Fra boller til aioli: Heimkunnskap gjennom tidene
Kjært fag har mange navn: Skolekjøkken, husstell, heimkunnskap og nå, mat og helse. Gjennom årene har faget endret seg i takt med samfunnet.
– Hva slags fisk er dette? Camilla Stang (47) holder en hel flerkilos fisk.
Elevene sitter som tente lys i grønne forklær i en ring rundt bordet. Det tar kort tid før flere hender fyker i været.
– Er det en torsk? spør en.
– Det er en sei, svarer en annen.
Skoleferien har nettopp begynt, men for dagens 27 elever er det sommerskole som gjelder. Naturfaget Smak! har samlet elever fra 5.–6. trinn fra forskjellige skoler i Oslo, hvor en dag på Geitmyra matkultursenter på Lindern er en del av faget og høydepunktet for mange.
På kjøkkenet følger Stang opp med spørsmål om hva som kjennetegner en sei før hun videre forteller om hva som truer fisken i havet. Hun er kokk og lærer ved Geitmyra og har undervist både elever og barnehagebarn helt ned til 3-årsalderen. Her får barna være kokkene.
De følger spent med mens læreren fjerner skinnet fra fisken som de etter hvert skal lage fiskepinner av. Fiskehodet skal også kokes og en heldig elev blir trukket ut og skal få spise øyet på slutten av dagen. Hvis de vil.
– Vi merker at de etter hvert tør mer, både når det gjelder smaking og matlaging, forteller Stang og fortsetter:
– Jeg er opptatt av at de skal vite hvor maten kommer fra. Bruker vi for eksempel mel, så snakker vi om korn. Jeg prøver å få dem til å henge med, ikke bare snakke over hodene på dem.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Allerede i 1890 ble landets første skolekjøkken opprettet i Sandefjord. I spissen for nyvinningen sto legefruen Dorothea Christensen. På sine utenlandsreiser hadde hun lagt merke til at husstell og matlaging lå på et høyere nivå enn i Norge. Hun fikk innredet et undervisningskjøkken i kjelleretasjen til Sandefjords folkeskole. Margrethe Ebbesen stod for undervisningen og ble på denne måten Norges første skolekjøkkenlærerinne.
Det var derimot lærerinne Helga Helgesen som regnes som skolekjøkkenundervisningens grunnlegger i Norge. Takket være hennes innsats ble det opprettet skolekjøkkener i by etter by. For det jentene trengte aller mest for å kunne bygge et hjem, det lærte de ikke i folkeskolen, står det boken Skolekjøkkensaken i Norge publisert i 1941.
De fleste skolekjøkkenene som ble innredet på den tiden var basert på private midler. Foregangskvinnene for skolekjøkkenundervisningen møtte også på andre utfordringer, som mangel på egnede lærebøker. Kokebøker den gangen var utelukkende matstellbøker.
En mer kjent pioner er husstellæreren Ingrid Espelid Hovig (92) som gjennom Fjernsynskjøkkenet på NRK viste at fisk var sunt og godt. Matformidling fikk et ansikt.
Hele Norges matmor lærte oss ikke bare de helt grunnleggende prinsippene ved matlaging og fremmet norske mattradisjoner, men hun ufarliggjorde også utenlandsk mat. I 1971 presenterte hun for eksempel den da eksotiske pizzaen enkelt og greit som «noe man kunne bruke gulosten til». Med sine enkle og folkelige oppskrifter viste Hovig, som selv ikke er utdannet kokk, at alle kan lage mat.
Det hele startet på Statens Lærerinneskole for husstell på Stabekk i Bærum hvor Hovig tok utdannelsen på 50-tallet. Husstellærerhøgskolen ble etablert i 1909 og rekrutterte lærere til både husmorskolene og skolekjøkkenundervisningen i folkeskolen. Fra 1936 var det obligatorisk husstellopplæring for jenter i folkeskolen i byene.
Mønsterplanen fra 1957 understreket videre at det var husmoren som hadde ansvar for hjemmet, noe som også skulle gjenspeiles i skolens vektlegging av fag. Gutter og jenter fikk ulik undervisning: I syvende klasse var det tre timer matlaging for jentene, mens guttene hadde andre fag som matematikk eller naturfag. Men med folkeskoleloven av 1959 ble heimkunnskap, som omfattet husstell, obligatorisk for både jenter og gutter.
Pensjonert lærer, Inger Hoftstad Selnæs (79), jobbet ved barneskolen Åsveien skole i Trondheim i 47 år. Etter at hun tok utdanningen på Statens lærerskole i husstell i Os i Bergen på begynnelsen av 60-tallet, underviste hun i heimkunnskap frem til 2005.
– Det jeg husker best var at det var et veldig takknemlig fag å ha. Alle likte det og var veldig motiverte; resultatet kom fort og det var noe å spise, mimrer hun.
Det gikk gjerne i retter som var populære og aktuelle på den tiden – noe som elevene hadde lyst til å lage hjemme. Samtidig var viktigheten av ernæring og hygiene i fokus.
– Da jeg selv gikk på skolen lagde vi blodpannekaker på kjøkkenet, det har jeg aldri laget siden, sier Selnæs i dag.
I begynnelsen hadde de skolekjøkken en hel dag én gang i uken. De var delt opp i halve klasser, så heimkunnskap var på timeplanen annenhver uke for hver elev. På slutten av karrieren hennes var det lagt opp kun 2–3 timer med heimkunnskap, men elevene var fortsatt like ivrige både sosialt og rent faglig.
– Før i tiden lagde vi full middag med flere retter på skolekjøkkenet. Etter hvert som det ble mindre tid ble det enklere retter, men vi lagde alltid mat fra bunnen av. Og bakte vi brød fikk de ta det med hjem, forteller hun.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Hun husker at noen skoler kun hadde teori til slutt.
– Det har vært en utvikling av faget, og en tilbakegang de siste årene. Med både mindre tildeling av timer og pengeressurser blir det naturligvis færre muligheter til å gjøre faget interessant. Det heller mer og mer over til det teoretiske, men for forståelsen og motivasjonen er det praktiske mye viktigere.
Den pensjonerte læreren synes det er synd at det er viet så lite tid til faget i dag. Hun nøler ikke når hun får spørsmål om hvor viktig det er å ha heimkunnskap på skolen.
– Kjempeviktig! For mange så var det den eneste innføringen i husstell de fikk; et slags grunnlag som de kunne bygge videre på, sier Selnæs.
På ungdomsskolen Abildsø i Oslo har Ingunn Eriksen (36) undervist i mat og helse for 9. trinn i syv år. Hun bekrefter at det er mer teori enn praksis i dagens mat og helsefag.
– Nå er faget mer rettet mot samfunnet og verden. Tidligere var det hjemmet med fokus på husstell, forklarer ungdomsskolelæreren.
Det er fortsatt to undervisningstimer i uken, men det er ikke hver gang de er på kjøkkenet. Med Kunnskapsløftet er det lettere å nå ut med teoritimer.
Heimkunnskap ble endret til mat og helse i 2006, og områdene «hjemmets gjøremål», «barn og familier» og «hygiene og renhold» ble tatt ut av det nye faget. Nå er det delt i tre deler: «Mat og forbruk», «mat og livsstil» og «mat og kultur». Faget tar for seg alt fra bærekraftig utvikling til matindustrien. Samtidig som elevene lærer om norsk matkultur- og historie, blir de også kjent med andre matkulturer, samt hva som bidrar til å skape matkultur de forskjellige stedene i verden.
– Fokuset på næringsstoffer har alltid vært der, men er enda viktigere nå. Vi vil at de skal lære å lage sunn mat fra bunnen av til rimelig tid, slik at det kan bli en del av deres hverdag senere. Faget skal også skape matlyst og inspirere, ikke minst gi elevene selvtillit på kjøkkenet.
– Noen elever forstår ikke hvorfor de må ha faget når de bare kan kjøpe ferdigmat. Da prøver vi å formidle hva som er i maten og hvor maten kommer fra.
Dagens elever har imidlertid mye kunnskap om ernæring, forteller Eriksen. Mange er aktive og driver med idrett.
– Det er veldig mye informasjon om kosthold og helse fra mange ulike kanaler i dagens samfunn. Da er det kjekt med faget for å kunne korrigere eventuelle misoppfatninger, sier hun og fortsetter:
– Jeg mener mat og helsefaget er veldig viktig, både samfunnsmessig og helseaspektet. Denne generasjonen lever kanskje kortere på grunn av livsstilssykdommer, og da er det viktig å ha fokus på hva mat gjør med kroppen og at helse er en grunnstein for å fungere godt som menneske. Det gjør at det ligger innarbeidet når de tar egne valg i fremtiden.
Sushi, texmex eller italiensk bondekost. Det meste lages på skolekjøkkenet nå, også tradisjonell norsk mat for å kjenne historien og ta vare på tradisjoner. Og med begrenset tid på skolekjøkkenet lærer elevene også å være effektive.
– De skal vite hva man skal lage når; mens potetene koker kan de lage kjøttkaker eller brun saus for eksempel.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Tilbake på kjøkkenet på Geitmyra er det flere elever som ikke får nok av mat og helse på skolen. Dette er nemlig ikke første gangen Hilde Margrethe Holtskog (11) deltar på matkurs her.
Hun står og pisker eggeplommer, sennep og olje som skal bli til majones og deretter aioli, mens Mohammed Dahir (11) forsiktig heller i mer olje i en tynn stråle.
– Jeg lager middag hver eneste dag sammen med faren min. I et halvt år har jeg også gått på matkurs hos farmor, sier hun.
På nabobordet kutter Jenny Dorothea Knudtzon (11) rødbeter for første gang. Anton Philippenko (10) har ansvar for å steke fiskepinnene.
– Jeg liker best hjemmelaget mat fordi da kan jeg velge hvor mye jeg vil ha. Hjemme pleier jeg å lage grønnsaker med dipp, fisk i form eller brownie, forteller 10-åringen som forteller at mat og helse er hans favorittfag på skolen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Grønnsakene er satt i ovnen, fiskepinnene er stekt og majonesen er smakt til med både hvitløk, salt og pepper. Det gjenstår bare å rydde, vaske og dekke på bordet. Mens grønnsakene steker kan barna plukke grønnsaker fra skolehagen til måltidet.
Glem grønnsaker i plast og vakuumpakkede kjøttfileter. Her kan barna se på høns og smake på urter rett fra bedet. Noen får også være med å se på når høna blir slaktet.
– Det er lettere å skjønne ved at de får ta på, kjenne og lukte. Da blir det ikke bare ord, sier lærer Camilla Stang.
– Vi merker utviklingen etter kort tid her. Mange stoler ikke på seg selv og spør mange ganger, men etter hvert blir de tøffere og får selvtillit. Noen vil ikke dra hjem når undervisningen er over.
Kilder: Boken Skolekjøkkensaken i Norge (1941), Store norske leksikon, NRK, Wikipedia.
