Til hovedinnhold

Derfor la økobonden om fra konvensjonelt til økologisk landbruk

22. september 2017Aktuelt
PASSER PÅ: Johan Persbråten (68), Oda Nøsset (25) og Isak Wergeland (14) ser til at sau og lam har det bra. Foto: Magnus Ross
PASSER PÅ: Johan Persbråten (68), Oda Nøsset (25) og Isak Wergeland (14) ser til at sau og lam har det bra. Foto: Magnus Ross
Magnus Ross (foto)
Magnus Ross (foto)

 Økobonde Johan Ludvig Persbråten (68) sverger til kortreist mat fra jord til bord.

Rett bak hoppbakken på Skui i Bærum ligger Persbråten gård. Et enkelt hus og fjøs i et skogholt ved Ramsåsen naturreservat, som fra avstand nesten går i ett med naturen og landskapet rundt.

BONDEN: Johan Persbråten (68) har vært bonde hele sitt liv og har sterke meninger om hvordan gård helst bør drives. I 2013 fikk han pris av naturvernforbundet for sin innsats med å holde kulturlandskapet i hevd. Han er også den siste bonden som utelukkende livnærer seg av landbruk i Bærum. Foto: Magnus Ross
BONDEN: Johan Persbråten (68) har vært bonde hele sitt liv og har sterke meninger om hvordan gård helst bør drives. I 2013 fikk han pris av naturvernforbundet for sin innsats med å holde kulturlandskapet i hevd. Han er også den siste bonden som utelukkende livnærer seg av landbruk i Bærum. Foto: Magnus Ross

- Vet du hvorfor det heter Ramsåsen, utbryter bonden Johan Ludvig Persbråten, som blant annet driver produksjon av lam-, sau- og storfekjøtt her på gården.

Han smiler lurt.

– Det vokser masse ramsløk i området som dyrene spiser, sier han og peker mot skogen og åsryggene rundt gården.

Dette gir, ifølge den noe aldrende men spreke bonden, en helt spesiell smak på kjøttet.

Han drev, som sin far, konvensjonelt gårdsbruk lenge, men Johan ble selv overbevist om fordelene med økologisk drift først for 15-16 år siden. Han så det selv, en slags naturlig seleksjon, på et jorde rett oppi lia. Han så at dyrene foretrakk å spise av gresset der det ikke var brukt kunstgjødsel.

– Da begynte jeg å tenke, forteller han.

Et steinkast fra plenen utenfor huset ligger store beiteområder der både kyr, hester og sau gresser. Klangen fra sauebjeller dras med i vindkastene.

– Jeg hadde jo lært litt om biodynamikk og forskjellig ideer rundt dette på landbruksskolen allerede i 1968, men da var det ikke særlig lønnsomt mimrer bonden, mens han skjærer opp tynne biter av et stort egenprodusert røyket fenalår.

Kortreist og lokalt

I 2013 var Persbråten med på et samarbeid med Slow Food Asker & Bærum, der kundene kunne kjøpe sitt eget, levende lam på våren, og følge det via GPS gjennom sommeren, frem til slakting på høsten.

Det ble et populært konsept som Persbråten tilbyr den dag i dag. Han merker at dette er noe folk synes er interessant og spennende.

Interessen for kortreist mat er økende i Norge, og mange ønsker å komme tettere innpå produksjonen av både maten og drikken vi kjøper. Siden 2010 har salget av lokalmat og –drikke fordoblet seg her i landet. I 2016 solgte denne typen varer for 4.8 milliarder kroner i Norge, ifølge Matmerk.no.

Oda Omholt (24) er utdannet naturforvalter og var engasjert i prosjektet med SlowFood Asker & Bærum i 2013. Hun er glad for den økende interessen for lokalt produsert mat.

– Det er kjempeflott og en åpenbar utvikling for et ønske om å komme bak kulissene, sier hun.

Hun mener lokal- og økologisk produksjon opprettholder tradisjoner og bygger på det som er mest naturlig.

– Dette er ikke bare en trend; det er måten vi har laget og dyrket mat på i tusenvis av år, påpeker hun.

I tillegg til miljøaspektet har Omholt mange andre grunner til å kjøpe direkte fra bonden.

– Du får mye mat i fryseren, større forståelse for matssystemet, og du blir flinkere til å lage mat. Og så er dette mat jeg veldig gjerne serverer til gjester, sier Omholt

Følg maten fra begynnelse til slutt

Kunder som kjøper et lam av fra Persbråten gård får tilbud om å være med på både slakt og parteringen av det. Lammeskinnet blir også ditt hvis du ønsker det. Det blir mye kjøtt så mange velger å gå sammen om å kjøpe et dyr og fordeler det etter partering.

Artikkelen fortsetter under bildet

DELER: Sau og storfe deler beiteområder og må også dele på det gode brødet som gårdshjelpen Isak (14) gir ut flere ganger i uka. Foto: Magnus Ross
DELER: Sau og storfe deler beiteområder og må også dele på det gode brødet som gårdshjelpen Isak (14) gir ut flere ganger i uka. Foto: Magnus Ross

For å minimere dyrenes stress under frakt, bruker bonden både et lokalt slakteri og et mobilt slakteri som kommer til gårdene i området. Kjøtt til eget bruk slakter han imidlertid selv.

– Jeg gjør alt selv her på gården, men slakting av dyr som skal ut til kunder må jeg overlate til andre på grunn av for dårlig vannkvalitet her, sier den erfarne gårdbrukeren.

Persbråten synes det er flott at byfolk som selv ikke har tilknytning til gård har lyst til å lære mer om det praktiske med gårdsdrift og arbeidet som ligger bak.

– Det er veldig moro synes jeg! Det er gøy å møte kundene og formidle litt kunnskap om hvordan maten vår faktisk blir produsert, sier han.

Fremtidsrettet engasjement

Persbråten sier han alltid har vært opptatt av å gi kunnskap videre. Han har i mange år samarbeidet med landbrukshøgskolen og veterinærhøgskolen, både gjennom å låne ut dyr og dele av egen erfaring.

– Det er noe av det viktigste for meg og mye av grunnen til at jeg fortsatt holder på. At landbruket videreføres. Det er det viktigste, gjentar han.

Ingunn Nøsset (25) er en av de som har lært mye av Johan. Hun er overbevist om fordelene med måten han driver på og har tatt med seg mye av det hun har lært av ham inn i sitt eget småbruk i Hønefoss.

– Det er dyrevelferd i verdensklasse det som gjøres her, sier hun og nikker anerkjennende mot mentoren sin.

Nøsset har hjulpet til på gården i tre år ved siden av studiene. Hun har sterke meninger om det hun mener er svært negative sider av konvensjonelt landbruk.

– Vi som sitter med hendene i jorda hver dag ser hvordan bruk av sprøytemidler påvirker mangfoldet i marka og naturen, sier hun.

Hun er også veldig kritisk til at det blir lagt opp til import av varer som vi kan dyrke selv her til lands. Hun mener det gjøres en for dårlig jobb for å sikre en selvstendig matproduksjon i landet.

– Det burde være en like viktig som forsvarsbudsjettet. Å sikre suverenitet på også dette området, sier Nøsset engasjert.

Idet Johan begynner å følge opp om rovdyrpolitikken, må Nøsset bryte inn.

– Begynner vi på dette nå blir vi sittende til i morgen tidlig. I hvert fall, utbryter hun lattermildt.

En industri i endring

Mariann Tveter (50) er en annen ildsjel som jobber for en større bevissthet rundt bærekraftighet i tilnærmingen til mat. Hun hadde 12 års erfaring fra dagligvarebransjen da hun fikk ideen om å starte nettsiden Heimkunnskap.no i 2016. Med denne vil hun dele kunnskap om mat og råvarer i sesong, for å bidra til en nedgang i matsvinnet.

Artikkelen fortsetter under bildet

FENALÅR: Persbråten er godt fornøyd med fenalårene som har blitt tørket og røkt. Han regner med å få rundt 360 kroner kiloet for det smakfulle kjøttet. Foto: Magnus Ross
FENALÅR: Persbråten er godt fornøyd med fenalårene som har blitt tørket og røkt. Han regner med å få rundt 360 kroner kiloet for det smakfulle kjøttet. Foto: Magnus Ross

Hun har god innsikt i dagligvareindustrien og er kritisk til hvordan bransjen har utviklet maler for hvordan maten skal se ut.

– Når vi produserer løk for at den skal passe inn i en strømpe, og må kaste halvparten, er det ikke bare demotiverende for bonden. Da tukler vi med naturen, sukker hun oppgitt.

I 2015 ble det kastet over 355 000 tonn spiselig mat i Norge, ifølge en rapport av ForMat. Matsvinnet fra husholdningene utgjør 13 prosent av forbruket, som betyr at hver åttende handlepose av matbudsjettet vårt havner rett i søpla.

Tveter jobber for at vi skal få større fokus på mat som er i sesong, og at folk skal gjøre innkjøpene sine basert på det, heller enn bare på hva vi har lyst på i dag.

– Jeg synes det er synd at vi ikke lenger vet noe særlig om verken råvaren eller tilberedningen av den, sier Tveten.

Hun peker på innovative bønder og deling av kunnskap som en måte å snu utviklingen.

– Det er alt for få som tenker på hva det er sesong for, men vi ser nå at det kommer en ny generasjon som har større bevissthet rundt dette, sier Tveter.

Fòr fra delikatesseforretningen

– Gå litt foran og vent og se nå, sier Johan Ludvig Persbråten idet han setter seg inn i en varebil sammen med gårdshjelpen Isak (14).

Brødbilen, som Johan kaller det, ruller sakte mot et jorde. I løpet av få minutter har kyr og sau kommet løpende. De samler seg foran gjerdet. I bilen ligger søppelsekker fulle av brød som Persbråten henter på Meny i Sandvika flere ganger i uken.

– Brødet blir kastet hvis ikke jeg henter det, forteller han mens han mumser på et av kaffebrødene som av og til er å finne i lasten.

Duskregnet har begynt å falle over de grønne jordene, mens skyene tetner til over Ramsåsen. Lange halser strekker seg ut fra gjerdet for å sikre seg en godbit fra søppelsekkene. Idet den siste tomme posen blir kastet inn i bilen, minner stemningen om de siste timene på et festivalområde, der alle går hver til sitt. Litt trist, men mest godt.

«Heimkunnskaps» 5 tips for å unngå å kaste mat:

- Spise sesongproduserte råvarer

- Få kunnskap om råvarer og tilberedning slik at vi bruker opp hele råvaren

- Være bevist på kjøp av råvarer. Ikke kjøp mer enn du har behov for

- Unødvendig emballasje hvor råvarer må tilpasse seg emballasjen (for eks løk)

- For store forpakninger av råvarer i forhold til husholdninger

Fakta:

lokalmat.no kan du søke i en liste for å finne lokalprodusenter i ditt område.

Korsvold Gård i Hvaler

Gårdsbutikken holder åpent på tirsdager fra 10.00 og 16.00.

Her kan du kjøpe økologiske grønnsaker og spælsau som gresser på områdene i nærmiljøet.

Amberslåtta Gård i Telemark

Bestill storfekjøtt direkte fra gårdens hjemmeside og avtal tid og sted for henting på strekningen fra Lillesand til Oslo.

Søndre Ruud Gård i Østfold

Driver dåhjortoppdrett og selger alt fra karbonader til hel og halv hjort.

Brattlia Økogård i Namdalen, Nord -Trønderlag

Selger badsturøykt kjøtt fra lam, skogsgris og kalv i småskala fra eget gårdsutsalg.

Publisert: 22.09.2017 kl. 12:43


pear
Vil du lagre favorittoppskriftene dine?
Lag deg en gratis konto
Godt.no eies av Schibsted.
Annonse

Dagens beste tilbud

Godts ukemeny

Siste i Aktuelt

Vet du ikke hva du vil lage?

Prøv middagsruletten

Kast mindre mat.

Bruk det du har

Hvordan var din opplevelse i dag?