Slik oppsummerer ekspertene mattiåret

Ny nordisk mat, kjøttskam og miljøfokus er noen av trendene som preget dette tiåret.

Spennende, varierende og inspirerende. Slik vil mesterkokk Bent Stiansen i kortversjon beskrive mat-tiåret som vi nå snart legger bak oss. Og, om han må trekke frem den trenden som har satt sitt aller største preg på disse årene, er han ikke i tvil; ny nordisk mat. En trend han forteller startet med københavrestauranten Nomas arbeid for ny nordisk mat, og at dette etter hvert forgrenet seg til Norge.
– Det har også kommet mange spennende restauranter som har fokusert på nordiske råvarer, naturen og enkle tilberedningen. Jeg har ikke vært helt der. Jeg har vært mer klassisk, men også vært opptatt av nordiske råvarer, sier Stiansen

Som sjef for stjernerestauranten Statholdergaarden, har han også lagt merke til at det har skjedd en endring i nordmenns matvaner.

– Vi går mer ut og spiser på restauranter som privatpersoner, mens forretningsfolk i forretningssammenheng går mindre på restauranter enn før.

Han forklarer at man ikke trenger å gå lenger tilbake enn ti til 15 år før de gode restaurantene var fulle av dresskledde menn.

– Stilen er mer uformell og casual og restaurantene er nå fulle av unge mennesker og matinteresserte privatpersoner, sier Stiansen.

Artikkelen fortsetter under bildet

Matforsker Annechen Bahr Bugge oppsummerer tiåret litt annerledes enn Stiansen.

– Det som i det store og det hele har preget tiåret er temaer knyttet til helse, miljø og etikk. Vi har for eksempel gått fra å snakke om industrigris til frilandsgris. Og, vi har fått mange nyord knyttet til bærekraftig mat, som for eksempel fleksitarianer og kjøttfri, sier hun.

I sin bok – «Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere – mat og spisevaner i Norge fra 1500-tallet frem til vår tid», ser Bahr Bugge spesielt på hvilke nyord vi har fått i de ulike periodene, nettopp fordi disse også sier mye om trendene i hver periode.

– Matvaner endrer seg generelt ganske sakte, men av og til kommer det inn nye trender med brask og bram, som med kjøttfritt, som jo har eksplodert de siste årene, sier hun.

Artikkelen fortsetter under bildet

Skam

John Spilling er seniorkonsulent i Ipsos MMI, og jobber med undersøkelsen «Norske Spisefakta» som kartlegger nordmenns spise- og drikkevaner. Han forholder seg her til undersøkelsen fra 2018, og forteller at det er flere endringer som har skjedd de siste tiårene.

– Fra 2011 har vi også fått et økt miljøfokus. I det ligger et kritisk blikk på produsenten fra forbrukeren, en økende matkasteskam, en økt vegetarmatinteresser og kjøttskam, sier han.

Les også: Tips til hvordan du kan bytte ut kjøttdeigen

Mer ferdigmat

Han forteller også at det nye norske kjøkken er det italienske kjøkkenet for folk flest, og at det blir spist mer pasta og pizza. Samtidig som fredagstacoen bare «øker og øker og øker».

– Og så har vi noe som har gått under radaren, nemlig amerikansk burgermat. For ti år siden kom det en film om McDonald's som het «Supersize me», og da var det på bånn. Etter det har det bare gått opp og opp. Kvinner foretrekker dog gourmetburgere, gjerne med noe sunt på, sier Spilling.

Spilling beskriver også noe som «the rise and fall» av å lage mat fra bunnen av.

– Fra 2007 til 2015 var flere og flere opptatt av å lage mat fra bunnen av, og å bruke mer tid på matlaging, og å spise mindre ferdigmat. Fra 2015 og fremover har det igjen vært mer innafor med ferdigmat, kanskje fordi det nå finnes matkasser og bedre ferdigretter, sier Spilling.

Les også: Foodora har fått en ny konkurrent

Opphav i USA

Akkurat som i etterkrigstiden, hvor vi elsket smaken av Amerika, så er det fortsatt fra «over dammen» vi får nye mattrender, ifølge Bahr Bugge.

– Det er tydelig at den matkulturelle opinionslederen er USA, alt av nye trender kommer derfra. Selve oppblomstringen til den nye nordiske matbølgen startet faktisk i USA. Det at amerikanske storaviser intervjuet nordiske kokker, gjorde at interessen for alt det nordiske plutselig økte, sier hun.