Hjelper folk i arbeid med epleslang

Anne Dubrau er Norges eneste profesjonelle epleslanger. Hun vil redde verden, og begynner i hagene til Oslo og Akershus innbyggere.

Selv i pøsende regnvær står Anne Dubrau og dagens epleslangteam klare i regntøyet for å plukke epler. Selv smilet er ikke glemt hjemme. I dagens team er Gunnar Hansen som jobber i Spir, Gard Moeng Jensen, Emma Hegbom og Dubraus venninne Tina Tsiplakis.

I 2012 startet nemlig Anne Dubrau firmaet Epleslang sammen med åtte andre. Ved å

samarbeide med Spir, Nordpolen, Aleris og NAV sysselsetter hun mennesker med blant annet nedsatt funksjonsevne, psykiske eller sosiale problemer, og flyktninger på språkpraksis.

– Det vi gjør er helt konkret å plukke i private eplehager, fordi det er så mange som har for mye frukt. De har ikke tid til å plukke, mulighet til å lagre eller til å kjøre bort, forteller Dubrau og fortsetter:

– Så vi har 900 hageeiere i Oslo og Akershus som har invitert oss til å plukke i deres hager og som vil støtte dette prosjektet.

Med støvler på beina og hetta over hodet, plukker 21 år gamle Emma Hegbom eplene fra bakken og over i esken. Hun er sysselsatt gjennom Spir, og syns epleslang er morsomt.

– Jeg syns det (epleslang journ. anm.) er veldig bra. Det kunne vært bedre vær. Det var veldig fint den første dagen, da var det finere vær, sier hun.

– Hva syns du er morsomst da?

– Å rive ned eplene fra trærne, svarer Hegbom med et smil.

Når eplene er plukket fra trærne og lagt i esker blir de kjørt og levert til Dyregård i Moss, som produserer eplemosten Epleslang selger.

– Dette er ikke bare en bra historie og en kjempegod arbeidsplass, men også et kvalitetsprodukt, sier Dubrau, og forteller hvordan de gamle epletrærne i hagene er en fordel:

– Disse trærne har jo stått der i 60-70 år, så de er akkurat som gamle vinstokker – de er best i smak. Gamle vinstokker eller gamle epletrær gir god vin eller god eplemost. Og det hjelper oss veldig.

De sysselsatte plukker ikke bare epler, men er også med på etikettering av flaskene og å selge eplemosten og stå på stands.

– Så de føler skikkelig eierskap, sier Dubrau.

Artikkelen fortsetter under bildet

Det har vært en økende interesse for sosialt entreprenørskap i Norge over flere år. I følge Uni Rokkansenterets rapport «Utvikling av sosialt entreprenørskap i Norge» er det 179 virksomheter som ser på seg selv som sosiale entreprenører.

Og det er noen typer tilnærminger som går igjen:

– Det vi kan si, ut fra de som søker om fra oss til sosialt entreprenørskap, er at tre typer tilnærminger går igjen. En gruppe virksomheter har som hovedmål å skape arbeidsplasser for personer som ellers har store problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet, som for eksempel Medarbeiderne, sier Tormod Moland, kontorsjef i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Han fortsetter:

– En annen gruppe sosiale entreprenører fokuserer på å finne nyskapende løsninger som skal gi utsatte grupper et tilbud eller tjeneste i hverdagen, for eksempel BUA. Dette er de to mest vanlige formene for aktivitet, sier Moland.

En tredje gruppe arbeider med å bedre tilbudet for utsatte grupper:

– I tillegg er det sosiale entreprenører som arbeider for å bedre samhandling og dialogen mellom for eksempel kommune, stat og frivillige organisasjoner, for å bedre tilbudet utsatte grupper får, som for eksempel Minos og Spesialistbedriften.

–Hva synes dere om bedrifter som Epleslang?

–Epleslang er en profilert sosial entreprenør som fikk prisen Årets sosiale entreprenør 2013 av Ferd. Vi har ikke direkte erfaring med arbeidet til Epleslang, men inntrykket er veldig godt, svarer Moland.

Idéen til Epleslang fikk Dubrau da hun bodde på Tåsen og så hvor mange eplehager som ikke ble brukt. Da hun gikk på gründerskolen ønsket hun å utfordre seg selv og gründerskolen ved å lage noe samfunnet virkelig trengte, og som var bærekraftig i seg selv.

– Det vi er opptatt av er ressurser, det er ekstremt viktig for oss. Og det vi vil gjøre er å bruke ressursene og gjøre noe fornuftig med dem, forteller gründeren.

Derfor var idéen bak å bruke alle ressursene og lage et produkt de kunne selge.

– Vi kaller oss sosial entreprenør. Vi prøver å løse et samfunnsproblem med forretningsmessige metoder. Så hvis alle plukker eplene sine og alle har jobb, så trengs ikke vi, og det er helt greit, sier Dubrau.

Det Dubrau vil, er å endre hele næringslivstanken – at en skal tenke verdier fra A til Å helt fra begynnelsen, og ikke kun når en har overskudd.

– Og hvorfor ikke inkludere de som elsker å være ute?, spør hun.

– Nå så vi ikke så mye til den gleden i dag kanskje, på grunn av været, men jeg syns de (sysselsatte journ. anm.) er kjempetøffe – selv i dette været. For det pleier å være sånn at de ikke vil slutte. De elsker det her. Vi setter stor pris på dem, de treffer hageeierne, de ser hva de har gjort og får stor mestringsfølelse.

Selv om produktet er lokalt er drømmen stor. Dubrau ønsker nemlig å redde verden.

– Idéen er å redde verden, med et lokalt produkt som selges lokalt. Og som på en måte får de riktige ansatte på riktig plass. Ikke alle er fysisk sterke, noen er mer logistikk-personer og noen mer sosiale, men hvis vi har alle de i teamet får vi en kjempefin flyt! Vi trenger ikke bare sterke personer eller bare sosiale personer, men en fin miks. Jeg tror Epleslang er veldig flinke til å få dem til å se styrkene sine.

Drømmen videre er å gjøre Epleslang til en helårsbedrift. Per dags dato er det kun om høsten og vinteren.

Artikkelen fortsetter under bildet

– Nå prøver jeg å finne ut hva vi skal gjøre, for det er mye bær og frukt som kastes – i butikker blant annet. Så jeg prøver å finne en lur løsning som kan bruke alle ressursene. Da blir det ikke hageepler, men kanskje noe annet som vi kan lage noe nytt av, og som folk blir glad for. Det er så viktig for meg, sier Dubrau, før hun fortsetter:

– For jeg ser så mange som bare tenker på billig arbeidskraft, men så er dette noe folk bare elsker å være med på! Og hageeierne er jo også veldig viktige i dette. For de inviterer jo oss og kjøper produktene våre og er egentlig hele grunnmuren til epleslang.