage mat som en kunst fullt på høyde med andre kunstformer. Hun gikk over hele Paris for å finne de riktige ingrediensene for hennes måltider. For å lage pureer moste hun myke ingredienser gjennom en sil av et slag. Mens treskjeer alltid var tilstede i matlagingen og et essensielt kjøkkenverktøy.

Ifølge den kjente amerikanske kokken James Beard som levde samtidig, hadde hun endeløse spesialiteter, men hennes kyllingretter var spesielt fantastisk. Han mente hemmeligheten bak hennes talent var store smerter og en bemerkelsesverdig gane.

Ble du inspirert til fransk matlaging? Sjekk BBCs stjernekokk Rachel Khoos britiske vri på franske oppskrifter her!