Ti ting du kanskje ikke visste om julegrøt

Tiden er inne for julegrøt - og interessante fakta.

1. I dag legger vi kanskje en smørklatt på risgrøten for smakens skyld, men før i tiden var smør og fett forbundet med luksus i en hard hverdag. Skulle en gjøre ekstra stas på det, ble det ofte lagt et stykke fin og fet fisk på risgrøten.

2. Desember er ikke overraskende den store grøtmåneden her til lands. Hele åtte av ti nordmenn spiser risgrøt én eller flere ganger i desember, men etter julaften har vi fått nok for da er det full stopp.

3. Julaften har tradisjonelt vært den store dagen for å spise julegrøt. Selv om det fortsatt er mange som spiser julegrøt på selve julaften, viste fjorårets Norstat-undersøkelse at nesten like mange spiser grøt på lille julaften.

4. Tradisjonen om å putte en skåldet mandel i julegrøten er utbredt - også blant de kongelige. Hos de tre nordiske kongefamiliene serveres det grøt på julaften formiddag - med mandel. Den som finner mandelen får en liten gave, akkurat som hos oss andre, heter det i en pressemelding fra Opplysningskontoret for Meieriprodukter.

5. Vi er for øvrig de eneste i Norden som putter mandel i grøten, ifølge Dagbladet.

6. Til tross for priskrig og godt utvalg av ferdiglaget grøt, skal julegrøten være hjemmelaget. Ifølge en undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI for Opplysningskontoret for meieriprodukter, spiser nemlig 67 prosent av de som spiser julegrøt den hjemmelagde varianten.

7. Den offisielle grøtdagen feires 23. oktober, ifølge Matprat.

8. Det finnes mange typer grøt, men akkurat risgrøten var like populært blant alle aldersgrupper - i hvert fall i 2009. Da kunne Horecanytt også melde at grøt var mest populært i Vestlandsfylkene, Trøndelag og Nord-Norge hvor mer enn halvparten av befolkningen spiste risgrøt mer enn en gang i måneden - eller mer.

9. I 2010 uttalte 69 prosent at de likte risengrynsgrøten best av alle grøtvariantene, skriver Horecanytt.

10. Allerede på 1800-tallet var det tradisjon for enkelte å sette grøt ut i fjøset slik at gårdsnissen kunne få seg en matbit, ifølge Store Norske Leksikon.