Derfor skal du ikke oppbevare mat i bæreposer

Har du noen gang smelt et brød i en bærepose for at det ikke skal bli tørt, eller kanskje lagt uinnpakkede epler rett i posen for å minske plastforbruket? Da bør du kanskje revurdere valgene dine.

Har du lagt merke til at det står, med liten skrift, på en del bæreposer at du ikke skal oppbevare uemballert mat i dem?

Selv la jeg merke til det etter en tur på min lokale Rema 1000, og ble nysgjerrig på hvorfor man ikke skal gjøre det – og hvorfor det står at det har å gjøre med at posen er resirkulert.

Jeg har selv syndet, og lagt uemballerte brød i bæreposer i mangel på de gjennomsiktige brødposene, og tenkt at det går helt fint. En kollega delte også at hun fort kan slenge uemballert frukt og grønt i bæreposer for å unngå å bruke mer plast enn nødvendig.

Som tidligere, da jeg lurte på hva som var ståa med femsekundersregelen, eller da jeg endte opp med i diskutere meningen med «bleia» i laksepakken, tok jeg kontakt med noen som vet mer enn meg:

Jeg sendte av gårde en mail til Mattilsynet for å finne ut hvorfor uemballert mat i bærepose er «fy-fy», som det heter, og fikk svar av Julie Tesdal Håland.

Hun er seniorrådgiver i Seksjon kjemisk mattrygghet i Mattilsynet, og forteller at materialer som skal være i kontakt med mat, må være egnet for denne bruken.

– Resirkulert plast kan inneholde forurensninger fra den innsamlede plasten. Plast som skal i kontakt med mat kan bestå av resirkulert plast, men det stilles strenge krav til prosessene ved slik resirkulering for å unngå forurensning.

Må merkes

Hun påpeker at materialer og gjenstander som skal i kontakt med mat, merkes med at det er ment for kontakt med mat – med mindre produktene åpenbart er laget for å ha kontakt med mat, som en kaffekopp eller en kaffetrakter.

– Der bruken ikke klart fremgår av produktet selv, er det derfor viktig at forbruker sjekker om materialet eller gjenstanden er merket med at det kan brukes i kontakt med mat. Generelt råder vi til å ikke bruke bæreposer i direkte kontakt med mat, med mindre slik bruk fremgår av merkingen.

Hun fortsetter:

– Noen produsenter eller butikker velger for sikkerhets skyld å merke bæreposene med at de ikke skal brukes i kontakt med mat. Denne typen merking er frivillig, og vurderingen bak slik merking må eventuelt produsenten eller Rema 1000 svare på, sier Håland.

Rema 1000 forklarer til Godt.no at deres bæreposer består av 80 prosent resirkulert plast og derfor ikke er egnet til å oppbevare uemballerte næringsmidler.

– Skal plast være i direkte kontakt med mat så må emballasjen være produsert og godkjent for den bruken. Når plasten er resirkulert vet vi ikke hva den er brukt på tidligere, og dermed er den ikke egnet til oppbevaring av uemballert mat, sier Hege S. Rognlien, leder for kommunikasjon i Rema 1000.

Ifølge en rapport fra Handelens miljøfond blir det stadig vanligere med resirkulert plast i bæreposer og en overvekt av dagligvarekjedene har i dag 80 prosent resirkulert plast i sine poser.

– Våre poser har tidligere hatt denne typen merking. Uvisst av hvilken grunn har merkingen falt bort, men vi vil nå sørge for å få den inn igjen, sier Kine Søyland, kommunikasjonssjef i Norgesgruppen.

Norgesgruppen eier dagligvarekjedene Kiwi, Meny, Joker, Spar og Nærbutikken.

Flere typer forurensing

– Hva menes med at de gjenvunne posene kan inneholde forurensninger fra den innsamlede plasten? Betyr det at bæreposene kan inneholde bakterier? Spør jeg Håland i Mattilsynet.

– Det er flere typer forurensninger det er snakk om. Det kan være mikrobiologisk, men mest sannsynlig vil det være såpass høye temperaturer i resirkuleringsprosessene at det ikke vil være et problem.

Håland forklarer at bruken av bæreposer hos forbruker kan være en kilde til forurensning – for eksempel hvis man har oppbevart aviser i dem, så kan avsmitting fra trykkfarger være et eksempel på en forurensning.

– Det kommer også an på hvilken type plast som er innhentet og brukt i resirkuleringen. Det er strenge krav til hvilke stoffer plast som skal være i kontakt med mat kan inneholde, og hvor mye de kan avgis over i maten.

Plastemballasje som ikke er ment å komme i kontakt med mat kan inneholde tilsetningsstoffer som ikke er lov i plast som skal i kontakt med mat.

– Hvis den innsamlede plasten inneholder stor andel av slik plast, kan disse stoffene utgjøre en forurensning.

Så det kan med andre ord være greit å heller legge brødet under et kjøkkenhåndkle eller i en brødpose neste gang.