Kan de bryte kjønnsstatistikken i kokkeyrket?

Jentelaget drømmer om kokkejobber, og fremtiden er lys etter en finale i Tine Matcup. Likevel er det et fåtall av de kvinnelige kokkene i Norge som velger å konkurrere i verdenstoppen. 

I januar sikret Christopher Davidsen seg, og Norge, sølv i Bocuse d’Or. Han ble dermed den tiende som tar en norsk medalje i prestisjekonkurransen som regnes som det uoffisielle verdensmesterskapet i kokkekunst.

I løpet av de 30 årene som Bocuse d'Or har blitt arrangert har Norge sikret 10 medaljer, og alle ti er hentet hjem av menn. Dette til tross for at det finnes mange kvinner i yrket.

Fredag var det finale av Tines matcup, som arrangeres for elevene som går kokkelinjen på yrkesfag. Arrangøren kaller konkurransen for yrkesfagelevenes Bocuse d’Or, og med representanter fra flere av landets beste kjøkken tilstede skal ungdommene vise frem tre retter de har satt sammen ut i fra en råvareliste.

– Spesielt gøy med jentelag

Alle skolene som ønsker kan stille med lag bestående av to kokker og en servitør. I årets finalen er det to lag bestående av kun jenter, og flere lag bestående av begge kjønn. Blant de som har kvalifisert seg til finalen er tre jenter fra Åssiden videregående skole i Drammen.

– Jeg syns det er spesielt gøy med jentelag, og at jentene tør og vil, sier lærer og lagleder Sølvi Haugen.

Pritsaya Inpho, Vilde Oldemark Olsen og Amalie Linnes er det andre laget fra Åssiden som er i finalen av Tine Matcup. Også forrige finalelag var et rent jentelag.

– Vi tenkte mye frem og tilbake på om vi skulle stille, forteller Linnes.

– Jeg har aldri konkurrert i kokkefaget, så jeg var redd for at noe skulle gå galt, legger hun til.

Artikkelen fortsetter under bildet

Med litt motivasjon fra lærere bestemte de seg for å prøve. Laget vant semifinalen i desember med gode tilbakemeldinger.

– Vi har gjort de justeringene på maten som vi fikk tilbakemelding om, og det eneste som var feil med Amalie (servitøren) var at hun hadde feil farge på sokkene, ler jentene.

De har kommet over usikkerheten ved å delta, og stoler på at de har trent så mye at de ikke kan gjøre feil i finalen.

– Vi satser på å vinne nå, slår jentene fast.

Ved å delta vil de vise for andre jenter at de ikke må la usikkerheten vinne, men heller tørre å satse.

– Jenter er nok litt for perfeksjonistiske, tror Oldemark Olsen.

– Perfeksjonisme gjør at du vinner da, legger Inpho til.

– Ja, men jenter er nok for redde for å gjøre noe dumt, mens gutter tenker mer: «Jaja, så dummet vi oss ut», forklarer Oldemark Olsen.

Sulten på kunnskap

Renee Fagerhøi vant «Top chef» i fjor, nå er hun i oppstartsfasen av sin egen restaurant. Hun forteller at hun kom litt tilfeldig inn i kokkeyrket, men da hun først var ferdig med læretiden fikk hun blod på tann.

– Jeg ønsket å få mest mulig kunnskap. Jeg var to år eldre enn kullet som fullførte sin utdannelse det året jeg startet, forteller hun.

Fagerhøi legger ikke skjul på at hun har høy arbeidsmoral, og er uredd som person. Det kombinert med at hun har vært i miljøer som har dyttet henne fremover tror hun har vært avgjørende.

– Jeg sendte inn mitt bidrag til NM allerede året etter jeg tok fagbrevet, og det i seg selv er jo helt koko å gjøre, men jeg fikk full støtte fra kjøkkenet jeg jobbet på, og fikk bruke halvannen måned til å trene før NM. Jeg tror at om du først ønsker, kan og viser engasjement så er kokkemiljøet det som støtter og tar vare på deg, sier Fagerhøi.

Faller av når de får barn

Bodil Skjørestad, leder i Norges kokkemesteres landsforening, har ikke konkrete tall på kjønnsbalansen blant de som søker kokkelinjer og hvor mange jenter som faller fra. Likevel ser de at flere jenter faller fra, og at guttene er overrepresentert i proffkonkurranser.

– Jentene forsvinner når de får barn, da de ofte ønsker mer regelmessige arbeidstider enn det er på hoteller og restauranter. Jenter er også de som oftest søker seg direkte videre til påbygg etter 2 år på restaurant og matfag, og faller ut av den grunn, sier Skjørestad.

Hun er opptatt av at å trekke frem også de som jobber i kantiner og på sykehjem, de som sørger for at mennesker som bor på institusjoner får god og næringsrik mat.

– Vi må løfte frem hverdagskokken, slår hun fast.

Artikkelen fortsetter under bildet

Renee Fagerhøi har jobbet som kokk på forskjellige steder, men hun trives best i restaurantbransjen.

– Der er man tettest på trendene, konstaterer hun.

Dessuten er ikke kvelds- og helgejobbingen noe hun ser på som en ulempe.

– Da slipper du å stå i kø på butikken, på vei til jobb, på trening. Du gjør sjelden ting samtidig som alle andre, smiler hun.

Drømmer om egen restaurant

Bodil Skjørestad jobbet som kokk da barna hennes var små.

– Vi hadde ikke barnehageplass så da var jeg hjemme med dem på dagen, og dro på jobb på kvelden, forteller hun.

For jentene på Åssiden videregående skole i Drammen er det læreplass som står i fokus etter Tine Matcup.

– Jeg håper å få jobb på institusjonskjøkken, fordi det er vanlige arbeidstider og ikke så mye press, sier Vilde Oldemark Olsen.

– Barndomsdrømmen er å åpne min egne restaurant, men vi får se om det blir det, fortsetter Pritsaya Inpho.

– Jeg vil bli servitør, og kan egentlig jobbe hvor som helst bare jeg får jobbe med dette, avslutter Amalie Linnes.

Jentene har hørt at kokkeyrket er tøft, og at miljøet ikke er det beste overalt. Så selv om de ikke drømmer om å jobbe på prestisjerestaurantene så utelukker de ikke at de vil fortsette å konkurrere.

– Det kan nok hende at jeg fortsetter å sende inn for moro skyld, sier Oldemark Olsen, til de andre jentenes anerkjennende nikk.