Glem sommeren - det er nå rekene er på sitt beste
Reker er smaken av sommer, men det er nå på vinteren du bør by på rekekveld.
Finnes det noe bedre enn å sitte på et svaberg i solnedgang og spise reker?
Nesten ikke, det innrømmer også Lisbeth Dahl, forsker ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES). Men reker er gunstige å spise hele året, i og med at de bidrar med flere viktige næringsstoffer.
Bjørn Arild Olsen er rekeprodusent i Lyngen kommune, omtrent fem mil utenfor Tromsø.
- Reker fanget mellom desember og mars har både hardere skall og større tyggemotstand, sier han.
Med andre ord: Nå er de på sitt aller beste. Grunnen til dette, er at rekene trives spesielt godt i kaldt vann. I tillegg blir de ikke forstyrret av hormoner på denne tiden. Fra mars og utover våren begynner rekene nemlig å bli kjønnsmodne, og etter en stund får de rogn. Kvaliteten på rekene er fremdeles god, men skallet utseendet blir litt dårligere. Totalopplevelsen er best om vinteren.
Om sommeren eksploderer etterspørselen etter reker, og tiden mellom april og august er den beste sesongen for rekemarkedet. I denne perioden blir det fisket mye i sjøområdene utenfor Troms og Finnmark. De frosne rekene som er tilgjengelige på vinterstid blir for det meste fanget rundt Svalbard, Canada og Grønlandskysten. Reker er rike på proteiner, og inneholder både selen, jod og sink. En stor andel av den beskjedne mengden fett som finnes i reker, er sunne, marine omega 3-fettsyrer, forteller Lisbeth Dahl.
- Vi burde forske mer på næringsstoffinnhold i reker i Norge, og på helseeffektene av å spise dem. For reker er jo noe vi spiser i hele landet, mener hun.
Om du vil spisesjømat oftere, mener hun det er et godt tips å bruke reker som pålegg. En skive med reker gir deg omtrent de samme næringsstoffene som et middagsmåltid med reker. De ferdigpillede variantene sparer deg for rensingen. Dahl anbefaler rene rekeprodukter, som reker i lake. I for eksempel rekesalat, er det ikke så mange prosent reker, men mye majones og fett. Dette gjør at pålegget ikke lenger er magert. I tillegg bidrar majonesen med omega 6-fettsyrer, som kan motvirke effekten av marint omega-3, sier Dahl.
Forskning viser at et høyt inntak av omega 6 i forhold til omega 3 kan føre til større risiko for kreft og hjerte- og karsykdommer. Dermed bør vi ikke spise mer enn fem ganger så mye omega 6-fettsyrer som omega 3-fettsyrer, ifølge en artikkel fra NIFES. Men i dag får vi i oss inntil 20 ganger mer omega 6 enn omega 3. Mennesker med hjerte- og karsykdommer, kan redusere dødsrisikoen ved å jevne ut forholdet mellom fettsyrene.
Reker har flere bruksområder enn den tradisjonelle loffskiven med majones og sitron, mener Ingelill Jacobsen, markedssjef for reker og skalldyr i Norges sjømatråd.
- Jeg synes ikke vi er flinke nok til å variere i Norge. I andre land bruker de oftere reker i varm mat enn det vi gjør. De kan tilsettes i både middelhavsretter, asiatiske retter og sushi.
Det er stor forskjell på kaldtvannsrekene fisket i Norge og reker fra sørligere strøk. Tigerreker, som asiatiske land er de største oppdrettere og eksportører av, er svært ulike de norske i både konsistens og smak, forteller Jacobsen.- Vi mener selvfølgelig at de norske rekene er de beste. Dette er kortreist mat som er fisket på en bærekraftig måte, sier hun.
Proteinrike, fettfattige og en kilde til omega 3. Antioksidanten astaxanthin, som finnes i reker, er kjent for sine anti-innflammatoriske egenskaper. Taiwanske forskere har undersøkt hvordan astaxanthin påvirker rotter med diabetes. Studien viste at antioksidanten kan motvirke eller lindre komplikasjoner forårsaket av sykdommen.
Reker kanskje føler smerte? Den irske biologen Robert Elwood påførte eddiksyre, som er hovedingrediensen i eddik, på antennene til 144 reker. De reagerte ved å gni antennene mot hverandre i opp til fem minutter. Elwood mente de gjorde dette fordi de hadde det vondt. Men her strides de lærde. Andre forskere tror nemlig at rekene reker ikke kan føle smerte, og at de gjorde dette for å rense antennene.
Reker fødes som hanner, men blir hunner i løpet av to til seks år. Jo lenger nord reken lever, jo eldre er den når den skifter kjønn.
Pistolreken, også kjent som knipsereken, kan lage et lydtrykk stort nok til å drepe småfisk. Reken bruker den bråkete knipsekloen til kommunikasjon og jakt.