Cæsars største øyeblikk

Når ingrediensene er så keiserlige, er det lett å hevde at det enkleste er det beste.

Krutongene er kastet!

Det var så populært med cæsarsalat for noen år siden at vi var sikre på at folk kom til å bli grundig lei av den. Men det er blitt tvert om. Folk spiser enda mer cæsar enn før, og drar vi til de virkelig trendy metropolene i verden, er det enda mer av det.

Cæsarsalaten som ble kåret til en av de viktigste oppfinnelsene i USA i det forrige århundret, er i støtet som aldri før. Ifølge legenden ble salaten oppfunnet av Caesar Cardini, en meksikaner opprinnelig født i Italia – og med tilhold på begge sider av grensen mellom California og Mexico. I følge legende ble retten oppfunnet etter 4. juli-feiringen i 1924, da all mat i restauranten var spist opp.

På 40-tallet dukket den for første gang opp på menykart, og først fra 50-tallet begynte den å bli kjent. Cardinis «originale» dressing finnes til salgs på flaske i et titall varianter, noen av dem ganske gode. Det er blitt en del variasjoner rundt ingrediensene også, men ikke fall for fristelsen til å gjøre for mye ut av en caesar. Når det er nettopp enkelheten som er det geniale, hvorfor begynne å gjøre den mer fancy?

Men nå skal det helst være ekte. Ekte romanosalat, eller romanos lillesøster, den lille, men knaskende gode hjertesalaten. Ekte hjemmelaget dressing, hjemmelagede krutonger. Og ekte middelhavsansjos i dressingen, selv om det eneste som ga ansjossmak hos gode gamle Cæsar visstnok var fra Worcestersaus.

Det er også igjen blitt populært å bruke hele salatblader i stedet for å bryte dem i biter. I en «voksen» romanosalat er jo de avlange salatbladene temmelig kraftige. Du kan spise cæsarsalat som fingermat. Litt dressing og parmesanflak, noen krutonger, kanskje noen kapers og små biter av ansjos som ligger trygt og godt inne i salatblader. Praktisk og elegant.

Fortsatt kan du gjøre cæsar til middag ved å steke eller grille et kyllingbryst til hver person. Men du kan bli avhengig av den rene klassiske cæsaren. Kylling blir det vel alltids nok av ellers.

Cæsarsalat

All dressed up: Egg, ansjos, hvitløk og kapers er blant ingrediensene i vår hjemmelagde cæsar-dressing. (Foto: Terje Visnes)

Forrett, smårett til fire:

4 hjertesalater (eller to store romanosalater)

Høvlet parmesan

Dressing:

1 egg

4 ansjosfileter

1 fedd hvitløk

1 klype bladpersille

1 ts kapers

1, 5 dl olivenolje

20 g parmesan

Krutonger:

4 skiver loff

1 fedd hvitløk

1 klype fersk timian

salt

Olivenolje

Bland egg, ansjos, hvitløk, kapers og bladpersille i blender eller stavmikser. Tilsett olje i en tynn stråle under kraftig omrøring, til det har konsistens til majones / aioli. Rør inn revet parmesan.

Bryt loffskiver i biter. Bland hvitløk, timian, salt og olje i morter. Stek loffbitene på stekepanne på middels varme sammen med urteoljen. Stek til gyllent, under omrøring.

Lag porsjonstallerkener og bryt en hjertesalat til hver. Fordel dressing og krutonger over porsjonene, og høvle til slutt over rikelig med parmesanost.