Slik bruker du opp restene på nye måter

Lær deg disse smarte tipsene for å bruke opp restene – så kaster du mindre mat i samme slengen!

– Å redusere matsvinnet er en av de viktigste tingene vi kan gjøre på hjemmebane som direkte vil påvirke klimafotavtrykket vårt. Derfor mener jeg alle bør være med og være matreddere, sier Mette Nygård Havre til Godt.

Hun har skrevet boken «Spis opp maten» og styrer Instagramkontoen med samme navn. Nygård Havre mener at å være en matredder også er bra for lommeboken og tidsklemma. I tillegg synes hun restemat har fått et altfor dårlig rykte.

– Rester er jo så godt! Noe mat er bedre dagen etter det er laget, forteller hun.

Hun referer til lasagnen som får satt seg skikkelig over natten, og lapskausen som blir bedre og bedre når den står litt.

– Jeg prøver å være kreativ og det er som oftest fullt mulig å finne ut hva man skal lage av det man har igjen. Supper, gryter og gratenger er strålende å bruke rester i. Her gjelder det bare å ikke begrense seg selv, men tørre å blande litt smaker, sier hun.

– Mange med datoskrekk

Nygård Havre mener noe av det viktigste for å kaste mindre mat er å bruke sansene.

– Se, lukt og smak på maten og ikke heng deg opp i «best før» datoen. All mat som er merket med best før, kan som oftest spises etter dato, så lenge du oppbevarer maten kjølig nok. I Norge er det fortsatt mange med datoskrekk. De er redde for at maten skal smake dårlig rett etter dato og de er redde for å bli syke. Men i Norge er matsikkerheten så stor at om man bruker sansene, så kan man redusere matsvinnet mye på hjemmebane, forteller hun.

Catherine Signe Svindland, seniorrådgiver i seksjon for hygiene og drikkevann i Mattilsynet, mener det samme.

– Mat som lukter unormalt, smaker vondt eller er muggent bør man kaste. Dersom matvaren er merket med best før kan du spise den flere dager etter datoen, lukt og eventuelt smak først. Matvarer merket med siste forbruksdag, bør ikke spises etter dette, sier hun.

For å kaste minst mulig mat anbefaler seniorrådgiveren å planlegge matinnkjøpene slik at du ikke kjøper inn mer enn du trenger.

– Sjekk varene i kjøleskapet ditt slik at du bruker de varene med kortest holdbarhet først. Hvis du lager dobbel porsjon middag eller får middagsrester, må du passe på å kjøle ned disse hurtig ved for eksempel å sette kjelen i oppvaskkummen fylt med kalt vann og røre rundt. Prøv å spise restematen innen et par dager.

For å bruke opp restematen bruker Svindland for eksempel middagsrester i omelett eller pizza, modne pærer i smoothie, bananer lager hun banankjeks av og melkeprodukter som er gått ut på dato (men ikke lukter vondt) bruker hun i brød. Men det er noe mat hun minner om å være forsiktig med.

– Pasta og ris kan lett utvikle bakterier som produserer giftstoffer og gjør deg syk. Prøv heller å ikke lage for mye av disse til måltidet, sier hun.

Slik bruker du opp restene

Matredder Nygård Havre har mange gode tips til hvordan du kan bruke opp restene i stedet for å kaste dem. I tillegg til å ikke kjøpe inn mer mat enn du trenger og legge inn en restemiddag eller to i uken, har Nygård Havre disse tipsene:

• Ikke kast slappe rotgrønnsaker

– Slappe gulrøtter, salat eller andre rotgrønnsaker kan legges i en skål med kaldt vann i kjøleskapet. Dagen etter er grønnsakene fine og friske igjen.

• Bruk brune bananer til bakst

– Lag bananboller, da trenger du kun to ingredienser, bananer og havregryn. Det er godt å ha i litt kanel og rosiner også.

• Frys ned

– Kjip frukt er topp å fryse ned og lage smoothie av.

• Bruk brødet på nye måter

– Ifølge tall fra Matvett.no kaster hver av oss i snitt mer enn ni kilo brød i året. Brød mener jeg er noe av det enkleste å redusere svinnet på. Du kan lage brødpudding, brødkrutonger, ostesmørbrød, arme riddere og mer. Eller brødrasp til toppen av gratenger.

• Urteplanter i olje

– Har du krydderplanter som begynner å bli litt slappe eller som må reddes før ferie? Del dem opp, legg dem i et isbitbrett med rapsolje. Da har du frosne biter til neste gang du skal lage en sauser eller gryte.

• Frys ned tomatsausen

– Rester av tomatpuré eller knuste tomater kan også fryses, og brukes neste gang du skal lage pizza eller pasta. Du kan bruke isbitbrett til det også.

• Frys ned meieriprodukter

– Meierivarer kan fryses og tas ut igjen ved anledninger til matlaging. Isbitbrettet funker fint her også. Hos oss kaller vi det matredderbrettet – det er så mye som er supert å fryse ned i isbitbrettet!

• Bruk melk, fløte eller rømme i vaffelrøre

– Har melken, fløten eller rømmen stått for lenge i kjøleskapet så ikke kast den om den har blitt litt sur. Hell den i vaffelrøren. Vaflene blir da ekstra luftige og smaker supergodt!

• Husk at bladene på blomkålen og brokkolien kan spises

– Mange tar dem av og bare kaster dem. Legg dem heller på et bakebrett. Hell over olje, salt og pepper og sett i ovnen på 160 grader i noen minutter. Da blir de nesten som chips og er veldig gode på toppen av en suppe. Mye av skallet og skrellet som vi kaster, som gulrot- og potetskall kan man også enkelt lage chips av hjemme. Bare vask det godt først, så legger du det på et bakebrett med olje, salt og pepper. Det er supergodt!

• Ikke kast tacolefsene

– Mange sliter ofte med at de har åpnet en pakke med tacolefser, men så blir ikke alle spist opp. Så blir de liggende og plutselig er de tørre. Ikke kast dem! Del dem opp i trekanter eller avlange biter. Legg dem på et bakebrett, ta godt med olje på, strø over, salt, pepper, paprikakrydder og gjerne litt chilikrydder. Sett dem inn i ovnen på 180 grader og la dem stå til de har fått litt farge. Da lager du dine egne tortillachips. Supergodt om du dypper dem i en hjemmelaget salsa – gjerne med bruk av slappe tomater som du har reddet!

Vil du lese mer? Du finner alle våre artikler her!